Apostlenes gjerninger 10:18
De spurte om Simon, også kjent som Peter, bodde der.
De spurte om Simon, også kjent som Peter, bodde der.
De ropte og spurte om Simon, som kalles Peter, bodde der.
og ropte og spurte om Simon, han som kalles Peter, var gjest der.
og ropte og spurte om Simon, som kalles Peter, var gjest der.
Og de ropte og spurte om Simon, som er kalt Peter, var innlosjert der.
Og da de kalte og spurte etter Simon, som også kalles Peter, om han var her.
og kalte og spurte om Simon, som hadde tilnavnet Peter, bodde der.
De ropte og spurte om Simon som kalles Peter, bodde der.
og ropte og spurte om Simon, som var tilnavnet Peter, bodde der.
De ropte og spurte om Simon, som ble kalt Peter, bodde der.
De ropte og spurte om Simon som ble kalt Peter bodde der.
De ropte ut og spurte om Simon, som kalles Peter, var gjestet der.
De ropte på en og spurte om Simon med tilnavnet Peter var gjest der.
De ropte på en og spurte om Simon med tilnavnet Peter var gjest der.
De ropte og spurte om Simon, som kalles Peter, bodde der som gjest.
They called out, asking if Simon, also known as Peter, was staying there as a guest.
De ropte og spurte om Simon, som også kalles Peter, bodde der.
og de raabte og spurgte, om Simon, som kaldes med Tilnavn Petrus, var der til Herberge.
And called, and asked whether Simon, which was surnamed Peter, were lodged there.
Og de ropte på folk og spurte om Simon med tilnavnet Peter bodde der.
And called, and asked whether Simon, whose surname was Peter, was staying there.
And called, and asked whether Simon, which was surnamed Peter, were lodged there.
De ropte og spurte om Simon, med tilnavnet Peter, bodde der.
De ropte og spurte om Simon, med tilnavnet Peter, bodde der.
De ropte og spurte om Simon, som også kalles Peter, bodde der.
And called out won and axed whether Simon which was also called Peter were lodged there.
and called, and axed whether Simon (whose syrname was Peter) were lodged there.
And called, and asked, whether Simon, which was surnamed Peter, were lodged there.
And called, and asked whether Simo which was sirnamed Peter, were lodged there.
And called, and asked whether Simon, which was surnamed Peter, were lodged there.
and called and asked whether Simon, who was surnamed Peter, was lodging there.
and having called, they were asking if Simon, who is surnamed Peter, doth lodge here?
and called and asked whether Simon, who was surnamed Peter, were lodging there.
and called and asked whether Simon, who was surnamed Peter, were lodging there.
and called and asked whether Simon, who was surnamed Peter, was lodging there.
They called out to ask if Simon, known as Peter, was staying there as a guest.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Og stemmen kom til ham en gang til: Det Gud har renset, skal du ikke kalle vanlig.
16Dette skjedde tre ganger, og så ble gjenstanden tatt opp til himmelen igjen.
17Mens Peter undret seg over betydningen av synet, kom de mennene som var sendt av Kornelius, etter å ha funnet Simons hus, til porten.
1Det var en mann i Cæsarea som het Kornelius, kaptein for den italienske gruppen av hæren.
2Han var en alvorlig mann som fryktet Gud med hele sin familie; han ga mye til de fattige og ba til Gud hele tiden.
3Han så klart i et syn, ved den niende time på dagen, en Herrens engel som kom til ham og sa: Kornelius!
4Han så på ham i frykt og sa: Hva er det, Herre? Og engelen sa til ham: Dine bønner og gaver har nådd opp til Gud, og han har husket dem.
5Send nå menn til Joppe og hent en som heter Simon, også kjent som Peter,
6som bor hos Simon, en garver, som har et hus ved sjøen.
7Da engelen som talte til ham forlot ham, sendte han bud på to av sine hushjelpere og en gudfryktig soldat fra dem som alltid var hos ham.
8Og etter å ha forklart dem alt, sendte han dem til Joppe.
9Dagen etter, mens de var på vei og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be ved den sjette time.
10Han var sulten, og mens de gjorde i stand mat, falt han i en dyp søvn;
29Derfor kom jeg uten innvendinger da jeg ble sendt etter. Hva er grunnen til at dere har sendt etter meg?
30Kornelius svarte: For fire dager siden var jeg i min hus og ba ved den niende time; og plutselig sto det en mann i skinnende klær foran meg,
31som sa: Kornelius, din bønn er hørt av Gud, og dine gaver er husket.
32Send derfor til Joppe og be Simon, som også heter Peter, komme til deg; han bor hos Simon, en garver, ved sjøen.
33Jeg sendte da straks etter deg, og du har gjort vel i å komme. Nå er vi alle her foran Gud, klare til å høre alt det Herren har pålagt deg å si.
19Mens Peter tenkte på synet, sa Ånden til ham: Se, tre menn leter etter deg.
20Gå ned, og bli med dem uten å tvile, for jeg har sendt dem.
21Peter gikk ned til mennene og sa: Jeg er den dere leter etter; hvorfor er dere kommet?
22De svarte: Kornelius, en kaptein, en rettferdig og gudfryktig mann, respektert av hele det jødiske folk, fikk en beskjed fra Gud gjennom en engel om å sende etter deg for å høre dine ord.
23Så han tok dem inn til natten. Dagen etter dro han med dem, og noen av brødrene fra Joppe fulgte med.
24Dagen etter nådde de Cæsarea. Kornelius ventet på dem, etter å ha samlet slektningene og nære venner.
25Da Peter kom inn, falt Kornelius ved hans føtter og tilba ham.
11Og i det øyeblikket kom tre menn, sendt fra Cæsarea, til huset der vi var.
12Og Ånden befalte meg å gå med dem uten å tvile. Og disse seks brødrene kom med meg, og vi gikk inn i den mannens hus.
13Og han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel i sitt hus som sa: Send bud til Jaffa og få Simon, også kalt Peter, til å komme til deg,
14og han vil tale ord til deg, gjennom hvilke du og hele ditt hus kan bli frelst.
10Da de hadde passert første og andre vaktpost, kom de til jernporten som førte ut til byen, og den åpnet seg av seg selv. De gikk ut og fortsatte langs en gate, og så forlot engelen ham.
11Da Peter kom til seg selv, sa han: Nå vet jeg virkelig at Herren har sendt sin engel og fridd meg fra Herodes' hånd og fra alt jødene ventet på.
12Da han forstod dette, gikk han til huset til Maria, mor til Johannes som ble kalt Markus, hvor mange hadde samlet seg for å be.
13Han banket på døren, og en tjenestepike ved navn Rode gikk for å åpne.
14Da hun gjenkjente Peters stemme, ble hun så glad at hun løp tilbake uten å åpne døren og sa at Peter sto utenfor.
15De sa til henne, Du er gal. Men hun fastholdt at det var sant. Og de sa, Det er hans engel.
16Men Peter fortsatte å banke, og da de åpnet og så ham, ble de forbløffet.
27Og mens han snakket, gikk han inn og så at mange mennesker hadde samlet seg.
38Og fordi Lydda var nær Joppa, sendte disiplene, da de fikk vite at Peter var der, to menn til ham med en anmodning om at han straks skulle komme til dem.
18Da det ble dag, ble soldatene svært urolige og lurte på hva som hadde skjedd med Peter.
46De hørte dem tale i tunger og prise Gud. Da sa Peter:
43Og han ble en tid i Joppa hos en garver som het Simon.
24Simon Peter gjorde tegn til ham og sa: Spør hvem han taler om.
4Men Peter gav dem en redegjørelse i sin helhet og sa til dem,
32Og det skjedde mens Peter reiste gjennom alle delene av landet, at han kom til de hellige som bodde i Lydda.
16Men Peter stod utenfor ved døren. Den andre disippelen, som var kjent med ypperstepresten, gikk ut og talte med dørvokteren, og førte Peter inn.
16Til Simon ga han navnet Peter;
13En stemme kom til ham og sa: Kom, Peter; slakt og spis.
24Simon svarte og sa: Be for meg til Herren, så det du har sagt ikke må komme over meg.
10og de gjenkjente ham som den som satt og bad om penger ved tempeldøren. De ble fylt av undring og var målløse over det som hadde hendt med ham.
14Da reiste Peter seg med de elleve, løftet stemmen og talte til dem: Jøder og alle som bor i Jerusalem, la dette være kjent for dere, og lytt til mine ord.