Om natten, på mitt leie, lette jeg etter han som min sjel elsker; jeg lette, men fant ham ikke.

By night on my bed I sought him whom my soul loveth: I sought him, but I found him not.

Jeg sa: Jeg vil stå opp nå, gå omkring i byen; på gatene og på de åpne områdene vil jeg søke han som min sjel elsker. Jeg lette, men fant ham ikke.

`I said', I will rise now, and go about the city; In the streets and in the broad ways I will seek him whom my soul loveth: I sought him, but I found him not.

Vekterne som går omkring i byen fant meg. Jeg spurte: Har dere sett han som min sjel elsker?

The watchmen that go about the city found me; `To whom I said', Saw ye him whom my soul loveth?

Det var ikke lenge etter jeg hadde forlatt dem, at jeg fant han som min sjel elsker. Jeg holdt fast ved ham og ville ikke slippe ham før jeg hadde ført ham inn i min mors hus, inn i rommet til henne som fødte meg.

It was but a little that I passed from them, When I found him whom my soul loveth: I held him, and would not let him go, Until I had brought him into my mother's house, And into the chamber of her that conceived me.

Jeg ber dere inderlig, Jerusalems døtre, ved gasellene eller markens hinder, ikke å vekke eller forstyrre min kjære før han selv vil.

I adjure you, O daughters of Jerusalem, By the roes, or by the hinds of the field, That ye stir not up, nor awake `my' love, Until he please.

Hvem er denne som kommer opp fra ødemarken som røyksøyler, parfymert med myrra og røkelse, med alle disse krydder fra kjøpmannen?

Who is this that cometh up from the wilderness Like pillars of smoke, Perfumed with myrrh and frankincense, With all powders of the merchant?

Se, det er Salomos bærestol; seksti sterke menn følger den, av Israels mektige menn.

Behold, it is the litter of Solomon; Threescore mighty men are about it, Of the mighty men of Israel.

Alle er de dyktige med sverdet og er eksperter i krig; hver av dem har sitt sverd ved hoften på grunn av frykt om natten.

They all handle the sword, `and' are expert in war: Every man hath his sword upon his thigh, Because of fear in the night.

Kong Salomo laget seg selv en bærestol av Libanons tre.

King Solomon made himself a palanquin Of the wood of Lebanon.

Han lagde dens stolper av sølv, bunnen av gull, setet av purpur, midten dekket med kjærlighet fra Jerusalems døtre.

He made the pillars thereof of silver, The bottom thereof of gold, the seat of it of purple, The midst thereof being paved with love, From the daughters of Jerusalem.

Gå ut, Sions døtre, og se på kong Salomo med kronen som hans mor kranset ham med på dagen for hans bryllup, den dag da hans hjerte var fylt med glede.

Go forth, O ye daughters of Zion, and behold king Solomon, With the crown wherewith his mother hath crowned him In the day of his espousals, And in the day of the gladness of his heart.