Jobs bok 23:2
Selv i dag er mitt klagerop bittert; hans hånd presser hardt på min sorg.
Selv i dag er mitt klagerop bittert; hans hånd presser hardt på min sorg.
Selv i dag er min klage bitter; min plage er tyngre enn mitt sukk.
Også i dag er min klage bitter; min hånd er tung over mine sukk.
Også i dag er klagen min bitter; hånden min hviler tungt over mine sukk.
I dag er klagen min fylt med bitterhet; min hånd hviler tungt over min nød.
Selv i dag er min klage bitter; min smerte er tyngre enn mitt sukk.
Selv i dag er min klage bitter; min lidelse er tyngre enn mitt sukke.
Selv i dag anses min klage som trass, den hånd som trykker meg, er tyngre enn mitt sukk.
Også i dag er min klage opprør, min hånd hviler tungt på mitt sukk.
Selv i dag er min klage bitter; min smerte er tyngre enn min klage.
Selv i dag er min klage bitter; min plage er tyngre enn mine stønn.
Selv i dag er min klage bitter; min smerte er tyngre enn min klage.
Selv i dag er klagen min bitter. Min hånd er tung over mine sukk.
Even today my complaint is bitter; my suffering is heavier than my groaning.
Selv i dag er min sorg bitter; min hånd er tung på grunn av min sukk.
Min Klage er end idag (agtet) for en Gjenstridighed, den Haand, mig (trykker), er svarere end mit Suk.
Even to day is my complaint bitter: my stroke is heavier than my groaning.
Selv i dag er min klage bitter, mitt sår er tyngre enn min sukk.
Even today my complaint is bitter; my suffering is heavier than my groaning.
Even to day is my complaint bitter: my stroke is heavier than my groaning.
«Selv i dag er min klage trassig. Hans hånd er tung til tross for min jammer.
Også i dag er min klage bitter; min hånd er tung av min sukk.
Selv i dag er min klage opprørsk: Mitt slag er tyngre enn min sukk.
Even to-day is my complaint rebellious: My stroke is heavier than my groaning.
My sayenge is yet this daye in bytternes, and my hande heuy amonge my groninges.
Though my talke be this day in bitternes, and my plague greater then my groning,
Though my talke be this day in bitternesse, and my plague greater then my groning.
Even to day [is] my complaint bitter: my stroke is heavier than my groaning.
"Even today is my complaint rebellious. His hand is heavy in spite of my groaning.
Also -- to-day `is' my complaint bitter, My hand hath been heavy because of my sighing.
Even to-day is my complaint rebellious: My stroke is heavier than my groaning.
Even to-day is my complaint rebellious: My stroke is heavier than my groaning.
"Even today my complaint is rebellious. His hand is heavy in spite of my groaning.
“Even today my complaint is still bitter; his hand is heavy despite my groaning.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Job svarte og sa,
1Og Job svarte og sa,
2Om bare min lidenskap kunne måles, og legges på vektskålen mot min sorg!
3For dens vekt ville vært større enn sanden i havet: på grunn av dette har mine ord vært uten kontroll.
3Hvis jeg bare visste hvor han kunne bli funnet, slik at jeg kunne komme til hans trone!
1Min sjel er trett av livet; jeg vil la mine triste tanker få uttrykke seg fritt i ord; min sjel vil gråte bittert.
4Er min klage rettet mot mennesker? Er det da rart at min ånd er urolig?
2Job tok til orde og sa:
11Derfor vil jeg ikke holde min munn lukket; jeg vil la ordene komme ut i åndens smerte, min sjel vil rope i bitterhet.
1Jeg er mannen som har sett lidelse under hans vredes ris.
24I stedet for min mat har jeg sorg, og gråtekvalt klage kommer fra meg som vann.
6Jeg er bedrøvet og nedslått; jeg går gråtende hele dagen.
19Smerte er min for jeg er såret! mitt sår kan ikke bli helbredet; og jeg sa, min sykdom er grusom, jeg kan ikke bli kvitt den.
12Kom til meg, alle dere som går forbi! Se på meg, og se om det finnes noen smerte som min smerte, som Herren har sendt over meg på sin brennende vredes dag.
13Fra det høye har han sendt ild inn i mine bein, og den har overvunnet dem: hans nett er strakt ut for mine føtter, jeg er vendt tilbake av ham; han har gjort meg til en øde og svak person hele dagen.
1Og Job tok igjen til ordet og sa,
2Så sant Gud lever, han som har tatt min rett fra meg, og den Allmektige som har gjort min sjel bitter;
1Og Job svarte og sa,
2Hvor lenge vil dere gjøre livet mitt bittert, knuse meg med ord?
21Hør min sorgens stemme; jeg har ingen trøster; alle mine fiender har hørt om mine problemer, de er glade fordi du har gjort det: la skjebnens dag komme når de skal være som meg.
22La all deres ondskap komme foran deg; gjør mot dem som du har gjort mot meg for alle mine synder: for høy er lyden av min sorg, og hjertets styrke er borte.
14For jeg plages hele dagen, hver morgen blir jeg tuktet.
17Mine føtter er nær ved å falle, og min sorg er alltid der.
21Hjertet mitt ble bittert, og jeg kjente smerten av sorg:
19Smerte sendes over ham som straff, mens han ligger på sin seng; det er ingen ende på plagene i hans ben;
10Mitt liv fortsetter i sorg, og mine år i gråt; min styrke svikter på grunn av min synd, og mine ben er svekket.
15Hva skal jeg si? Det er han som har gjort det. Hele min tid er jeg urolig, jeg vrir meg uten hvile.
10Da ville jeg fortsatt ha trøst, og jeg ville ha glede i dødsplagene, for jeg har ikke vært uærlig mot Den Helliges ord.
3Hans hånd har gjentatte ganger vendt seg mot meg hele dagen.
6Hvis jeg sier det som er i mitt sinn, blir ikke min smerte mindre; og hvis jeg holder stille, hvor mye av det forsvinner da?
2Jeg la alle mine sorger frem for ham; og gjorde all min nød klar for ham.
18Han ville ikke la meg puste, men jeg ville være full av bitter sorg.
18Sorgen har rammet meg! Mitt hjerte i meg er svakt.
6Selv om jeg har rett, er jeg fortsatt i smerte; mitt sår kan ikke helbredes, selv om jeg ikke har gjort noe galt.
39Hva kan en levende mann klage over, selv en mann om straffen for sin synd?
23Han har tatt min styrke fra meg på veien; han har forkortet mine dager.
13Når jeg sier: I min seng vil jeg finne trøst, der vil jeg få hvile fra min sykdom;
16Men nå er min sjel som vann inni meg, dager av nød forfølger meg:
7Der kunne en rettskaffen mann legge fram sin sak for ham, og jeg ville være fri for alltid fra min dommer.
10Mine fienders hånlige ord er som knuste ben i meg, når de daglig sier til meg: Hvor er din Gud?
2For dine piler har trengt inn i meg, og jeg er knust under tyngden av din hånd.
1Da svarte Job og sa,
2Slike ting har jeg ofte hørt: dere er trøstere som bare skaper trøbbel.
38Om mitt land har klaget mot meg, eller den pløyde jord sørget;
19Sannelig, Gud har gjort meg lav, helt til jorden, og jeg har blitt som støv.
5Han har reist en mur mot meg, sperret meg inne med bitter sorg.
3Du sa: Ve meg! For Herren har gitt meg sorg i tillegg til min smerte; jeg er trett av lyden av min sorg, og jeg får ingen hvile.
10La din hånd ikke lenger være tung over meg; jeg tærer bort under dine slag.
35De har overvunnet meg, vil du si, og jeg kjenner ingen smerte; de slo meg uten at jeg følte det: når skal jeg våkne fra vinen? Jeg vil søke den igjen.
27Om jeg sier, jeg vil glemme sorgen min, jeg vil ikke lenger være trist, jeg vil være glad;