Salmenes bok 106:14
De var grådige i ørkenen og satte Gud på prøve i ødemarken.
De var grådige i ørkenen og satte Gud på prøve i ødemarken.
Men de ga etter for sine lyster i overmål i ørkenen og fristet Gud i ødemarken.
De ble grådige i ørkenen og satte Gud på prøve i ødemarken.
De lot seg rive av begjær i ørkenen og satte Gud på prøve i ødemarken.
De ble lystne i ørkenen, de fristet Gud i ødemarken.
Men de ga seg hen til begjær i ørkenen, og fristet Gud på hedeslettene.
Men de begjærte overmåte i ørkenen og fristet Gud der.
De ble grådige i ørkenen, og satte Gud på prøve i det øde landet.
De ble begjærlige i ørkenen og satte Gud på prøve i ødemarken.
De lot seg friste av sine lyster i ørkenen og satte Gud på prøve i ødemarken.
I stedet hengte de seg altfor sterkt til lyst i ørkenen og satte Gud på prøve i ødemarken.
De lot seg friste av sine lyster i ørkenen og satte Gud på prøve i ødemarken.
De ga etter for lysten i ørkenen og satte Gud på prøve i ødemarken.
In the wilderness, they craved intensely and tested God in the wasteland.
De ga seg til å begjære sterkt i ørkenen og fristet Gud i ødemarken.
Men de fik stor Begjærlighed i Ørken, og fristede Gud paa det øde (Sted).
But lusted exceedingly in the wilderness, and tempted God in the desert.
I stedet begjærte de sterkt i ørkenen og satte Gud på prøve i ødemarken.
But lusted exceedingly in the wilderness, and tempted God in the desert.
But lusted exceedingly in the wilderness, and tempted God in the desert.
men ga etter for sine lyster i ørkenen, og satte Gud på prøve i ødemarken.
De ble grådige i ødemarken og satte Gud på prøve i ørkenen.
De ga etter for sine onde begjær i ørkenen, og satte Gud på prøve i tørre land.
But lusted exceedingly in the wilderness, And tempted God in the desert.
But lusted exceedingly in the wilderness, and tempted God in the desert.
A lust came vpo them in the wildernesse, so that they tempted God in the deserte.
But lusted with concupiscence in the wildernes, and tempted God in the desert.
And they were taken with a great lust in the wyldernesse: and they tempted God in the desert.
But lusted exceedingly in the wilderness, and tempted God in the desert.
But gave in to craving in the desert, And tested God in the wasteland.
And they lust greatly in a wilderness, And try God in a desert.
But lusted exceedingly in the wilderness, And tempted God in the desert.
They gave way to their evil desires in the waste land, and put God to the test in the dry places.
but gave in to craving in the desert, and tested God in the wasteland.
In the wilderness they had an insatiable craving for meat; they challenged God in the wastelands.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Likevel fortsatte de å synde mot ham, og gjorde opprør mot Den Høyeste i ørkenen.
18De fristet Gud i sitt hjerte ved å kreve mat for sine lyster.
19Ja, de talte mot Gud; de sa: Kan Gud dekke bord i ørkenen?
40Hvor ofte gjorde de opprør mot ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken!
41De vendte seg igjen og igjen og fristet Gud, og egget Israels Hellighet.
15Så ga han dem det de ba om, men sendte kraftløshet i deres sjel.
16De misunte Moses i leiren, og Aaron, Herrens hellige.
56Men de fristet og gjorde opprør mot Den Høyeste Gud, og holdt ikke hans vitnesbyrd;
29Da åt de og ble overmette, for han ga dem det de ønsket seg.
30De var ennå ikke blitt kvitt begjæret; maten var fortsatt i deres munn,
31da Guds vrede reiste seg mot dem og slo ned de feteste blant dem, og felte Israels unge menn.
32For alt dette syndet de fortsatt, og trodde ikke på hans underfulle gjerninger.
24Likevel foraktet de det herlige landet, de trodde ikke på hans ord,
25men klaget i teltene sine og hørte ikke på Herrens røst.
26Derfor sverget han at han ville felle dem i ørkenen,
5Men de fleste av dem mislikte Gud, for de ble slått ned i ørkenen.
6Nå skjedde dette som eksempler for oss, for at vi ikke skal lengte etter det onde, slik de gjorde.
13Men de glemte raskt hans gjerninger og ventet ikke på hans råd.
22fordi alle de menn som har sett min herlighet og mine tegn som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, latterliggjorde meg disse ti ganger og ikke hørte på min røst,
16Dere skal ikke friste Herren deres Gud, slik dere gjorde ved Massa.
8forherd ikke deres hjerter, som ved oppvigleriet, som på prøvelsens dag i ørkenen,
9da deres fedre prøvde meg ved å sette meg på prøve, og så mine gjerninger i førti år.
29Så vakte de hans harme med sine handlinger, og en pest brøt ut blant dem.
5Sultne og tørste, deres sjel svekket i dem.
32De vakte også vrede ved Meribas vann, så det gikk ille med Moses for deres skyld.
33For de gjorde opprør mot hans ånd, og han talte overilet med sine lepper.
22Og ved Tabera, og ved Massa, og ved Kibrot-Hattava gjorde dere Herren sint.
17Og med hvem var han misfornøyd i førti år? Var det ikke de som syndet, hvis kropper falt i ørkenen?
9Da deres fedre fristet meg, satt meg på prøve, selv om de så mine gjerninger.
9La oss heller ikke prøve Herren, slik noen av dem gjorde, og ble drept av slangene.
34Stedet ble kalt Kibrot-Hattaava, fordi de der begravde folkene som hadde begjært.
2Og hele menigheten av Israels barn murret mot Moses og mot Aron i ørkenen.
3Israels barn sa til dem: «Om vi bare hadde dødd for Herrens hånd i landet Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og spiste oss mette på brød! For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å drepe hele menigheten med sult.»
18Ja, selv da de hadde laget seg en støpt kalv og sa: Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt, og de gjorde store provokasjoner,
14fordi dere trådte imot mitt ord i Sins ørken under folkets strid, da dere skulle hellige meg ved vannet for deres øyne. (Dette er Meriba-vannet i Kadesj i Sins ørken.)
5Folk talte mot Gud og mot Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? For her er det ikke brød og ikke vann; og vi avskyr dette usle brødet.
18I omtrent førti år tok han vare på dem i ørkenen.
16De vakte hans sjalusi med fremmede guder; med avskyeligheter vekket de hans vrede.
7Husk, og glem ikke, hvordan du har gjort Herren din Gud vred i ørkenen: Fra den dag du dro ut av Egyptens land til dere kom til dette stedet, har dere vært gjenstridige mot Herren.
8Også i Horeb gjorde dere Herren sint, og Herren ble vred på dere for å utslette dere.
19De laget en kalv ved Horeb og tilbad en støpt statue.
4Den blandede folkemassen blant dem begynte å begjære sterkt, og Israels barn gråt igjen og sa: Hvem skal gi oss kjøtt å spise?
43Mange ganger reddet han dem, men de var trassige i sine planer og ble ydmyket i sin skyld.
16«Fordi Herren ikke var i stand til å føre dette folket inn i landet han sverget å gi dem, har han drept dem i ørkenen.»
16som mettet deg med manna i ørkenen, noe dine fedre ikke kjente, for å ydmyke deg og for å prøve deg, for til sist å gjøre godt mot deg,
7Våre fedre skjønte ikke dine under i Egypt; de husket ikke din store miskunn, men gjorde opprør ved havet, ved Rødehavet.
39De ble skitnet til av sine gjerninger og opptredde utuktig med sine handlinger.
26Likevel ville dere ikke gå opp, men trosset Herrens, deres Guds, befaling.
6De sa heller ikke: Hvor er Herren, som førte oss ut av landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land av ødemarker og avgrunner, gjennom et land av tørke og dødsskygge, gjennom et land ingen reiste gjennom eller bodde i?
15Du ga dem brød fra himmelen når de var sultne, og vann fra klippen når de var tørste, og sa at de skulle dra inn og ta landet som du hadde sverget å gi dem.