Apostlenes gjerninger 8:2
Gudfryktige menn la Stefans kropp i graven og sørget dypt over ham.
Gudfryktige menn la Stefans kropp i graven og sørget dypt over ham.
Fromme menn bar Stefanus til graven og holdt stor klage over ham.
Noen fromme menn gravla Stefanus, og de holdt en stor sørgehøytid over ham.
Noen fromme menn begravde Stefanus og holdt en stor klage over ham.
Og fromme menn bar Stefanus til hans grav, og gjorde stor klage over ham.
Men troende menn bar Stefanus til graven, og de laget stor klage og sorg over ham.
Og fromme menn bar Stephen til gravlegging, og de sørget sterkt over ham.
Gudfryktige menn bar bort Stefanus og holdt stor sorg over ham.
Og noen fromme menn begravde Stefanus, og holdt en stor klage over ham.
Noen gudfryktige menn begravde Stefanus og sørget dypt over ham.
Og fromme menn bar Stefan til graven og sørget dypt over ham.
Fromme menn bar Stephanus til hans gravsted og sørget bittert over ham.
Gudfryktige menn gravla Stefanus og holdt en stor klage over ham.
Gudfryktige menn gravla Stefanus og holdt en stor klage over ham.
Fromme menn gravla Stefanus og holdt stor sorg over ham.
Devout men buried Stephen and mourned deeply for him.
Noen gudfryktige menn begravde Stefanus og holdt stor sorg over ham.
Men gudfrygtige Mænd udbare Stephanus og holdt stor Klage over ham.
And devout men carried Stephen to his burial, and made great lamentation over him.
Fromme menn begravde Stephen og sørget dypt over ham.
And devout men carried Stephen to his burial, and made great lamentation over him.
And devout men carried Stephen to his burial, and made great lamentation over him.
Gudfryktige menn begravde Stefanus og sørget dypt over ham.
Fromme menn bar bort Stefanus og sørget dypt over ham.
Og noen gudfryktige menn begravde Stefanus og holdt stor sørgehøytid over ham.
Then devout men dressed Steven aud made great lamentacion over him.
As for Steuen, men yt feared God dressed him, and made greate lamentacion ouer him.
Then certaine men fearing God, caried Steuen amongs them, to be buried, and made great lamentation for him.
And deuout men were carefull together touchyng Steuen, and made great lamentation ouer hym.
And devout men carried Stephen [to his burial], and made great lamentation over him.
Devout men buried Stephen, and lamented greatly over him.
and devout men carried away Stephen, and made great lamentation over him;
And devout men buried Stephen, and made great lamentation over him.
And devout men buried Stephen, and made great lamentation over him.
Devout men buried Stephen, and lamented greatly over him.
Some devout men buried Stephen and made loud lamentation over him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Og Saul ga sin godkjenning til hans død. På den tiden startet et voldsomt angrep mot kirken i Jerusalem; og alle, unntatt apostlene, forlot stedet og dro til ulike deler av Judea og Samaria.
6De unge mennene reiste seg, svøpte ham i et klede og bar ham ut for å begrave ham.
57Men de ropte med høy stemme, holdt for ørene sine, og stormet mot ham i flokk.
58De drev ham ut av byen og steinet ham; og vitnene la klærne sine foran føttene til en ung mann ved navn Saulus.
59Mens de steinet Stefanus, ba han og sa: Herre Jesus, ta imot min ånd.
60Så falt han på kne og ropte med høy røst: Herre, tilregn dem ikke denne synd. Og da han hadde sagt dette, sovnet han inn.
8Stefanus, full av nåde og kraft, gjorde store under og tegn blant folket.
9Men noen fra synagogen som kaltes frigjortenes, og noen fra Kyrene og Aleksandria samt fra Kilikia og Asia, startet diskusjoner med Stefanus.
10Men de kunne ikke motstå visdommen og Ånden som hans ord var fulle av.
3Men Saul var full av hat mot kirken, gikk inn i hvert hus og førte bort menn og kvinner for å fengsles.
4Men de som hadde flyktet dro omkring og forkynte ordet.
19Og jeg sa: Herre, de vet jo at jeg fengslet og pisket de som trodde på deg i synagogene.
20Og da Stefanus, ditt vitne, ble drept, var jeg der og ga min støtte, og passet på klærne deres som steinet ham.
5Dette forslaget likte alle godt, og de valgte Stefanus, en mann full av tro og Den Hellige Ånd, samt Filip og Prokurus, Nikanor, Timon, Parmenas og Nikolaus fra Antiokia, en som hadde blitt jøde.
6Disse ble ført fram for apostlene, og etter at de hadde bedt, la de hendene på dem.
19Men noen jøder kom fra Antiokia og Ikonium, fikk folket over på sin side, og etter å ha steinet Paulus, dro de ham ut av byen, da de trodde han var død.
10Straks falt hun ned ved hans føtter og døde. De unge mennene kom inn, fant henne død, og bar henne ut og begravde henne ved siden av mannen.
11Så kom stor frykt over hele menigheten og over alle som hørte om dette.
39Og Peter gikk med dem. Da han kom, førte de ham opp til rommet; og alle enkene var der, gråtende og viste ham kappene og klærne Dorkas hadde laget mens hun var hos dem.
5Da både hedninger og jøder, sammen med deres ledere, gjorde et voldelig forsøk på å angripe dem og steine dem,
30Han la kroppen i graven som han hadde gjort i stand til seg selv, og sørget over den, og sa: Å, min bror!
12kom alle deres stridsdyktige menn og hentet Sauls legeme og hans sønners legemer. De tok dem til Jabesh og begravde deres ben under eiketreet i Jabesh, og fastet i syv dager.
2De var svært opprørt fordi de underviste folket og forkynte om Jesus og oppstandelsen fra de døde.
29Da disiplene hans hørte om dette, kom de og hentet liket hans og la det i en grav.
29Brødre, jeg kan si dere med frimodighet om patriarken David, at han både døde og ble begravet, og hans grav er blant oss den dag i dag.
12Hele dagen sørget og gråt de, og de spiste ikke, mens de sørget over Saul og hans sønn Jonatan og for Herrens folk og Israels menn; fordi de var falt for sverdet.
4Jeg forfulgte denne Veien, til og med til døden, og fengslet både menn og kvinner.
1Men Saul, som fortsatt var fylt av et brennende ønske om å drepe Herrens disipler, gikk til ypperstepresten,
2og ba om brev fra ham til synagogene i Damaskus, slik at hvis han fant noen av Veien der, menn eller kvinner, kunne han ta dem som fanger til Jerusalem.
19Så de som hadde flyktet på grunn av forfølgelsen etter Stefanus, spredte seg helt til Fønikia og Kypros, og forkynte ordet kun for jødene.
37Og det skjedde i de dager at hun ble syk og døde; og da hun var vasket, la de henne i et rom ovenpå.
12sto alle de stridende mennene opp og reiste hele natten, tok Sauls kropp og sønnenes hans kropper ned fra muren i Bet-Sjan; de kom til Jabesh og brente dem der.
27En stor mengde folk fulgte etter, blant dem kvinner som slo seg for brystet og klaget over ham.
10Og dette gjorde jeg i Jerusalem. Jeg fengslet mange av de hellige med myndighet fra yppersteprestene, og da de ble henrettet, stemte jeg imot dem.
31David sa til Joab og alle som var med ham: Klæ dere i sorg og sørg over Abner. Og kong David gikk etter likbåren.
32De la Abners kropp til hvile i Hebron, og kongen og alle folk gråt høyt ved Abners grav.
24For han var en god mann, fylt av Den Hellige Ånd og tro, og stor tall ble lagt til Herren.
12De hisset opp folket, lederne og de skriftlærde, og kom og tok ham med til Rådet.
60og la det i sin egen nye grav som han hadde hogd ut i klippen. Han rullet en stor stein foran inngangen til graven og gikk bort.
37De ble steinet, de ble saget i to, de ble fristet, de ble drept med sverd; de gikk omkring i saueskinn og geiteskinn, dekket av nød og undertrykkelse.
35Da han kom til trappen, ble han båret av soldatene på grunn av folkemengdens voldsomhet,
29Da de hadde fullført alt som stod skrevet om ham, tok de ham ned fra treet og la ham i en grav.
50Men jødene oppildnet de Gudsfryktige kvinnene av høy rang og de ledende mennene i byen, og de hisset opp en forfølgelse mot Paulus og Barnabas og drev dem ut av territoriet sitt.
37Og de gråt alle, falt om halsen på Paulus og kysset ham,
3Så, sendt av menigheten, dro de gjennom Fønikia og Samaria, og fortalte om hedningenes frelse, til stor glede for alle brødrene.
33Men da de hørte dette, ble de så rasende at de vurderte å drepe dem.
12Og disiplene hans kom, tok hans kropp og gravla den; og de gikk og fortalte Jesus hva som hadde skjedd.
12Da han nærmet seg byporten, ble en død mann båret ut, hans mors eneste sønn, og hun var enke; en stor skare fra byen fulgte henne.
5Og David sendte bud til mennene i Jabesj-Gilead og sa til dem: Måtte Herren velsigne dere for denne gode gjerningen dere har gjort mot Herren deres herre ved å gi hans kropp hvile!
5I Jerusalem bodde det jøder, gudfryktige menn, fra alle nasjoner under himmelen.