Jeremia 6:26
Åh, mitt folks datter, kle deg i sørgeklær, kast deg i støvet: gi deg hen til sorg, som for en eneste sønn, med de mest bitre rop av sorg; for han som ødelegger, kommer plutselig over oss.
Åh, mitt folks datter, kle deg i sørgeklær, kast deg i støvet: gi deg hen til sorg, som for en eneste sønn, med de mest bitre rop av sorg; for han som ødelegger, kommer plutselig over oss.
Du, mitt folks datter, bind sekk om deg og velte deg i aske! Hold sorg som over en eneste sønn, en mest bitter klage, for ødeleggeren kommer plutselig over oss.
Datter av mitt folk, bind sekk om deg og velt deg i aske! Hold sorg som over en eneste sønn, gjør bitter klage, for plutselig kommer ødeleggeren over oss.
Mitt folks datter, bind sekk omkring deg og velt deg i aske. Bær sorg som over en eneste sønn, gjør deg en bitter klage, for plutselig kommer ødeleggeren over oss.
Mitt folk, kle dere i sekk og velt dere i aske; sørg som over en eneste sønn, klag bittert, for ødeleggeren kommer plutselig over oss.
Min datter, folket mitt, kle deg i sekkestrie, rull deg i aske, sørg som over en eneste sønn, den bitreste klage, for ødeleggeren kommer plutselig over oss.
O datter av mitt folk, bind deg med sekk, og rull deg i aske; gjør deg klage, som for en eneste sønn, en bitter klage; for ødeleggeren skal plutselig komme over oss.
Å, mitt folks datter! Kle deg i sekk og rull deg i asken, sør som om for en eneste sønn, en uutholdelig klage, for ødeleggeren kommer raskt over oss.
Datter av mitt folk, kle deg i sekk og rull deg i aske. Gjør sorg som for en enebarn, bitre klager, for plutselig kommer ødeleggeren over oss.
Å, mitt folks datter, ta på deg sekkestrie og velt deg i aske. Hold klage, som over en enbårne sønn, en meget bitter sorg, for ødeleggeren kommer plutselig over oss.
O, datter av mitt folk, ikle deg sekkklær og dekk deg med aske; sørg som om du mistet ditt enebarn, med den mest bitre sorg, for ødeleggeren skal plutselig inntreffe over oss.
Å, mitt folks datter, ta på deg sekkestrie og velt deg i aske. Hold klage, som over en enbårne sønn, en meget bitter sorg, for ødeleggeren kommer plutselig over oss.
Mitt folk, kle deg i sekk og rull deg i aske, lag sørgehyl som over et eneste barn, bitter klage, for plutselig skal ødeleggeren komme over oss.
O daughter of my people, put on sackcloth and roll in ashes; mourn as for an only son, with bitter lamentation, for suddenly the destroyer will come upon us.
Mitt folk, kled dere i sekk og dekk dere i aske. Sørg som eneste barn og klag med bitter klage, for plutselig kommer ødeleggeren over oss.
O mit Folks Datter! ombind en Sæk og vælt dig i Asken, gjør dig Sorg (som for) en eneste (Søn), en (saare) bitter Hylen; thi Ødelæggeren skal komme hasteligen over os.
O daughter of my people, gird thee with sackcloth, and wallow thyself in ashes: make thee mourning, as for an only son, most bitter lamentation: for the spoiler shall suddenly come upon us.
Å, du mitt folks datter, kle deg i sekk, velte deg i aske: sørg som for en enebårens sønn, en meget bitter klage: for ødeleggeren skal plutselig komme over oss.
O daughter of my people, clothe yourself with sackcloth, and roll in ashes; make lamentation, as for an only son, most bitter lamentation, for the destroyer shall suddenly come upon us.
O daughter of my people, gird thee with sackcloth, and wallow thyself in ashes: make thee mourning, as for an only son, most bitter lamentation: for the spoiler shall suddenly come upon us.
Mitt folks datter, kle deg i sekkestrie og rull deg i aske: Lag sørging som for en enebarn, en ytterst bitter klage; for ødeleggeren vil plutselig komme over oss.
Å, mitt folks datter, ta på deg sekk og rull deg i aske, klag som over en enebarn, lag en bitter klagesang, for plutselig kommer ødeleggeren mot oss.
O datter av mitt folk, bind deg med sekkestrie, og rull deg i aske: gjør klage som for en eneste sønn, en bitter sorg; for ødeleggeren skal plutselig komme over oss.
O daughter of my people, gird thee with sackcloth, and wallow thyself in ashes: make thee mourning, as for an only son, most bitter lamentation; for the destroyer shall suddenly come upon us.
Wherfore, gyrde a sack cloth aboute the (o thou doughter of my people) sprynkle thy self with a?shes, mourne and wepe bitterly, as vpon thy only beloued sonne: For the destroyer shal sodenly fall vpon vs.
O daughter of my people, girde thee with sackecloth, and wallowe thy selfe in the ashes: make lamentation, and bitter mourning as for thine onely sonne: for the destroier shall suddenly come vpon vs.
Wherfore gyrde a sackcloth about thee O thou daughter of my people, sprinkle thy selfe with ashes: mourne and weepe bitterly as vpon thyne onlye beloued sonne, for the destroyer shall sodainly fall vpon vs.
O daughter of my people, gird [thee] with sackcloth, and wallow thyself in ashes: make thee mourning, [as for] an only son, most bitter lamentation: for the spoiler shall suddenly come upon us.
Daughter of my people, gird you with sackcloth, and wallow yourself in ashes: make you mourning, as for an only son, most bitter lamentation; for the destroyer shall suddenly come on us.
O daughter of My people, Gird on sackcloth, and roll thyself in ashes, The mourning of an only one make for thee, A lamentation most bitter, For suddenly come doth the spoiler against us.
O daughter of my people, gird thee with sackcloth, and wallow thyself in ashes: make thee mourning, as for an only son, most bitter lamentation; for the destroyer shall suddenly come upon us.
O daughter of my people, gird thee with sackcloth, and wallow thyself in ashes: make thee mourning, as for an only son, most bitter lamentation; for the destroyer shall suddenly come upon us.
Daughter of my people, clothe yourself with sackcloth, and wallow in ashes! Mourn, as for an only son, most bitter lamentation; for the destroyer shall suddenly come on us.
So I said,“Oh, my dear people, put on sackcloth and roll in ashes. Mourn with painful sobs as though you had lost your only child. For any moment now that destructive army will come against us.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Derfor har jeg sagt: Vend dine øyne bort fra meg i min bitre gråt; jeg vil ikke bli trøstet over ødeleggelsen av min datters folk.
25Gå ikke ut på markene eller langs veien, for der finnes det angriperens sverd, og frykt på alle kanter.
16Og folket de profeterer for, vil bli drevet ut døde i Jerusalems gater, fordi det ikke er mat, og på grunn av sverdet; og ikke noen vil være der som kan begrave dem, deres koner, sønner eller døtre: for jeg vil la deres ondskap komme over dem.
17Og du skal si dette ordet til dem: La mine øyne renne med vann natt og dag, og la det ikke stoppe; for min folkes i jomfru datter er såret med et stort sår, med et veldig bittert slag.
8For dette, kle dere i sekkelerret, gråt og skrik høyt, for Herrens brennende vrede har ikke vendt seg bort fra oss.
6Straffen over mitt folk er større enn straffen over Sodoma, som ble ødelagt på et øyeblikk uten at noen hånd slo til.
8Klag som en jomfru kledd i sekkelerret for sin ungdoms ektemann.
18La dem raskt utstøte klagerop for oss, slik at tårer flyter fra våre øyne til de er som strømmer av vann.
19For en lyd av gråt stiger opp fra Sion, et rop, Hvordan er ødeleggelsen kommet over oss? Vi er overveldet av skam fordi vi har forlatt vårt land; han har sendt oss bort fra vårt hus.
20Men hør nå, Herrens ord, dere kvinner; åpne ørene for hans ord, og lær deres døtre å gi klagerop, enhver lærer sin nabo en klagesang.
19Disse to ting har kommet over deg; hvem vil gråte for deg? Ødeleggelse og ruin; død fra mangel på mat, og fra sverdet; hvordan kan du bli trøstet?
8For dette vil jeg være full av sorg og rope i klage; jeg vil gå naken og uutstyrt: Jeg vil gi klagerop som sjakaler og være i sorg som strutser.
9For hennes sår kan ikke bli helbredet: for det har nådd til og med Juda, strakt seg til min folks port, helt til Jerusalem.
10Nei, fortell det ikke i Gat, la det ikke bli gråt der: i Bet-le-afrah rull dere i støvet.
26Og i gatene i hennes byer vil det være sorg og gråt; og hun vil sitte på bakken, øde og avkledd.
10De ansvarlige mennene i Sions datter sitter på jorden uten et ord; de har lagt støv på hodene, de er kledd i sekkestrie: Jerusalems jomfruers hoder er bøyd mot bakken.
11Mine øyne er sløvet av gråt, mine indre deler er dypt beveget, mitt indre er tømt ut på jorden over ødeleggelsen av min folkedatter; for de små barna og spedbarna som faller uten styrke på byens åpne plasser.
20Det meldes om ødeleggelse på ødeleggelse; hele landet er gjort øde: plutselig er mine telt, med en gang mine draperier, lagt øde.
4På den dagen vil dette ord bli sagt om dere, og denne klagesangen vil bli laget: Mitt folks arv er utdelt, og ingen gir den tilbake; de som har gjort oss til fanger har tatt våre marker fra oss, og fullstendig ødeleggelse har kommet over oss.
20Kom, mitt folk, inn i dine hemmelige steder og la dørene være lukket: hold deg trygg for en kort stund, til hans vrede er over.
27Jeg har gjort deg til en tester blant mitt folk, så du kan forstå deres vei og teste dem.
16Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Herren: Det vil bli gråt på alle åpne plasser; og i alle gater vil de rope, sorg! sorg! Og de vil hente bonden til sorgen, og de som lager triste sanger, til å gi klagerop.
8Hva dere angår, har dere blitt hatere av dem som var i fred med dere: dere tar klærne fra dem som går forbi uten frykt, og gjør dem til krigsfanger.
9Kvinner i mitt folk har dere drevet bort fra deres elskede barn; fra deres unge tar dere min herlighet for alltid.
19Du datter som bor i Egypt, gjør klare fangens redskaper: for Nof skal bli til en ødemark, den skal brennes opp og bli ubebodd.
30Og deres stemmer vil lyde over deg, og de vil gråte bittert og strø støv på hodene sine, mens de ruller seg i støvet.
31Og de vil klippe håret av hodet på grunn av deg, og kle seg i sekkestrie, gråte for deg med bitter sorg i sjelen, selv med dyp sorg.
10Dine fester vil bli til sorg og alle dine melodier til klagesanger; alle vil kle seg i sekkestrie, og håret på hvert hode vil bli klippet; jeg vil gjøre gråten som etter en eneste sønn, og slutten av det som en bitter dag.
12Kom til meg, alle dere som går forbi! Se på meg, og se om det finnes noen smerte som min smerte, som Herren har sendt over meg på sin brennende vredes dag.
12Og den dagen ventet Herren, hærskarenes Herre, på gråt og jammer, avklipping av håret og påkledning av sorgens klær:
31En røst har kommet til mine ører som stemmen til en kvinne med fødselssmerter, smerten til en som gir liv til sitt første barn, stemmen til Sions datter, som kjemper for å puste, som rekker ut hendene og sier: Nå er sorgen min! for styrken har forlatt meg for dem som tar liv.
3På deres gater kler de seg i sekkelerret: på takene av husene og på offentlige steder er det gråt og bitter klage.
47Frykt og dype vann har kommet over oss, ødeleggelse og ødeleggelse.
48Vannstrømmer renner fra mine øyne, over mitt folks datters undergang.
6Rop en klagesang; for Herrens dag er nær; den kommer som ødeleggelse fra Den høyeste.
7Ditt land har blitt ødelagt; dine byer er brent med ild; og landet ditt er lagt i ruiner foran dine øyne, ødelagt og overvunnet av folk fra fremmede land.
7Og det skal skje at alle som ser deg, vil flykte fra deg og si: Nineve er lagt øde: hvem vil sørge for henne? Hvor skal jeg finne trøstere for henne?
21De unge mennene og de gamle ligger utstrakt på jorden i gatene; mine jomfruer og mine unge menn er blitt drept med sverdet: du har sendt død over dem på din vredes dag, forårsaket død uten medynk.
22Som på en hellig møtedag har du latt angsten omslutte meg på alle kanter, og ingen slapp unna eller ble reddet på Herrens vredes dag: de som jeg holdt i armene, som jeg tok vare på, er sendt til sin ødeleggelse av min hater.
21For datteren av mitt folks ødeleggelse er jeg knust: jeg er kledd i sorgens klær; frykten har grepet meg.
1Kom og sitt i støvet, du jomfrudatter av Babylon; stig ned fra tronen, du datter av Kaldeaerne, for aldri mer skal du kalles myk og delikat.
15Ve denne dag! for Herrens dag er nær, og som ødeleggelse fra Den Allmektige skal den komme.
18Herren er rettferdig; for jeg har gått imot hans ordre: hør nå, alle dere folk, og se min smerte, mine jomfruer og mine unge menn har gått bort som fanger.
16For disse tingene gråter jeg; øynene mine strømmer med vann; for trøsteren som kunne gi meg nytt liv er langt fra meg: mine barn er blitt lagt øde, fordi fienden er sterk.
4Hvorfor er dere stolte over dalene deres, deres fylte dal, du bortvisende datter? Du som setter din tillit til rikdommen din og sier: Hvem vil komme mot meg?
24Og i stedet for søte krydder vil det være en vond lukt, og for et fint bånd en tykk snor; for et velstelt hode vil det være kutting av håret, og for en vakker kappe vil det være sorgens klær; fangens merke i stedet for de frie smykker.
14Så et stort skrik vil lyde fra blant ditt folk, og alle dine festninger vil bli brutt ned, slik Bet-Arbel ble ødelagt av Shalman på krigens dag, da moren ble knust med sine barn.
19Ropet fra datteren av mitt folk kommer fra et fjernt land: Er Herren ikke i Sion? Er ikke hennes konge der? Hvorfor har de gjort meg sint med sitt bilder og sine fremmede guder, som ikke er guder?
13Og for landet til mitt folk, der torner vil vokse opp; ja, for alle gledens hus i den glade byen.
26Kom opp mot henne alle og enhver, la hennes forråd bli åpnet: gjør henne til en haug med steiner, gi henne til forbannelsen, til det ikke er noe igjen av henne.