Apostlenes gjerninger 21:12
Da vi hørte dette, ba vi og de som bodde der, Paulus om ikke å dra til Jerusalem.
Da vi hørte dette, ba vi og de som bodde der, Paulus om ikke å dra til Jerusalem.
Da vi hørte dette, ba både vi og de som var der, ham inntrengende om ikke å dra opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, ba både vi og de som bodde der ham inntrengende om ikke å dra opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, ba både vi og de som bodde der ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
Og da vi hørte dette, bad både vi og de på stedet ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, bad vi både vi og de innfødte ham om at han ikke skulle dra opp til Jerusalem.
Og da vi hørte dette, både vi og de som var der, bad vi ham sterkt om ikke å dra opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, ba både vi og de andre på stedet ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
Og da vi hørte disse tingene, ba både vi og de som var der, ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, ba vi, både vi og de lokale, om at han ikke skulle gå opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, både vi og de som bodde der, ba ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, bad både vi og de i den byen ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, ba vi og de som bodde der Paulus inntrengende om ikke å dra opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, ba vi og de som bodde der Paulus inntrengende om ikke å dra opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, ba både vi og de som bodde der Paulus om ikke å dra opp til Jerusalem.
When we heard this, we and the local believers pleaded with Paul not to go up to Jerusalem.
Da vi hørte dette, ba vi og de som var der, om at Paulus ikke skulle dra opp til Jerusalem.
Men der vi hørte dette, bade vi og de der paa Stedet ham, at han ikke skulde drage op til Jerusalem.
And when we heard these things, both we, and they of that ple, besought him not to go up to Jerusalem.
Da vi hørte dette, ba både vi og de andre på stedet innstendig at han ikke skulle dra opp til Jerusalem.
And when we heard these things, both we and those of that place pleaded with him not to go to Jerusalem.
And when we heard these things, both we, and they of that place, besought him not to go up to Jerusalem.
Da vi hørte dette, både vi og de fra stedet, ba vi ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, ba både vi og folket der ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, ba både vi og de andre der ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
When we hearde this both we and other of the same place besought him that he wolde not goo vp to Ierusalem.
Whan we herhe this, both we and they that were of the same place, besoughte him, that he wolde not go vp to Ierusalem.
And when we had heard these things, both we and other of the same place besought him that he would not go vp to Hierusalem.
And when we hearde these thynges, both we and other whiche were of the same place, besought him that he would not go vp to Hierusalem.
And when we heard these things, both we, and they of that place, besought him not to go up to Jerusalem.
When we heard these things, both we and they of that place begged him not to go up to Jerusalem.
And when we heard these things, we called upon `him' -- both we, and those of that place -- not to go up to Jerusalem,
And when we heard these things, both we and they of that place besought him not to go up to Jerusalem.
And when we heard these things, both we and they of that place besought him not to go up to Jerusalem.
When we heard these things, both we and they of that place begged him not to go up to Jerusalem.
When we heard this, both we and the local people begged him not to go up to Jerusalem.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Men Paulus svarte: 'Hva gjør dere, gråter og bryter mitt hjerte? For jeg er villig, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herrens Jesu navn.'
14Og da han ikke kunne overbevises, sluttet vi med å si: 'La Guds vilje skje.'
15Etter disse dagene gjorde vi oss klare og dro opp til Jerusalem.
10Mens vi oppholdt oss der noen dager, kom en profet ved navn Agabus ned fra Judea.
11Han kom til oss, tok beltet til Paulus og bandt sine føtter og hender med det og sa: 'Dette er hva Den Hellige Ånd sier: Slik skal jødene binde mannen som eier dette beltet i Jerusalem og overgi ham til hedningene.'
4Vi fant disipler der og ble værende med dem i syv dager, og de sa til Paulus gjennom Ånden at han ikke skulle dra til Jerusalem.
5Da disse dagene var over, fortsatte vi vår reise. Alle disiplene med sine koner og barn fulgte oss et stykke utenfor byen. Ved sjøen knelte vi sammen i bønn.
6Etter å ha sagt våre siste ord til hverandre, gikk vi ombord i skipet mens de vendte hjem.
7Fra Tyros kom vi til Ptolemais med skip, og der samtalte vi med brødrene og ble hos dem en dag.
22Og nå, som dere ser, er jeg på vei til Jerusalem, fanget i ånden, uten å vite hva som skal skje med meg der:
30Paulus ville gå inn til folket, men disiplene lot ham ikke.
31Også noen av Asia-høvdingene, som var hans venner, sendte beskjed til ham og bønnfalt ham om ikke å dra inn i teatret.
21De sa til ham: «Vi har ikke fått noen brev fra Judea om deg, og ingen av brødrene som har kommet har fortalt eller sagt noe ondt om deg.
17Da vi kom til Jerusalem, tok brødrene vennlig imot oss.
18Dagen etter gikk Paulus med oss til Jakob, og alle menighetens ledere var til stede.
19Da han hadde hilst på dem, fortalte han i detalj om alt Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
21Da dette var fullført, bestemte Paulus seg for å reise gjennom Makedonia og Akaia til Jerusalem. Han sa: Etter jeg har vært der, må jeg også se Roma.
29For de hadde tidligere sett ham i byen med Trophimus fra Efesos, og de trodde at Paulus hadde tatt ham med inn i templet.
30Og hele byen ble oppbrakt, og folk strømmet sammen og grep Paulus og dro ham ut av templet. Straks ble dørene lukket.
31Mens de forsøkte å drepe ham, ble det rapportert til kommandanten for garnisonen at hele Jerusalem var i opprør.
18og jeg så ham si til meg: Skynd deg å forlate Jerusalem, for de vil ikke høre ditt vitnesbyrd om meg.
20De ba ham om å bli der lenger, men han sa nei;
14Der fant vi noen brødre, som ba oss bli hos dem i syv dager, og slik kom vi til Roma.
21De underviser om skikker som vi som romere ikke har lov til å akseptere eller følge.
2Overprestene og lederne blant jødene brakte anklager mot Paulus,
13Men vi, som gikk i forveien med skip, dro til Assos for å ta Paulus ombord der: for han hadde gitt instruksjoner om å komme dit til fots.
21Og han sa til meg: Gå, for jeg vil sende deg langt bort til hedningene.
12Og Ånden befalte meg å gå med dem uten å tvile. Og disse seks brødrene kom med meg, og vi gikk inn i den mannens hus.
18Og selv med disse ordene var det vanskelig for dem å hindre folket i å ofre til dem.
19Men noen jøder kom fra Antiokia og Ikonium, fikk folket over på sin side, og etter å ha steinet Paulus, dro de ham ut av byen, da de trodde han var død.
31Så tok han de tolv til side og sa: Se, vi går opp til Jerusalem, og alt som er skrevet av profetene om Menneskesønnen, skal gå i oppfyllelse.
39Da kom de og ba dem om unnskyldning, førte dem ut og bad dem forlate byen.
37Og de gråt alle, falt om halsen på Paulus og kysset ham,
22Og ryktet nådde menigheten i Jerusalem, og de sendte Barnabas til Antiokia.
20Han sa: Jødene har blitt enige om å be deg føre Paulus neste dag til Rådet, som om de vil undersøke hans sak grundigere.
21Men du må ikke høre på dem, for mer enn førti av dem ligger i bakhold for ham, og de har sverget på ikke å spise eller drikke før de har drept ham; nå er de klare og venter bare på din ordre.
24Vi har hørt at noen fra oss har forvirret dere med ord og forstyrret deres sinn, uten å ha vår tillatelse.
25Derfor var det godt for oss, etter å ha blitt enig, å sende disse mennene til dere med våre kjære Barnabas og Paulus,
10Da han hadde sett visjonen, bestemte vi oss straks for å dra til Makedonia, overbeviste om at Gud hadde kalt oss for å forkynne evangeliet for dem.
2Og da han hadde reist gjennom de delene og gitt dem mye undervisning, kom han til Hellas.
36Etter noen dager sa Paulus til Barnabas: La oss besøke brødrene i alle byene hvor vi har forkynt Herrens ord, og se hvordan de har det.
36for en stor mengde folk fulgte etter og ropte: 'Bort med ham!'
12Når det ble dag, slo jødene seg sammen og sverget på at de verken ville spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
4idét de ivrig ba oss om å få ta del i denne nåden ved å tjene de helliges behov:
19Derfor er min mening at vi ikke skal legge vanskeligheter på veien for de hedningene som vender seg til Gud,
21Det er grunnen til at jødene grep meg i tempelet og forsøkte å drepe meg.
33Se, vi går opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal bli overgitt til yppersteprestene og de skriftlærde; de skal dømme ham til døden og overgi ham til hedningene.
2Da Paulus og Barnabas hadde en ikke liten diskusjon og debatt med dem, bestemte brødrene å sende Paulus og Barnabas og noen andre til apostlene og lederne i menigheten i Jerusalem angående dette spørsmålet.
3Paulus ønsket å ta ham med seg, og han omskar ham på grunn av jødene i området, for alle visste at hans far var greker.
17Da Jesus gikk opp til Jerusalem, tok han de tolv disiplene til side og sa til dem,