Abraham tok en ny kone, som het Ketura.

And Abraham took another wife named Keturah.

Hun ble mor til Simran, Joksjan, Medan, Midjan, Jisbak og Suah.

She became the mother of Zimran and Jokshan and Medan and Midian and Ishbak and Shuah.

Joksjan ble far til Saba og Dedan. Fra Dedan kom Asshurim, Letushim og Leummim.

And Jokshan became the father of Sheba and Dedan. And from Dedan came the Asshurim and Letushim and Leummim.

Fra Midjan kom Efa, Efer, Hanok, Abida og Eldaa. Alle disse var Keturahs etterkommere.

And from Midian came Ephah and Epher and Hanoch and Abida and Eldaah. All these were the offspring of Keturah.

Abraham ga all sin eiendom til Isak;

Now Abraham gave all his property to Isaac;

Men til sønnene til sine medhustruer ga han gaver, og sendte dem bort, mens han ennå levde, til landet i øst.

But to the sons of his other women he gave offerings, and sent them away, while he was still living, into the east country.

Abraham levde i ett hundre og syttifem år.

Now the years of Abraham's life were a hundred and seventy-five.

Og Abraham døde, gammel og mett av dager, og han ble stedt til hvile hos sitt folk.

And Abraham came to his death, an old man, full of years; and he was put to rest with his people.

Isak og Ismael, hans sønner, begravde ham i hulen i Makpela-marken, i feltet til Efron, sønn av Sohar, hetitten, nær Mamre;

And Isaac and Ishmael, his sons, put him to rest in the hollow rock of Machpelah, in the field of Ephron, the son of Zohar the Hittite, near Mamre;

Den samme marken som Abraham hadde kjøpt fra Hets barn: der ble Abraham stedt til hvile, sammen med Sara, hans kone.

The same field which Abraham got from the children of Heth: there Abraham was put to rest with Sarah, his wife.

Etter Abrahams død hvilte Guds velsignelse over Isak, hans sønn.

Now after the death of Abraham, the blessing of God was with Isaac, his son.

Dette er beretningen om Ismael, Abrahams sønn, som Hagar, den egyptiske, Saras tjenerinne, fødte ham:

Now these are the generations of Ishmael, the son of Abraham, whose mother was Hagar the Egyptian, the servant of Sarah:

Dette er navnene på Ismaels sønner etter deres slekt: Ismaels førstefødte var Nebajot, deretter Kedar, Adbeel og Mibsam,

These are the names of the sons of Ishmael by their generations: Ishmael's first son was Nebaioth; then Kedar and Adbeel and Mibsam

og Misma, Duma og Massa,

And Mishma and Dumah and Massa,

Hadad, Tema, Jetur, Nafisj og Kedema.

Hadad and Tema, Jetur, Naphish, and Kedemah:

Dette er Ismaels sønner, deres navn etter deres byer og leirer; tolv høvdinger med deres folk.

These are the sons of Ishmael, and these are their names in their towns and their tent-circles; twelve chiefs with their peoples.

Ismael levde i ett hundre og trettisju år: så utåndet han og ble stedt til hvile hos sitt folk.

And the years of Ishmael's life were a hundred and thirty-seven: and he came to his end, and was put to rest with his people.

Deres område var fra Havila til Sur, som ligger øst for Egypt; de bosatte seg øst for alle sine brødre.

And their country was from Havilah to Shur which is east of Egypt: they took their place to the east of all their brothers.

Dette er beretningen om Abrahams sønn Isak:

Now these are the generations of Abraham's son Isaac:

Isak var førti år gammel da han tok Rebekka, datter av Betuel, arameeren fra Paddan-Aram, og søster av Laban, arameeren, til kone.

Isaac was forty years old when he took Rebekah, the daughter of Bethuel the Aramaean of Paddan-aram, and the sister of Laban the Aramaean, to be his wife.

Isak ba til Herren for sin kone, fordi hun var barnløs; og Herren hørte hans bønn, og Rebekka ble gravid.

Isaac made prayer to the Lord for his wife because she had no children; and the Lord gave ear to his prayer, and Rebekah became with child.

Barna kjempet sammen i hennes liv, og hun sa: Hvis det er slik, hvorfor er jeg da slik? Så gikk hun for å spørre Herren.

And the children were fighting together inside her, and she said, If it is to be so, why am I like this? So she went to put her question to the Lord.

Og Herren sa til henne: To nasjoner er i din kropp, og to folk vil komme fra deg: Den ene vil være sterkere enn den andre, og den eldste vil tjene den yngste.

And the Lord said to her, Two nations are in your body, and two peoples will come to birth from you: the one will be stronger than the other, and the older will be the servant of the younger.

Da tiden kom for hennes fødsel, viste det seg at hun hadde tvillinger i kroppen.

And when the time came for her to give birth, there were two children in her body.

Den første kom ut, rød og hårete som en kappe, og de kalte ham Esau.

And the first came out red from head to foot like a robe of hair, and they gave him the name of Esau.

Etter ham kom hans bror, som holdt Esau i hælen; han ble kalt Jakob: Isak var seksti år gammel da hun fødte dem.

And after him, his brother came out, gripping Esau's foot; and he was named Jacob: Isaac was sixty years old when she gave birth to them.

Guttene vokste opp; Esau ble en dyktig jeger, en mann av marken; men Jakob var en rolig mann, som holdt seg til teltene.

And the boys came to full growth; and Esau became a man of the open country, an expert bowman; but Jacob was a quiet man, living in tents.

Isak hadde Esau kjær, fordi hans kjøtt smakte ham godt: men Rebekka hadde Jakob kjær.

Now Isaac's love was for Esau, because Esau's meat was greatly to his taste: but Rebekah had more love for Jacob.

En dag laget Jakob en suppe da Esau kom hjem, utmattet av sult fra marken;

And one day Jacob was cooking some soup when Esau came in from the fields in great need of food;

Esau sa til Jakob: Gi meg litt av den røde suppen, for jeg er utsultet: og derfor ble han kalt Edom.

And Esau said to Jacob, Give me a full meal of that red soup, for I am overcome with need for food: for this reason he was named Edom.

Jakob sa: Først må du gi meg din førstefødselsrett.

And Jacob said, First of all give me your birthright.

Esau svarte: Jeg er like ved å dø; hva nytte har jeg da av førstefødselsretten?

And Esau said, Truly, I am at the point of death: what profit is the birthright to me?

Jakob sa: Først må du sverge til meg; da sverget han, og gav sin førstefødselsrett til Jakob.

And Jacob said, First of all give me your oath; and he gave him his oath, handing over his birthright to Jacob.

Så ga Jakob ham brød og linsesuppe; og han spiste og drakk, stod opp og gikk sin vei, og brydde seg lite om sin førstefødselsrett.

Then Jacob gave him bread and soup; and he took food and drink and went away, caring little for his birthright.