Jobs bok 29:5
Mens Den Allmektige fortsatt var med meg, og mine barn var omkring meg;
Mens Den Allmektige fortsatt var med meg, og mine barn var omkring meg;
da Den Allmektige ennå var med meg, og mine barn var omkring meg;
mens Den veldige ennå var med meg, og mine unge menn sto omkring meg.
Mens Den Allmektige ennå var med meg, og mine unge menn sto omkring meg.
Da den Allmektige beskyttet meg, omringet av mine barn;
da Den Allmektige ennå var med meg, da mine barn var rundt meg;
Da Den Allmektige var med meg, og mine barn var rundt meg;
da Den Allmektige fortsatt var med meg, da guttene mine var rundt meg;
Da Den Allmektige var med meg, og mine tjenere omgikk meg.
da Den Allmektige ennå var med meg, da mine barn var omkring meg;
Da Den Allmektige ennå var med meg, og mine barn var nær omkring meg;
da Den Allmektige ennå var med meg, da mine barn var omkring meg;
Mens Den Allmektige var med meg og mine unge menn omgav meg.
The Almighty was still with me, and my children surrounded me.
Den gang Den Allmektige var med meg, og mine tjenere omga meg.
da den Almægtige endnu var hos mig, da mine Drenge vare omkring mig;
When the Almighty was yet with me, when my children were about me;
Da Den Allmektige ennå var med meg, da mine barn var omkring meg;
When the Almighty was still with me, when my children were around me;
When the Almighty was yet with me, when my children were about me;
Da Den Allmektige ennå var med meg, og mine barn var rundt meg;
Mens den Mektige ennå var med meg, og rundt meg var mine unge.
Da Den Allmektige ennå var med meg, og mine barn var omkring meg;
When the Almighty was yet with me, And my children were about me;
When the Almighty was yet with me, when my children were about me;
when the allmightie was with me: when my housholde folkes stode aboute me:
When the almightie was yet with me, and my children round about me.
When the almightie was yet with me, when my children stoode about me:
When the Almighty [was] yet with me, [when] my children [were] about me;
When the Almighty was yet with me, And my children were around me;
When yet the Mighty One `is' with me. Round about me -- my young ones,
When the Almighty was yet with me, And my children were about me;
When the Almighty was yet with me, And my children were about me;
when the Almighty was yet with me, and my children were around me,
when the Almighty was still with me and my children were around me;
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Og Job tok på nytt til orde og sa,
2Bare jeg kunne være som jeg var i de månedene som er forbi, i de dager da Gud voktet over meg!
3Da hans lys skinte over hodet mitt, og da jeg gikk gjennom mørket ved hans lys.
4Som jeg var i mine beste år, da mitt telt ble dekket av Guds hånd;
6Da mine steg ble vasket med melk, og elver av olje rant ut av berget for meg.
7Da jeg gikk ut av døren min for å dra opp til byen, og tok min plass i offentligheten,
29Da han satte en grense for havet, så vannene ikke skulle gå imot hans ord: da han la jordens fundamenter:
30Da var jeg ved hans side, som en mesterarbeider: og jeg var hans glede fra dag til dag, lekte foran ham til alle tider;
31Lekte på hans jord; og min glede var blant menneskenes sønner.
25Før fjellene fikk sine steder, og før høydene ble jeg født:
26Han hadde ikke skapt jorden eller markene eller verdens støv.
27Da han gjorde himmelen klar, var jeg der: da han la en bue over dypssens ansikt:
5Hvis du vil søke Gud med omhu og legge din forespørsel fram for alle tings hersker;
11For når det nådde deres ører, sa folk at jeg virkelig var lykkelig; og når deres øyne så meg, ga de sitt vitnesbyrd til meg;
25da vil Herskeren over alle bli ditt gull, og hans undervisning vil bli ditt sølv;
26for da vil du glede deg i Herskeren over alle, og du vil løfte ditt ansikt mot Gud.
3For jeg var en sønn for min far, mild og den eneste for min mor.
3Men jeg ønsker å snakke med Den Allmektige, og mitt ønske er å føre en sak mot Gud.
13Jeg har ingen hjelp i meg selv, og visdommen er fullstendig borte fra meg.
20Er ikke mine dager få i antall? Vend ditt blikk bort fra meg, slik at jeg kan få litt glede,
18Selv små barn respekterer meg ikke; når jeg står opp, vender de seg bort fra meg.
24Og jeg var rettskaffen for hans øyne, og jeg holdt meg fra synd.
5Jeg ville høre hva hans svar ville være, og få kunnskap om hva han ville si til meg.
6Ville han bruke sin mektige makt mot meg? Nei, han ville lytte til meg.
7Der kunne en rettskaffen mann legge fram sin sak for ham, og jeg ville være fri for alltid fra min dommer.
18(For Gud har tatt vare på meg som en far siden mine første dager; han har vært min veileder fra min mors livmor)
25Om jeg gledet meg over at min rikdom var stor, og fordi min hånd hadde anskaffet meg mye;
26Om jeg, når jeg så solen skinne eller månen bevege seg i sin lyse vei,
3(For all min ånde er ennå i meg, og Guds ånd er mitt liv;)
16For Gud har svekket mitt hjerte, og mitt sinn er urolig for den Allmektige.
17For jeg er overmannet av mørket, og av den svarte natten som dekker mitt ansikt.
23Og jeg var uskyldig foran ham, og jeg holdt meg fra synd.
13Hos ham er det visdom og styrke; makt og kunnskap er hans.
5For er ikke mitt hus slik med Gud? For han har gjort en evig pakt med meg, velordnet og sikret: som for min frelse og alle mine ønsker, skal han ikke la det vokse?
15Hvis jeg skulle snakke som dem, ville jeg være utro mot dine barn.
12Du er min støtte i min rettferdighet, og gir meg en plass foran ditt ansikt for alltid.
14Hva skal jeg da gjøre når Gud stiller seg som dommer? og hvilket svar kan jeg gi på hans spørsmål?
14Hva han har bestemt for meg, vil bli gjennomført til slutt: og hans tanker er full av slike planer.
15Jeg var øyne for den blinde, og føtter for den som ikke kunne gå.
15Eller med herskere som hadde gull, og hvis hus var fulle av sølv;
16Eller som et barn dødt ved fødselen kunne jeg aldri ha kommet til eksistens; som små barn som ikke har sett lyset.
21Om min hånd var løftet mot den som ikke gjorde skade, når jeg så at jeg hadde støtte fra dommerne;
10Da ville jeg fortsatt ha trøst, og jeg ville ha glede i dødsplagene, for jeg har ikke vært uærlig mot Den Helliges ord.
4Hvor var du da jeg la jordens grunnvoll? Si det, hvis du har forståelse.
2Hva har jeg å tjene på deres styrke? All kraft er borte fra dem.
10For han kjenner veien jeg går; etter at jeg er prøvd, vil jeg komme frem som gull.
11Mine føtter har gått i hans spor; jeg har holdt meg på hans vei uten å vike til siden.
15Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble dannet i det skjulte, kunstferdig formet i jordens dyp.
16Dine øyne så meg da jeg var et foster, i din bok ble alle mine dager skrevet opp før de var kommet.
23Fra evige dager fikk jeg min plass, fra tidenes begynnelse, før jorden var til.