2 Mosebok 13:22
Skystøtten vek ikke fra dem om dagen, og ildstøtten ikke om natten.
Skystøtten vek ikke fra dem om dagen, og ildstøtten ikke om natten.
Han tok verken skysøylen om dagen eller ildsøylen om natten bort fra folket.
Skysøylen vek ikke fra folket om dagen, og ildsøylen ikke om natten; de gikk foran folket.
Skystøtten vek ikke bort om dagen og ildstøtten ikke om natten, foran folket.
Skystøtten vek ikke bort fra folket om dagen, heller ikke ildstøtten om natten.
Han tok ikke bort skystøtten om dagen eller ildstøtten om natten fra folket.
Han tok ikke bort sky-pilaren om dagen, heller ikke ildpilaren om natten, fra foran folket.
Han lot ikke skystøtten vike om dagen, eller ildstøtten om natten, fra folkets åsyn.
Skystøtten vek ikke fra folkets ansikt om dagen, og heller ikke ildstøtten om natten.
Han tok ikke bort skystøtten om dagen, heller ikke ildstøtten om natten, fra foran folket.
Han fjernet verken søylen av skyer om dagen eller søylen av ild om natten, fra folket.
Han tok ikke bort skystøtten om dagen, heller ikke ildstøtten om natten, fra foran folket.
Verken skystøtten forlot plasseringen foran folket om dagen, eller ildstøtten om natten.
Neither the pillar of cloud by day nor the pillar of fire by night left its place in front of the people.
Skystøtten vek ikke fra folket om dagen, og ildstøtten vek ikke om natten.
Han lod ikke vige den Skystøtte om Dagen, eller den Ildstøtte om Natten, (som gik) for Folkets Aasyn.
He took not away the pillar of the cloud by day, nor the pillar of fire by night, from before the people.
Han tok ikke bort skystøtten om dagen, heller ikke ildstøtten om natten fra foran folket.
He did not take away the pillar of cloud by day, nor the pillar of fire by night, from before the people.
He took not away the pillar of the cloud by day, nor the pillar of fire by night, from before the people.
Skystøtten om dagen og ildstøtten om natten vek ikke fra folket.
Han tok ikke bort skystøtten om dagen, heller ikke ildstøtten om natten, fra folket.
skystøtten vek ikke fra folket om dagen, og ildstøtten ikke om natten.
And the piler of the cloude neuer departed by daye nor the piler of fyre by nyghte out of the peoples sighte.
The piler of the cloude departed neuer from the people by daye, and the pyler of fyre departed not from the by night.
He tooke not away the pillar of ye cloude by day, nor the pillar of fire by night from before the people.
The piller of the cloude departed not by daye, nor the pyller of fire by nyght, out of the syght of the people.
He took not away the pillar of the cloud by day, nor the pillar of fire by night, [from] before the people.
the pillar of cloud by day, and the pillar of fire by night, didn't depart from before the people.
He removeth not the pillar of the cloud by day, and the pillar of the fire by night, `from' before the people.
the pillar of cloud by day, and the pillar of fire by night, departed not from before the people.
the pillar of cloud by day, and the pillar of fire by night, departed not from before the people.
the pillar of cloud by day, and the pillar of fire by night, didn't depart from before the people.
He did not remove the pillar of cloud by day nor the pillar of fire by night from before the people.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Så dro de videre fra Sukkot og slo leir i Etam ved kanten av ørkenen.
21Og Herren gikk foran dem om dagen i en skystøtte for å lede dem på veien, og om natten i en ildstøtte for å lyse for dem, slik at de kunne gå både dag og natt.
19forlot du dem ikke i din store barmhjertighet, selv i ørkenen. Skystøtten sviktet ikke, men ledet dem om dagen, og ildstøtten om natten, for å gi dem lys og vise veien de skulle gå.
20Du ga dem din gode Ånd til å undervise dem og holdt ikke tilbake ditt manna fra deres munn, du ga dem vann når de trengte det.
12Du ledet dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte for å gi dem lys på veien de skulle gå.
34Da senket skyen seg ned over Tabernaklet, og Herrens herlighet fylte boligen.
35Moses kunne ikke gå inn i Tabernaklet fordi skyen hvilte over det, og Herrens herlighet fylte boligen.
36Og hver gang skyen ble løftet fra boligen, dro Israels barn videre på sin reise.
37Men mens skyen var der, ble de stående til den ble løftet.
38For Herrens sky hvilte over boligen om dagen, og om natten var det ild i skyen, for alle Israels barns øyne, under hele deres reiser.
14Om dagen ledet han dem med skystøtten, og om natten med ildens lys.
19Da flyttet Guds engel, som hadde gått foran israelittenes leir, seg og stilte seg bak dem; og skyens søyle flyttet seg fra foran dem og stilte seg bak dem.
20Og den kom mellom egypternes hær og israelittenes hær, og det var en mørk sky mellom dem, og de fortsatte natten igjennom; men den ene hæren kom ikke nærmere den andre hele natten.
15Og den dagen da huset ble reist, kom skyen ned på det, på vitnesbyrdets telt; og om kvelden var det et lys som ild over huset til morgenen.
16Og det var alltid slik: det var dekket av skyen, og av et lys som ild om natten.
17Og når skyen løftet seg fra huset, dro Israels barn videre; og der hvor skyen hvilte, satte Israels barn opp sine telt.
18Etter Herrens ordre dro Israels barn videre, og etter Herrens ordre satte de opp sine telt: så lenge skyen hvilte på huset, dro de ikke derfra.
19Når skyen hvilte på huset i lang tid, ventet Israels barn på Herrens ordre og dro ikke videre.
20Noen ganger hvilte skyen på huset i to eller tre dager; da, etter Herrens ordre, holdt de sine telt der, og når Herren ga ordre, dro de videre.
21Og noen ganger var skyen der bare fra kveld til morgen; og når skyen løftet seg om morgenen, dro de videre på sin reise igjen: eller hvis den hvilte der om dagen og om natten, dro de videre når den ble løftet.
22Eller hvis skyen hvilte på huset i to dager, en måned eller et år uten å bevege seg, ventet Israels barn der og dro ikke videre; men når den ble løftet, dro de på sin reise.
23Etter Herrens ord satte de opp sine telt, og etter Herrens ord dro de videre på sin reise: de fulgte Herrens ordrer slik han ga dem gjennom Moses.
33som gikk foran dere for å finne et sted hvor dere kunne slå leir, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i en sky om dagen.
13Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre om det, for med din kraft førte du dette folket ut fra dem,
14og de vil si det videre til innbyggerne i dette landet. De har hørt at du, Herre, er blant dette folket, at du personlig har vist deg for dem, og at din sky er over dem, og at du går foran dem i en skystøtte om dagen og i en ildstøtte om natten.
34Og om dagen var Herrens sky over dem, når de dro fra stedet hvor de hadde satt opp teltene sine.
39En sky ble strukket ut over dem som dekke; og han sendte ild for å gi lys i natten.
15Og Herren viste seg i teltet i en sky som sto ved inngangen til teltet.
9Når Moses gikk inn i teltet, kom skyens søyle ned og stod ved døren til teltet, så lenge Herren snakket med Moses.
10Og hele folket så skyen ved døren til teltet, og de kastet seg ned på ansiktet, hver ved døren til sitt telt.
24Og i morgenvakten så Herren på egypternes hær gjennom ildsøylen og skyen, og skapte forvirring blant egypternes hær.
25Han gjorde hjulene på vognene tunge, så det ble vanskelig for dem å kjøre. Da sa egypterne: «La oss flykte fra israelittene, for Herren kjemper for dem mot egypterne.»
17Da Farao hadde latt folket dra, førte ikke Gud dem gjennom filisternes land, selv om det var kortere, for Gud sa: Hvis folket ser krig, kan de angre og vende tilbake til Egypt.
18Men Gud førte folket en omvei gjennom ørkenen mot Rødehavet, og Israels barn dro opp væpnet ut av Egypt.
16Herrens herlighet hvilte over Sinai-fjellet, og skyen dekket det i seks dager. Den sjuende dagen ropte han på Moses ut fra skyen.
17Herrens herlighet var som en ild på toppen av fjellet for øynene til Israels barn.
18Moses gikk inn i skyen og opp på fjellet, og han var der i førti dager og førti netter.
44Men de lyttet ikke til hans ord og gikk likevel opp til fjellets topp, men Herrens paktens ark og Moses forlot ikke leiren.
15Og Moses sa: Hvis du ikke selv går med oss, så la oss ikke dra herfra.
13Før hans strålende lys forsvant de mørke skyene, med hagl og gloende kull.
11Nå, i det andre året, på den tyvende dagen i den andre måneden, ble skyen tatt opp fra over vitnesbyrdets telt.
12Og Israels barn dro på reise ut av Sinai-ørkenen; og skyen hvilte i Paran-ørkenen.
7Hans røst kom til dem fra skystøtten; de holdt hans vitnesbyrd og loven han ga dem.
9Herrens vrede flammet opp mot dem, og han gikk bort.
15Så vokt dere nøye, for dere så ingen form den dagen da Herrens røst kom til dere i Horeb ut av ilden.
12Slik var Herren alene hans veileder, ingen annen gud var med ham.
8Det er Herren som går foran deg; han vil være med deg, han vil ikke ta sin hjelp fra deg eller forlate deg. Frykt derfor ikke.
17Og Moses ledet folket ut av leiren for å møte Gud, og de stilte seg ved foten av fjellet.