5 Mosebok 2:27
La meg gå gjennom ditt land: jeg vil holde meg til hovedveien, ikke svinge til høyre eller venstre;
La meg gå gjennom ditt land: jeg vil holde meg til hovedveien, ikke svinge til høyre eller venstre;
La meg få gå gjennom landet ditt! Jeg vil holde meg på Kongeveien, jeg vil verken ta til høyre eller til venstre.
La meg få gå gjennom landet ditt. På veien, bare på veien, vil jeg gå; jeg vil ikke vike av verken til høyre eller venstre.
La meg få gå gjennom landet ditt. Jeg vil bare gå på veien, bare på veien vil jeg gå. Jeg skal ikke svinge til høyre eller til venstre.
La meg gå gjennom ditt land. Jeg vil holde meg til veien og ikke svinge av til høyre eller venstre.
La meg få dra gjennom ditt land: jeg vil gå langs hovedveien, jeg vil ikke svinge til høyre eller til venstre.
La meg passere gjennom landet ditt; jeg vil følge veien, og jeg vil verken svinge til høyre eller venstre.
La meg reise gjennom ditt land. Jeg vil følge hovedveien, uten å vike av til høyre eller venstre.
«La meg dra gjennom landet ditt. Jeg vil gå bare på veien, jeg skal ikke bøye av til høyre eller venstre.
La meg få passere gjennom ditt land. Jeg vil kun gå langs veien, jeg vil verken vende til høyre eller venstre.
«La meg ferdes gjennom ditt land. Jeg vil gå langs hovedveien og verken avvike til høyre eller venstre.»
La meg få passere gjennom ditt land. Jeg vil kun gå langs veien, jeg vil verken vende til høyre eller venstre.
La meg få lov til å dra gjennom ditt land på veien. Jeg skal gå rett fram og ikke svinge av til høyre eller venstre.
'Let me pass through your land. I will travel only on the road and will turn neither to the right nor to the left.
La meg reise gjennom ditt land. Jeg skal gå langs hovedveien; jeg skal ikke vende meg til høyre eller venstre.
Jeg vil drage igjennem dit Land, jeg vil gaae alene paa Veien, jeg vil ikke vige til den høire eller venstre Side.
Let me pass through thy land: I will go along by the high way, I will neither turn unto the right hand nor to the left.
La meg få gå gjennom ditt land. Jeg vil kun ferdes langs hovedveien, jeg vil ikke vende meg til høyre eller venstre.
Let me pass through your land; I will go along by the highway, I will neither turn to the right hand nor to the left.
Let me pass through thy land: I will go along by the high way, I will neither turn unto the right hand nor to the left.
La meg få passere gjennom ditt land; jeg vil gå langs landeveien, jeg vil ikke vende meg til verken høyre eller venstre.
La meg få gå gjennom ditt land; jeg skal holde meg til veien, og ikke bøye av til høyre eller venstre.
La meg passere gjennom landet ditt: Jeg vil gå langs hovedveien, jeg vil ikke svinge verken til høyre eller venstre.
Let me goo thorow thy londe. I will goo allweyes alonge by the hye waye and will nether turne vnto the righte hande nor to the left.
I wil go but thorow yi lode, I wil go alonge by the hye waye, I wil nether turne to the righte hade ner to ye lefte.
Let me passe through thy land: I will go by the hie way: I will neither turne vnto the right hand nor to the left.
Let me passe through thy lande, I wyll go along by the hye way, I wyll neither turne vnto the ryght hande, nor to the left.
Let me pass through thy land: I will go along by the high way, I will neither turn unto the right hand nor to the left.
Let me pass through your land: I will go along by the highway, I will turn neither to the right hand nor to the left.
Let me pass over through thy land; in the several ways I go; I turn not aside -- right or left --
Let me pass through thy land: I will go along by the highway, I will turn neither unto the right hand nor to the left.
Let me pass through thy land: I will go along by the highway, I will turn neither unto the right hand nor to the left.
"Let me pass through your land: I will go along by the highway, I will turn neither to the right hand nor to the left.
“Let me pass through your land; I will keep strictly to the roadway. I will not turn aside to the right or the left.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Og Israel sendte budbringere til Sihon, amorittenes konge, og sa,
22La oss dra gjennom ditt land. Vi vil ikke gå gjennom åkrene eller vingårdene, og vi vil ikke drikke vann fra brønnene. Vi vil gå langs kongeveien til vi har passert grensen til ditt land.
23Men Sihon tillot ikke Israel å gå gjennom sitt land. Han samlet alt sitt folk og dro ut mot Israel i ørkenen til Jahas for å føre krig mot Israel.
17La oss få lov til å gå gjennom landet ditt; vi vil ikke gå inn på åker eller vingård, og vi vil ikke drikke vann fra brønnene; vi vil gå langs hovedveien, uten å svinge til høyre eller venstre, til vi har passert ditt land.
18Men Edom svarte: Du skal ikke gå gjennom mitt land, ellers vil jeg gå ut mot deg med sverdet.
19Og Israels barn sa til ham: Vi vil gå langs hovedveien; og hvis vi eller våre husdyr drikker av ditt vann, vil vi betale for det: bare la oss gå gjennom til fots, ikke noe mer.
20Men han sa: Du skal ikke gå gjennom. Og Edom kom mot dem med en stor styrke, med en sterk hær.
21Så Edom nektet Israel å gå gjennom sitt land; og Israel måtte gå en omvei.
28La meg få mat for mine behov for en pris, og vann til å drikke: bare la meg gå gjennom til fots;
29Som Esaus barn gjorde for meg i Seir og moabittene i Ar; til jeg har gått over Jordan inn i landet som Herren vår Gud gir oss.
30Men Sihon, kongen i Heshbon, ville ikke la oss gå gjennom; for Herren deres Gud gjorde hans ånd hard og hans hjerte sterkt, for at han skulle bli overgitt til dere slik det er i dag.
17Da sendte Israel bud til Edoms konge og sa: La meg gå gjennom ditt land; men Edoms konge ville ikke høre på dem. På samme måte sendte de bud til Moabs konge, men han ville heller ikke; så Israel ble boende i Kadesj.
18Da de gikk gjennom ødemarken rundt Edoms land og Moabs land, kom de til den østlige siden av Moabs land, og slo opp teltene sine på den andre siden av Arnon; de gikk ikke inn i Moabs grenser, for Arnon var Moabs grense.
19Og Israel sendte bud til Sihon, amorittenes konge, kongen i Hesjbon; og Israel sa til ham: La meg gå gjennom ditt land til mitt sted.
26Så sendte jeg bud fra Kedemot-ødemarken til Sihon, kongen i Heshbon, med ord om fred, og sa:
25La meg gå over, Herre, og se det gode landet på den andre siden av Jordan, det vakre fjellandet, ja, Libanon.
8Så gikk vi forbi våre brødre, Esaus barn, som bodde i Se'ir, på veien gjennom Araba, fra Elat og Ezyon-geber. Og ved å svinge, gikk vi gjennom Moabs ødemark.
9Og Herren sa til meg: Ikke angrep Moab og gå ikke i krig mot dem, for jeg vil ikke gi dere noe av deres land, for jeg har gitt Ar til Lots barn som deres arv.
9Er ikke hele landet foran deg? La oss skille lag: Om du går til venstre, vil jeg gå til høyre; eller om du går til høyre, vil jeg gå til venstre.
3Gå opp til det landet som flyter av melk og honning; men jeg vil ikke gå midt iblant dere, for dere er et stivnakket folk, så jeg ikke ødelegger dere på veien.
1Så dro vi tilbake. Vi reiste gjennom ødemarken på veien til Rødehavet, slik Herren hadde sagt til meg. Og vi gikk lenge rundt Se'ir-fjellet.
2Da sa Herren til meg,
14Du, min herre, kan gå foran din tjener; jeg vil komme sakte etter, i takt med at buskapen og barna kan klare det, til jeg kommer til min herre i Se'ir.
17kom Herrens ord til meg, og sa:
18Dere er nå i ferd med å gå forbi Ar, Moabs grense.
8Og han sa: Hvilken vei skal vi gå? Og han svarte: Gjennom Edoms ødemark.
30Men han sa: Jeg vil ikke gå med dere, jeg vil dra tilbake til landet hvor jeg ble født og til mine slektninger.
31Og han sa: Ikke la oss være; for du vil være våre øyne, som leder oss til de rette stedene i ørkenen for å sette opp teltene våre.
7Vend om og dra videre til amorittenes fjelland, og til de omkringliggende områdene i Arabaen, høylandet, lavlandet, Negev og kysten, til kanaanittenes land og Libanon, så langt som til den store elven, Eufrat.
19Så dro vi fra Horeb, gjennom hele den store og fryktelige ørkenen dere så, på vei til amorittenes fjelland, slik Herren vår Gud hadde sagt; og vi kom til Kadesh-Barnea.
9For jeg ble befalt av Herrens ord: Du skal verken spise mat eller drikke vann, og du skal ikke gå tilbake den veien du kom.
4Og gi folket beskjed og si: Dere skal nå gå gjennom landet til deres brødre, Esaus barn, som bor i Se'ir; og de vil frykte dere; så vær forsiktig med hva dere gjør.
5Ikke angrip dem, for jeg vil ikke gi dere noe av deres land, ikke engang en fotbredde, for jeg har gitt Se'ir-fjellet til Esau som hans arv.
24Stå opp nå, og dra videre, gå over Arnon-dalen: se, jeg har gitt i deres hender Sihon, amorittenes konge i Heshbon, og hele hans land: gå og gjør det til ditt, og før krig mot ham,
22Dere kom alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss for å utforske landet og bringe oss rapport om veien vi skal ta og byene vi kommer til.
40Men dere, vend tilbake og dra mot ørkenen, veien til Rødehavet.
32Vær derfor nøye med å følge de bud Herren deres Gud har gitt dere; vend dere ikke til høyre eller venstre.
16Men han svarte: Jeg kan ikke gå tilbake med deg eller gå inn i ditt hus; og jeg vil ikke spise mat eller drikke vann med deg på dette stedet.
17For Herren har sagt til meg: Du skal ikke spise mat eller drikke vann der, eller gå tilbake samme vei som du kom.
12Og han sa: La oss gå videre på vår reise sammen, og jeg vil gå foran.
12Men herren hans sa til ham: Vi vil ikke gå bort fra veien inn til en fremmed by, der folkene ikke er av Israels barn; vi vil gå videre til Gibea.
27Vik ikke av til høyre eller til venstre, hold føttene dine borte fra det onde.
17Da Farao hadde latt folket dra, førte ikke Gud dem gjennom filisternes land, selv om det var kortere, for Gud sa: Hvis folket ser krig, kan de angre og vende tilbake til Egypt.
16Vær rettet mot høyre, mot venstre, hvor enn din kant er beordret.
26Herrens engel flyttet seg fremover og stilte seg på et trangt sted hvor det ikke var mulig å svinge til høyre eller venstre.
37Men dere gikk ikke i nærheten av Ammons barns land, det vil si, på den andre siden av Jabok-elven eller byene i fjellandet, hvor Herren vår Gud hadde sagt vi ikke skulle gå.