Apostlenes gjerninger 11:18
Og da de hørte dette, sa de ikke mer, men gav Gud ære og sa: Da har Gud også gitt hedningene anledning til omvendelse, så de kan ha liv.
Og da de hørte dette, sa de ikke mer, men gav Gud ære og sa: Da har Gud også gitt hedningene anledning til omvendelse, så de kan ha liv.
Da de hørte dette, tidde de stille og priste Gud og sa: Så har Gud også gitt hedningene omvendelse som fører til liv.
Da de hørte dette, slo de seg til ro og priste Gud og sa: Så har altså Gud også gitt hedningene omvendelsen til livet.
Da de hørte dette, ble de stille. De priste Gud og sa: Så har altså Gud også gitt hedningene omvendelse til liv.
Da de hørte dette, ble de stille, og glorifiserte Gud, og sa: Så har Gud også gitt hedningene omvendelse til liv.
Da de hørte dette, ble de stille, og de priste Gud og sa: "Så har Gud også gitt folkeslagene omvendelse til liv."
Da de hørte dette, holdt de fred, og ga Gud ære, idet de sa: Da har Gud også gitt hedningene omvendelse til liv.
Da de hørte dette, falt de til ro og lovpriste Gud og sa: Så har Gud også gitt hedningene omvendelse til livet.
Da de hørte dette, slo de seg til ro, og de priste Gud og sa: Så har da Gud også gitt hedningene omvendelse til livet.
Da de hørte dette, roet de seg og priste Gud, og sa: Så har Gud også gitt hedningene omvendelse som fører til liv.
Da de hørte dette, ga de seg til ro og priste Gud, og sa: Så har Gud også gitt hedningene omvendelse til liv.
Da de hørte dette, forble de stille og priset Gud, og sa: «Da har Gud også gitt hedningene omvendelse som fører til liv.»
Da de hørte dette, tidde de stille og priste Gud, og sa: «Så har Gud altså også gitt hedningene omvendelsen som fører til liv.»
Da de hørte dette, tidde de stille og priste Gud, og sa: «Så har Gud altså også gitt hedningene omvendelsen som fører til liv.»
Da de hørte dette, ble de stille og priste Gud, og sa: Så har Gud også til hedningene gitt omvendelse til liv.
When they heard this, they became silent and glorified God, saying, 'So then, God has granted repentance leading to life even to the Gentiles.'
Da de hørte dette, ble de rolige og priste Gud og sa: 'Så har Gud altså også gitt hedningene omvendelse til liv.'
Men der de hørte dette, bleve de rolige, og lovede Gud og sagde: Saa haver Gud og givet Hedningerne Omvendelse til Livet.
When they heard these things, they held their pee, and glorified God, saying, Then hath God also to the Gentiles granted repentance unto life.
Da de hørte dette, roet de seg og priste Gud, og sa: Så har Gud også gitt omvendelse til liv til hedningene.
When they heard these things, they held their peace and glorified God, saying, Then God has also granted to the Gentiles repentance unto life.
When they heard these things, they held their peace, and glorified God, saying, Then hath God also to the Gentiles granted repentance unto life.
Da de hørte dette, ble de stille og priste Gud, og sa: «Så også til hedningene har Gud gitt omvendelse til liv!»
Da de hørte dette, ble de stille og priste Gud. De sa: «Så har Gud også gitt hedningene omvendelse til liv.»
Og da de hørte dette, tidde de, priste Gud og sa: Da har Gud gitt også hedningene omvendelse til liv.
when they hearde this they helde their peace and gloryfied God sayinge: then hath God also to the gentyls graunted repentaunce vnto lyfe.
Whan they herde this, they helde their peace, and praysed God, and sayde: Then hath God also to the Heithen graunted repentaunce vnto life.
When they heard these things, they helde their peace, and glorified God, saying, Then hath God also to the Gentiles graunted repentance vnto life.
When they hearde these thynges, they helde their peace, and glorified God, saying: Then hath God also to ye Gentiles, graunted repentaunce vnto lyfe.
When they heard these things, they held their peace, and glorified God, saying, Then hath God also to the Gentiles granted repentance unto life.
When they heard these things, they held their peace, and glorified God, saying, "Then God has also granted to the Gentiles repentance to life!"
And they, having heard these things, were silent, and were glorifying God, saying, `Then, indeed, also to the nations did God give the reformation to life.'
And when they heard these things, they held their peace, and glorified God, saying, Then to the Gentiles also hath God granted repentance unto life.
And when they heard these things, they held their peace, and glorified God, saying, Then to the Gentiles also hath God granted repentance unto life.
When they heard these things, they held their peace, and glorified God, saying, "Then God has also granted to the Gentiles repentance to life!"
When they heard this, they ceased their objections and praised God, saying,“So then, God has granted the repentance that leads to life even to the Gentiles.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Hvis da Gud ga dem, da de hadde tro på Herren Jesus Kristus, det samme som han ga oss, hvem var jeg til å motsette meg Gud?
1Nå hadde apostlene og brødrene i Judea hørt at Guds ord var blitt gitt til hedningene.
48Da hedningene hørte dette, gledet de seg og æret Herrens ord, og alle som var bestemt til evig liv, kom til tro.
20Jeg forkynte først i Damaskus og Jerusalem, deretter i hele Judea, og så for hedningene, at de skulle vende om til Gud og vise det gjennom sine gjerninger.
28Vær derfor sikker på at Guds frelse er sendt til hedningene, og de vil høre.»
11Men vi tror at vi blir frelst ved Herrens Jesu nåde, på samme måte som de.
12Alle var stille mens Barnabas og Paulus fortalte om tegn og under som Gud hadde gjort blant hedningene gjennom dem.
13Da de var ferdige, svarte Jakob og sa: Mine brødre, lytt til meg:
27Og da de kom dit, samlet de menigheten og fortalte om alt Gud hadde gjort gjennom dem, og hvordan han hadde åpnet troens dør for hedningene.
29Fordi Guds nåde og kall kan ikke forandres.
30For som dere tidligere ikke var under Guds lov, men nå har mottatt nåde på grunn av deres ulydighet,
31Slik har også disse vært ulydige, slik at på grunn av den nåde dere har mottatt, kan de nå få nåde.
32For Gud har tillatt alle å være ulydige, så han kunne vise nåde mot alle.
24Og de ga Gud ære i meg.
44Mens Peter talte disse ordene, falt Den Hellige Ånd på alle som hørte ordene.
45De troende jødene som hadde kommet med Peter, ble forundret fordi Den Hellige Ånds gave var blitt utøst selv over hedningene.
46De hørte dem tale i tunger og prise Gud. Da sa Peter:
7Etter mye diskusjon reiste Peter seg og sa: Mine brødre, dere vet at for lenge siden valgte Gud at hedningene ved min munn skulle høre evangeliet og tro.
8Og Gud, som kjenner hjertene, vitnet for dem ved å gi dem Den Hellige Ånd, slik Han gjorde med oss.
23Da han kom dit og så Guds nåde, gledet han seg og oppmuntret dem til å forbli trofaste mot Herren med hele sitt hjerte.
37Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Brødre, hva skal vi gjøre?
38Og Peter sa: Vend om, og la dere alle døpe i Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal dere få Den Hellige Ånds gave.
19Derfor er min mening at vi ikke skal legge vanskeligheter på veien for de hedningene som vender seg til Gud,
46Da talte Paulus og Barnabas uten frykt: ‘Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere. Men siden dere avviser det og ikke anser dere verdige til evig liv, vender vi oss til hedningene.
10Men herlighet, ære og fred til alle som gjør det gode, jøden først og så grekeren;
19Da han hadde hilst på dem, fortalte han i detalj om alt Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
20Da de hørte dette, priste de Gud, og de sa til ham: 'Bror, du ser hvor mange tusen jøder som har kommet til troen, og de er alle nidkjære for loven.
21Da de hadde truet dem ytterligere, lot de dem gå, uten å finne noen måte å straffe dem på, på grunn av folket; for alle priste Gud for det som hadde skjedd.
3Så, sendt av menigheten, dro de gjennom Fønikia og Samaria, og fortalte om hedningenes frelse, til stor glede for alle brødrene.
4Da de kom til Jerusalem, hadde de et møte med menigheten og apostlene og lederne, og de fortalte om alt Gud hadde gjort gjennom dem.
9og for at hedningene skal gi Gud ære for hans barmhjertighet, som det er skrevet: Derfor vil jeg gi deg lovsang blant hedningene og synge ditt navn.
30Hva skal vi da si? At hedningene som ikke søkte rettferdighet, har oppnådd rettferdighet, den rettferdighet som er av tro:
16Som for å gjøre deres synders mål fullt, hindret oss i å gi frelsens ord til hedningene: men Guds vrede er i ferd med å komme over dem i full målestokk.
11Så jeg sier: Var deres fall ment for at de skulle snuble? På ingen måte: men ved deres fall har frelsen kommet til hedningene, for å gjøre dem misunnelige.
21Forkyndt både for jøder og grekere nødvendigheten av å vende hjertet til Gud, og tro på Herren Jesus Kristus.
30Tidene da menneskene var uvitende, lot Gud se bort fra, men nå befaler han alle mennesker overalt å vende om,
19Så de som hadde flyktet på grunn av forfølgelsen etter Stefanus, spredte seg helt til Fønikia og Kypros, og forkynte ordet kun for jødene.
20Men noen av dem, menn fra Kypros og Kyrene, kom til Antiokia og forkynte det gode budskapet om Herren Jesus også for grekerne.
21Og Herrens kraft var med dem, og mange kom til tro og vendte seg til Herren.
29Er Gud bare jødenes Gud? Er han ikke også hedningenes? Jo, også hedningenes:
14og han vil tale ord til deg, gjennom hvilke du og hele ditt hus kan bli frelst.
15Og mens jeg talte til dem, kom Den Hellige Ånd over dem, som over oss fra begynnelsen.
43Når møtet var slutt, fulgte mange av jødene og av de Gudfryktige proselyttene etter Paulus og Barnabas, som snakket med dem og overtalte dem til å holde fast ved Guds nåde.
3Så de ble der lenge og satte sin lit til Herren, som bekreftet nådens ord ved å la tegn og under skje gjennom dem.
18Og selv med disse ordene var det vanskelig for dem å hindre folket i å ofre til dem.
21Og han sa til meg: Gå, for jeg vil sende deg langt bort til hedningene.
31som sa: Kornelius, din bønn er hørt av Gud, og dine gaver er husket.
31Ham har Gud opphøyet til sin høyre hånd som leder og frelser, for å gi Israel omvendelse og tilgivelse for syndene.
6Men da de gikk imot ham og snakket ondt, ristet han støvet av klærne og sa: Deres blod være på deres eget hode; jeg er ren. Fra nå av går jeg til hedningene.
15Gode folk, hvorfor gjør dere dette? Vi er mennesker med samme følelser som dere, og vi kommer med det gode budskapet til dere for at dere skal vende dere bort fra disse meningsløse ting til den levende Gud, som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem.