1 Mosebok 45:3
Joseph sa til brødrene sine: Jeg er Joseph. Lever min far ennå? Men brødrene hans klarte ikke å svare ham, for de var forferdet overfor ham.
Joseph sa til brødrene sine: Jeg er Joseph. Lever min far ennå? Men brødrene hans klarte ikke å svare ham, for de var forferdet overfor ham.
Josef sa til brødrene sine: Jeg er Josef. Lever faren min ennå? Men brødrene kunne ikke svare ham, for de var forferdet over ham.
Josef sa til brødrene sine: «Jeg er Josef. Lever far ennå?» Men brødrene kunne ikke svare ham, for de var slått av skrekk foran ham.
Josef sa til brødrene sine: «Jeg er Josef. Lever far ennå?» Men brødrene kunne ikke svare ham, for de var forferdet.
Josef sa til sine brødre: 'Jeg er Josef! Er min far fortsatt i live?' Men brødrene hans kunne ikke svare ham, for de stod helt målløse foran ham.
Josef sa til sine brødre: Jeg er Josef! Lever min far ennå? Men hans brødre kunne ikke svare ham, for de var skremte ved hans nærhet.
Og Josef sa til sine brødre: «Jeg er Josef; lever far min?» Men brødrene hans kunne ikke svare ham, for de fryktet ham.
Josef sa til brødrene sine: Jeg er Josef, lever faren min ennå? Men brødrene kunne ikke svare ham, for de var redde for hans nærvær.
Josef sa til brødrene sine: "Jeg er Josef! Lever faren min fortsatt?" Men brødrene kunne ikke svare, for de ble skrekkslagne av å stå foran ham.
Og Josef sa til sine brødre: Jeg er Josef! Lever faren min ennå? Men brødrene kunne ikke svare ham, for de var forferdet over hans nærvær.
Josef sa til sine brødre: «Jeg er Josef. Lever far min ennå?» Men brødrene kunne ikke svare, for de var skremt av hans nærvær.
Og Josef sa til sine brødre: Jeg er Josef! Lever faren min ennå? Men brødrene kunne ikke svare ham, for de var forferdet over hans nærvær.
Josef sa til sine brødre: «Jeg er Josef! Lever min far ennå?» Men hans brødre kunne ikke svare ham, for de sto lamslått foran ham.
Joseph said to his brothers, 'I am Joseph! Is my father still alive?' But his brothers could not answer him because they were so shocked and dismayed by his presence.
Josef sa til sine brødre: 'Jeg er Josef! Lever far ennå?' Men brødrene kunne ikke svare ham, for de var forferdet over å se ham.
Og Joseph sagde til sine Brødre: Jeg er Joseph, lever min Fader endnu? og hans Brødre kunde ikke svare ham, thi de forfærdedes for hans Ansigt.
And Joseph said unto his brethren, I am Joseph; doth my father yet live? And his brethren could not answer him; for they were troubled at his presence.
Josef sa til sine brødre: «Jeg er Josef. Lever far enda?» Men brødrene hans kunne ikke svare ham, for de var forferdet over å se ham.
And Joseph said to his brothers, I am Joseph; does my father still live? And his brothers could not answer him, for they were dismayed at his presence.
And Joseph said unto his brethren, I am Joseph; doth my father yet live? And his brethren could not answer him; for they were troubled at his presence.
Josef sa til brødrene: "Jeg er Josef! Lever faren min fortsatt?" Brødrene kunne ikke svare ham, for de var lamslått av skrekk overfor ham.
Josef sa til sine brødre: 'Jeg er Josef; lever min far ennå?' Men brødrene kunne ikke svare ham, for de var skrekkslagne over hans nærvær.
Josef sa til brødrene sine: Jeg er Josef; lever faren min ennå? Men brødrene hans kunne ikke svare ham, for de ble forskrekket over hans nærvær.
And he sayde vnto his brethern: I am Ioseph: doth my father yet lyue? But his brethern coude not answere him for they were abasshed at his presence.
And he sayde vnto his brethren: I am Ioseph, is my father yet alyue? And his brethren coulde not answere him, they were so abashed before his face.
Then Ioseph sayde to his brethren, I am Ioseph: doeth my father yet liue? But his brethren coulde not answere him, for they were astonished at his presence.
And Ioseph sayde vnto his brethren: I am Ioseph, doth my father yet lyue? And his brethren could not aunswere him, they were so abashed at his presence.
And Joseph said unto his brethren, I [am] Joseph; doth my father yet live? And his brethren could not answer him; for they were troubled at his presence.
Joseph said to his brothers, "I am Joseph! Does my father still live?" His brothers couldn't answer him; for they were terrified at his presence.
And Joseph saith unto his brethren, `I `am' Joseph, is my father yet alive?' and his brethren have not been able to answer him, for they have been troubled at his presence.
And Joseph said unto his brethren, I am Joseph; doth my father yet live? And his brethren could not answer him; for they were troubled at his presence.
And Joseph said unto his brethren, I am Joseph; doth my father yet live? And his brethren could not answer him; for they were troubled at his presence.
Joseph said to his brothers, "I am Joseph! Does my father still live?" His brothers couldn't answer him; for they were terrified at his presence.
Joseph said to his brothers,“I am Joseph! Is my father still alive?” His brothers could not answer him because they were dumbfounded before him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Da sa Joseph til brødrene: Kom nærmere meg. Og de kom nærmere. Han sa: Jeg er Joseph, broren deres, som dere sendte til Egypt.
5Vær nå ikke bekymret eller sinte på dere selv for at dere sendte meg hit, for Gud sendte meg foran dere for å redde liv.
5Farao sa til Josef: La dem bo i landet Gosen, og hvis det finnes dyktige menn blant dem, sett dem til å ta vare på min buskap.
1Da Joseph ikke lenger klarte å holde følelsene tilbake foran dem som var med ham, ga han ordre om at alle skulle sendes ut, og ingen var til stede da han fortalte brødrene sine hvem han var.
2Og hans gråt var så høy at egypterne og hele faraos hus hørte det.
29Josef gjorde klar vognen sin og dro til Goshen for å møte sin far. Da han kom frem, kastet han seg om halsen på ham og gråt.
30Israel sa til Josef: Nå som jeg har sett at du lever, kan jeg dø.
31Josef sa til brødrene sine og sin fars folk: Jeg skal gå og gi beskjed til farao, og si til ham: Mine brødre og min fars folk fra Kanaans land har kommet til meg.
27De svarte: Din tjener, vår far, har det godt, han lever ennå. Og de bøyde seg til jorden igjen.
6Josef var da hersker over hele landet, og det var han som solgte korn til folket. Josefs brødre kom og bøyde seg ned for ham med ansiktene mot jorden.
7Da Josef så sine brødre, kjente han dem igjen, men han gjorde seg ukjent for dem og talte hardt til dem. Han sa: Hvor kommer dere fra? Og de svarte: Fra Kanaans land for å kjøpe mat.
8Selv om Josef kjente igjen sine brødre, kjente de ikke ham igjen.
25Så dro de opp fra Egypt og kom til Kanaans land, til deres far Jakob.
26Og de fortalte ham: Joseph lever, og han er hersker over hele Egypt. Ved dette ordet ble Jakob helt overveldet, for han kunne ikke tro det.
27Og de fortalte ham alt Joseph hadde sagt til dem. Da han så vognene som Joseph hadde sendt for å hente ham, fikk han nytt liv.
9Skynd dere nå til min far og si til ham: Dette sier din sønn Joseph: Gud har gjort meg til hersker over hele Egypt. Kom straks ned til meg.
15Etter farens død sa Josefs brødre til seg selv: Det kan hende at Josef vil bære nag til oss og straffe oss for alt det onde vi gjorde mot ham.
16Så sendte de bud til Josef og sa: Din far, før han døde, ga oss denne ordren,
17Si til Josef: La dine brødres skyld og det onde de gjorde mot deg, bli tilgitt. Nå, om det er din vilje, la synden til dine fars Guds tjenere få tilgivelse. Og ved disse ordene ble Josef overveldet av gråt.
18Så gikk brødrene hans og falt for hans føtter, og sa: Vi er dine tjenere.
19Josef sa: Vær ikke redd; er jeg i Guds sted?
1Da gikk Josef til farao og sa: Min far og mine brødre har kommet fra Kanaan med sine flokker og alt de eier, og de er nå i landet Gosen.
14Så kom Juda og brødrene hans til Josefs hus, og han var der fortsatt. Og de kastet seg ned for ham.
15Og Josef sa: Hva er det dere har gjort? Visste dere ikke at en som jeg har makt til å se skjulte ting?
6De svarte: Mannen spurte oss om vår familie, om far levde, og om vi hadde en annen bror, så vi måtte svare ham. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Kom tilbake med deres bror?
7Så sa Juda til faren sin, Israel: Send gutten med meg, så drar vi av sted, så vi ikke omkommer, både vi, du og våre små.
17Og farao sa til Joseph: Si til brødrene dine: Last opp dyrene deres og dra tilbake til Kanaans land;
13Da sa de: Vi, dine tjenere, er tolv brødre, sønner av én mann i Kanaans land; den yngste er nå hos vår far, og én er borte.
14Og Josef sa: Det er som jeg sa; dere har kommet med en hemmelig hensikt.
15Så kysset han alle brødrene sine og gråt over dem. Deretter våget brødrene hans å snakke med ham.
13Og Israel sa til Josef: Er ikke dine brødre med saueflokken i Sikem? Kom, jeg vil sende deg til dem. Og han sa til ham: Her er jeg.
19Min herre spurte sine tjenere: Har dere en far eller en bror?
16Og han sa: Jeg leter etter brødrene mine; vær så snill og fortell meg hvor de vokter flokken.
18På den tredje dagen sa Josef til dem: Gjør dette, så skal dere beholde livet; jeg frykter Gud:
1Josef bøyde seg over farens ansikt, gråt og kysset ham.
8Da Israel så Josefs sønner, spurte han: Hvem er disse?