1 Samuelsbok 26:17

Norsk oversettelse av BBE

Og Saul kjente igjen David ved stemmen og sa: Er det din stemme, David, min sønn? Og David sa: Det er min stemme, herre konge.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 24:16 : 16 Så la Herren være dommer og felle en dom mellom meg og deg, og se til min sak og beskytte meg fra å falle i dine hender.
  • 1 Sam 24:8 : 8 Med disse ordene holdt David sine tjenere tilbake og lot dem ikke angripe Saul. Og Saul reiste seg og dro videre.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    15Hvem har Israels konge dratt ut etter? Hvem leter du etter? En død hund, en loppe.

    16Så la Herren være dommer og felle en dom mellom meg og deg, og se til min sak og beskytte meg fra å falle i dine hender.

    17Da David hadde sagt disse ordene til Saul, sa Saul: Er det din stemme, David, min sønn? Og Saul brast i gråt.

  • 81%

    6Men senere angret David at han hadde skåret av Sauls kappe.

    7David sa til mennene sine: For Herrens skyld, det må aldri bli sagt at jeg løftet hånden mot min herre, Herrens salvede, for Herrens hellige olje er plassert på ham.

    8Med disse ordene holdt David sine tjenere tilbake og lot dem ikke angripe Saul. Og Saul reiste seg og dro videre.

    9Etterpå kom David ut av hulen og ropte etter Saul: Min herre kongen. Når Saul snudde seg, bøyde David seg ned med ansiktet mot jorden og viste ham respekt.

    10David sa til Saul: Hvorfor hører du på dem som sier at jeg ønsker å skade deg?

    11Se, i dag har du sett hvordan Herren ga deg i mine hender i hulens dyp: og noen ville at jeg skulle drepe deg, men jeg hadde medlidenhet med deg: for jeg sa, Aldri vil jeg løfte hånden mot min herre, Herrens salvede.

  • 18Og han sa: Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Eller hva ondt er det i meg?

  • 31Og da de hørte hva David hadde sagt, fortalte de det til Saul, og han sendte bud etter ham.

  • 80%

    55Da Saul så David gå ut mot filisteren, sa han til Abner, hærens høvding: Abner, hvem er denne unge mannens far? Abner svarte: Så sant du lever, konge, jeg vet det ikke.

    56Kongen sa: Finn ut hvem denne unge mannens far er.

    57Da David kom tilbake etter å ha beseiret filisteren, tok Abner ham med til Saul, med filisterens hode i hånden.

    58Og Saul spurte ham: Unge mann, hvem er din far? David svarte: Jeg er sønn av din tjener, Isai fra Betlehem.

  • 80%

    12Saul sa: Hør etter, du Ahitubs sønn! Og han svarte: Her er jeg, min herre.

    13Saul sa til ham: Hvorfor har du lagt planer mot meg med Isais sønn, gitt ham mat og et sverd, og spurt Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og legge seg i bakhold, slik han gjør nå?

    14Ahimelek svarte kongen: Hvem blant alle dine tjenere er så tro som David, kongens svigersønn, leder for dine krigere, og har ære i ditt hus?

  • 80%

    21Da sa Saul: Jeg har syndet. Kom tilbake, David, min sønn; jeg skal ikke gjøre deg mer ondt, fordi du aktet mitt liv høyt i dag. Jeg har vært uforstandig og har gjort en stor feil.

    22Da sa David: Her er kongens spyd! La en av de unge mennene komme over og hente det.

  • 79%

    16David sa til ham: Måtte ditt blod være over ditt eget hode; for din egen munn har vitnet mot deg, da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.

    17Da laget David denne sørgesangen for Saul og hans sønn Jonatan:

  • 78%

    22Saul ga sine tjenere beskjed om å snakke med David i hemmelighet og si: Se, kongen har glede i deg, og alle hans tjenere elsker deg; bli da kongens svigersønn.

    23Sauls tjenere sa dette til David, og han svarte: Synes dere det er en liten ting å bli kongens svigersønn, når jeg er en fattig mann uten stor ætt?

    24Sauls tjenere kom og fortalte ham hva David hadde sagt.

  • 25Da sa Saul til David: Måtte en velsignelse være over deg, David, min sønn; du skal gjøre store ting og uten tvil vil du seire. Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.

  • 78%

    14Og David ropte til folket og til Abner, Ners sønn, og sa: Svarer du ikke, Abner? Da svarte Abner og sa: Hvem er det som roper til kongen?

    15Og David sa til Abner: Er du ikke en mann med mot? Finnes det noen som deg i Israel? Hvorfor har du da ikke holdt vakt over din herre kongen? For en av folket kom for å drepe kongen, din herre.

    16Det du har gjort, er ikke godt. Ved den levende Herren, dere fortjener døden, fordi dere ikke har holdt vakt over deres herre, Herrens salvede. Se nå, hvor er kongens spyd, og vannkrukken som var ved hodet hans?

  • 77%

    1Og Saul ga ordre til sin sønn Jonatan og til alle sine tjenere om å ta livet av David. Men Jonatan, Sauls sønn, hadde stor glede i David.

    2Og Jonatan sa til David: Min far Saul har planer om å drepe deg. Så nå, vær forsiktig i morgen tidlig, og skjul deg på et hemmelig sted.

  • 77%

    10Da sa David: Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul har tenkt å komme til Ke'ila for å ødelegge byen på grunn av meg.

    11Vil Saul virkelig komme, som de har sagt til meg? Herre, Israels Gud, hør din tjener og si om dette er sant. Og Herren sa: Han vil komme.

  • 5David spurte den unge mannen som brakte ham nyhetene: Hvordan vet du at Saul og hans sønn Jonatan er døde?

  • 8Hvorfor har dere alle lagt planer mot meg? Ingen av dere varslet meg da min sønn inngikk pakt med Isais sønn. Ingen av dere hadde medfølelse med meg eller åpenbarte for meg at min tjener reiste seg mot meg med min sønns hjelp, slik han gjør i dag.

  • 22Og Saul sendte bud til Isai og sa: La David være hos meg, for han har funnet nåde for mine øyne.

  • 76%

    13David sa til den unge mannen som hadde brakt ham nyhetene: Hvor kommer du fra? Og han sa: Jeg er sønn av en fremmed mann; jeg er en amalekitt.

    14David sa til ham: Fryktet du ikke å rekke ut din hånd for å drepe den salvede av Herren?

  • 17Og han sa til ham: Vær ikke redd, for min far Saul vil ikke få makt over deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være ved din side; og min far Saul vet det.

  • 18Og David sa til Saul: Hvem er jeg, og hva er min fars slekt i Israel, at jeg skulle bli svigersønn til kongen?

  • 19Da sendte Saul bud til Isai og sa: Send meg din sønn David, som er med sauene.

  • 32Jonatan svarte sin far Saul: Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?

  • 1David flyktet fra Naiot i Rama og kom til Jonatan. Han sa: Hva har jeg gjort? Hva er min forbrytelse, og hva er min synd mot din far som får ham til å ville ta mitt liv?

  • 20Hva mer kan David si til deg? For du kjenner din tjener, Herre Gud.

  • 17Og Saul sa til Mikal: Hvorfor har du sviktet meg, og latt min fiende slippe unna trygt? Og Mikal svarte Saul: Han sa til meg, La meg gå, ellers vil jeg drepe deg.

  • 5Er dette ikke David, som de i sang og dans omtalte med ordene: Saul har felt tusener, og David titusener?

  • 6Saul fikk høre at David var blitt sett, og mennene som var med ham. Saul satt da i Gibea under treet på høyden, med spydet i hånden, og alle hans tjenere sto omkring ham.

  • 4Og Jonatan ga sin far Saul en god beretning om David, og sa til ham: La ikke kongen gjøre urett mot sin tjener David, for han har ikke gjort noe galt mot deg, og alle hans handlinger har hatt en god utgang for deg.

  • 7Så sendte Jonatan bud til David og fortalte ham om alt dette. Og Jonatan førte David til Saul, som holdt ham ved sin side som tidligere.

  • 1David laget en sang til Herren med disse ordene, den dagen da Herren fridde ham fra alle hans fiender og fra Sauls hånd: