Salmenes bok 80:9
Du gjorde plass for den, den tok dype røtter og fylte landet.
Du gjorde plass for den, den tok dype røtter og fylte landet.
Du ryddet plass for det, du lot det slå dype røtter, og det fylte landet.
En vinranke førte du ut fra Egypt; du drev folkeslag bort og plantet den.
En vinranke førte du ut fra Egypt; du drev folkeslag bort og plantet den.
Du førte en vinstokk ut fra Egypt og drev ut nasjoner før du plantet den.
Du gjorde plass for den, og den slo dype røtter og fylte landet.
Du har forberedt plass for den, og fått den til å ta dype røtter, og den fylte landet.
Du førte en vinstokk ut av Egypt, du drev folkeslagene bort og plantet den.
Du tok en vinstokk fra Egypt, drev ut folkene og plantet den.
Du gjorde plass for den, fikk den til å slå dype røtter, og den fylte landet.
Du gjorde plass for den og lot den få dype røtter, slik at den fylte landet.
Du gjorde plass for den, fikk den til å slå dype røtter, og den fylte landet.
Du har tatt en vinranke fra Egypt, du har drevet ut folkeslag og plantet den.
You brought a vine out of Egypt; you drove out the nations and planted it.
Du førte en vintre fra Egypt. Du drev ut folkeslag og plantet den.
Du førte et Viintræ af Ægypten, du uddrev Hedningerne og plantede det.
Thou preparedst room before it, and didst cause it to take deep root, and it filled the land.
Du gjorde plass for den, og lot den slå dype røtter, så den fylte landet.
You prepared room before it, and caused it to take deep root, and it filled the land.
Thou preparedst room before it, and didst cause it to take deep root, and it filled the land.
Du ryddet jorden for den, den slo dype røtter og fylte landet.
Du forberedte jorden for den, og den tok dype røtter og fylte landet.
Du gjorde klar en plass for den, så den kunne slå dype røtter, og den strakte sine grener ut over hele landet.
Thou preparedst [room] before it, And it took deep root, and filled the land.
Thou preparedst{H8765)} room before it, and didst cause it to take deep root{H8686)}, and it filled{H8762)} the land.
Thou maydest rowme for it, & caused it to take rote, so yt it fylled the lode.
Thou madest roume for it, and didest cause it to take roote, and it filled the land.
Thou madst roome before it: thou causedst it to take roote, and it hath filled the lande.
Thou preparedst [room] before it, and didst cause it to take deep root, and it filled the land.
You cleared the ground for it. It took deep root, and filled the land.
Thou hast looked before it, and dost root it, And it filleth the land,
Thou preparedst [room] before it, And it took deep root, and filled the land.
You made ready a place for it, so that it might take deep root, and it sent out its branches over all the land.
You cleared the ground for it. It took deep root, and filled the land.
You cleared the ground for it; it took root, and filled the land.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Du tok en vinstokk fra Egypt, drev ut folkeslag, og plantet den.
13Skogens villsvin ødelegger den, og markens viltdyr beiter på den.
14Vend tilbake, vi ber deg, hærskarenes Gud; se ned fra himmelen, og se til denne vintreet.
15Trærne som din høyre hånd plantet, og grenen du gjør sterk for deg selv.
4Den brøt av det høyeste skuddet av de unge kvistene og førte det til et handelsland; den satte det i en kjøpmannsby.
5Den tok også av landets frø og plantet det i fruktbar jord; den plasserte det ved mange vann; den satte det som et piletre.
6Og det vokste og ble til en bred vinranke av lav vekst, hvor grenene vendte mot den, og røttene var under den. Så den ble en vinranke som skjøt ut greiner og skudd.
7Det var også en annen stor ørn med store vinger og mange fjær, og se, denne vinranken bøyde sine røtter mot den og skjøt sine grener mot den fra plantestedet, for at den skulle vanne den.
8Den var plantet i god jord ved mange vann for at den skulle bære grener, bære frukt og bli en vakker vinranke.
9Si: Så sier Herren Gud: Skal den ha fremgang? Skal han ikke dra opp røttene og kutte av frukten, så den visner; slik at alle dens nye skudd visner? Ikke ved en sterk arm eller mange folk kan den bli hevet opp fra sine røtter.
10Fjellene ble dekket av dens skygge, og grenene var som Guds sedertrær.
11Den skjøt sine greiner ut mot havet, og sine skudd mot elven.
2Du drev ut folkeslag med din hånd, men dem plantet du. Du plaget folkene, men dem bredte du ut.
17Du vil føre dem inn, og plante dem på ditt arvs fjell, stedet, Herre, som du har gjort klart for å bo i, din helligdom, Herre, som dine hender har grunnlagt.
1La meg synge en sang for min kjære om hans vingård. Min kjære hadde en vingård på en svært fruktbar høyde.
2Han gravde den opp, fjernet steinene og plantet den med de edleste vinstokkene, bygde et vakttårn i midten og hogde ut en vinpresse der. Han håpet den skulle gi druer, men den ga villdruer.
2Du har plantet dem, ja, de har slått rot; de vokser, ja, de bærer frukt: du er nær i deres munn, men langt fra deres hjerte.
16Herrens trær mettes, Libanons sedrer, som han har plantet.
22Så sier Herren Gud: Også jeg skal ta toppen av sedertreet, og jeg skal plante det. Jeg skal bryte av det høyeste av de unge knoppene, og jeg skal plante det på et høyt og stolt fjell.
23På Israels høye fjell vil jeg plante det, og det skal få greiner og bære frukt og bli en vakker seder: og under den skal alle slags vingede fugler bo; i skyggen av grenene skal de bo.
8Om roten i jorden blir gammel og stammen dør i bakken;
9Så vil det spire ved lukten av vann, og sette grener som en plante.
4Vannet nærte den, dypet gjorde den stor: elvene rant omkring plantingen, og den sendte ut sine kanaler til alle markens trær.
5Derfor var dens vekst høyere enn alle markens trær; og dens grener ble mange og lange på grunn av mye vann da den vokste fram.
6Alle himmelens fugler bygde rede i dens grener, og under dens greiner fødte alle markens dyr sine unger; og under dens skygge bodde alle store nasjoner.
7Den var vakker i sin storhet, lengden av dens grener; for dens rot var ved mye vann.
10For du har glemt frelsens Gud og ikke husket styrkens klippe; derfor planter du vakre planter og setter dem om med fremmede skudd.
11På plantingsdagen setter du en hev omkring, og om morgenen får du frøet til å blomstre; men høsten forsvinner på sorgens og lidelsens dag.
6Som daler brer de seg ut, som hager ved elvebredden, som almetrær plantet av Herren, som sedertre ved vannene.
6I kommende dager skal Jakob slå rot; Israel skal blomstre og gro, og de skal fylle verden med frukt.
9Du besøker jorden og gir den rikelig med vann; du gjør den meget rik. Guds bekk er full av vann. Du sørger for kornet når du slik forbereder jorden.
10Du vanner dens furer rikelig, du jevner jordskollene, du mykner den med lignende drypp; du velsigner dens grøde.
9Jeg gjorde den vakker med mengden av dens grener, slik at alle trærne i Eden, i Guds hage, misunte den.
21Og likevel plantet jeg deg som en edel vinstokk, en helt rett sæd: hvordan har du blitt en vill og fremmed vinstokk for meg?
12Så sa trærne til vintreet: 'Kom du og regjer over oss.'
37og så åkrer og plante vingårder, og får en rik avling.
14Han hugger trær, tar en einer og en eik, styrker seg med et tre fra skogen; han planter et furutre, og regnet lar det vokse.
8Og Herren Gud plantet en hage mot øst, i Eden; og der satte han mannen som han hadde formet.
15Jeg vil plante dem i deres land, og de skal aldri mer rykkes opp fra landet jeg har gitt dem, sier Herren din Gud.
10På vinstokken var det tre grener, og den knoppet seg, blomstrene sprang ut, og klasene modnet til druer.
11Den hadde sterke stenger til herskerstaver, og dens høyde nådde opp mellom de tette grenene, og den ble sett i sin høyde med mengden av sine grener.
5For før innhøstingen, når blomstringen er over og blomsten blir til en modnende drue, vil han skjære av kvistene med beskjæringskniver, og de spredte grenene skal han fjerne og hugge ned.
11hus fulle av alle gode ting som du ikke har fylt, uthogde sisterner som du ikke har hugget ut, vingårder og olivenlunder som du ikke har plantet, da skal du ete og bli mett.
13Jeg ga dere et land dere ikke har slitt for, og byer dere ikke har bygd, og dere bor i dem; og dere spiser av vingårder og olivenhager dere ikke har plantet.
9Og jeg vil gi mitt folk Israel et sted og plante dem, så de kan bo i sitt eget sted og ikke bli flyttet mer; og urettens barn skal ikke ødelegge dem mer, som i begynnelsen.
11Treet vokste og ble sterkt, og dets høyde nådde himmelen, og dets syn rakk til jordens ende.
5Igjen skal du plante vingårder på Samarias fjell; plantende skal plante og nyte frukten.
8Ja, grantrærne gleder seg over deg, og Libanons sedrer sier: Siden du er falt ned, kommer ingen feller opp mot oss.
19Jeg vil plante sedertre, akasietre, myrt og olje-tre i ørkenen; jeg vil sette sedertre, furu og buksbom sammen i ødemarken:
10For landet dere går inn for å ta i eie er ikke som Egyptens land, som dere dro ut fra, der dere sådde deres sæd og vannet det med foten som en urtehage.