Josva 18:3
Da sa Josva til Israels barn: Hvorfor er dere så trege til å dra inn og ta deres arv i landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Da sa Josva til Israels barn: Hvorfor er dere så trege til å dra inn og ta deres arv i landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Da sa Josva til israelittene: Hvor lenge vil dere somle med å gå og ta landet i eie, det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Da sa Josva til Israels barn: Hvor lenge vil dere være trege med å gå inn og ta landet i eie, det som Herren, deres fedrenes Gud, har gitt dere?
Da sa Josva til Israels barn: Hvor lenge vil dere være trege med å gå inn og ta i eie landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Da sa Josva til Israels barn: Hvor lenge vil dere nøle med å gå og ta i eie det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Josva sa til Israels barn: «Hvor lenge vil dere nøle med å ta i eie det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?»
Og Josva sa til Israels barn: Hvor lenge skal dere være trege med å gå for å ta i besittelse det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Josva sa til Israels barn: Hvor lenge skal dere vente med å ta i eie landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Og Josva sa til Israels folk: «Hvor lenge skal dere vente med å gå og ta i eie det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?»
Josva sa til Israels barn: Hvor lenge vil dere somler med å gå og ta i besittelse det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Og Josva sa til Israels barn: Hvor lenge skal dere nøle med å innta det landet som HERRENS Gud, deres fedres Gud, har gitt dere?
Josva sa til Israels barn: Hvor lenge vil dere somler med å gå og ta i besittelse det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Da sa Josva til Israels barn: «Hvor lenge vil dere nøle med å innta det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?»
Joshua said to the Israelites, "How long will you delay entering to take possession of the land that the LORD, the God of your ancestors, has given you?
Da sa Josva til Israels barn: Hvor lenge vil dere vente før dere går inn og tar i eie landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Og Josva sagde til Israels Børn: Hvorlænge ere I (saa) efterladne at komme til at eie Landet, som Herren, Eders Fædres Gud, haver givet eder?
And hua said unto the children of Israel, How long are ye slack to go to possess the land, which the LORD God of your fathers hath given you?
Josva sa til Israels barn: Hvor lenge vil dere vente med å ta landet i eie, det som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
And Joshua said to the children of Israel, How long will you delay to go and possess the land which the LORD God of your fathers has given you?
And Joshua said unto the children of Israel, How long are ye slack to go to possess the land, which the LORD God of your fathers hath given you?
Josva sa til Israels barn: Hvor lenge skal dere nøle med å ta i eie det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Josva sa til Israels sønner: 'Hvor lenge skal dere somler med å innta landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?'
Josva sa til Israels barn: Hvor lenge vil dere vente med å innta landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
And Iosua sayde vnto the children of Israel: How longe are ye so slowe, to go and coquere the londe, which the LORDE God of youre fathers hath geuen you?
Therefore Ioshua said vnto the children of Israel, Howe long are ye so slacke to enter and possesse the land which the Lord God of your fathers hath giuen you?
And Iosuah sayde vnto the children of Israel: Howe long are ye so slacke to come and possesse the lande whiche the Lord God of your fathers hath geuen you?
And Joshua said unto the children of Israel, How long [are] ye slack to go to possess the land, which the LORD God of your fathers hath given you?
Joshua said to the children of Israel, How long are you slack to go in to possess the land, which Yahweh, the God of your fathers, has given you?
and Joshua saith unto the sons of Israel, `Till when are ye remiss to go in to possess the land which He hath given to you, Jehovah, God of your fathers?
And Joshua said unto the children of Israel, How long are ye slack to go in to possess the land, which Jehovah, the God of your fathers, hath given you?
And Joshua said unto the children of Israel, How long are ye slack to go in to possess the land, which Jehovah, the God of your fathers, hath given you?
Joshua said to the children of Israel, "How long will you neglect to go in to possess the land, which Yahweh, the God of your fathers, has given you?
So Joshua said to the Israelites:“How long do you intend to put off occupying the land the LORD God of your ancestors has given you?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Nå var Josva gammel og full av år; og Herren sa til ham: Du er gammel og full av år, og det er fortsatt mye land som skal erobres.
8Se, jeg har gitt dere landet. Gå inn og ta det i eie, landet som Herren med ed lovet deres fedre, Abraham, Isak og Jakob, å gi til dem og deres etterkommere.
9De svarte: Kom, la oss dra mot Laish, for vi har sett at landet er veldig godt. Hvorfor nøler dere? Ikke vent med å innta landet som deres arv.
21Se nå, Herren din Gud har gitt deg dette land i din hånd. Gå opp og ta det i eie, som Herren, dine fedres Gud, har sagt. Frykt ikke og bli ikke motløse.
2Men det var fortsatt sju stammer blant Israels barn som ikke hadde tatt imot deres arv.
15Inntil Herren har gitt deres brødre hvile, som han har gitt dere, og de har tatt i eie landet som Herren deres Gud gir dem. Da skal dere vende tilbake til landet deres arv som Moses, Herrens tjener, ga dere på østsiden av Jordan.
18På den tiden gav jeg dere ordre og sa: Herren har gitt dere dette landet som arv; alle stridsmenn skal bevæpne seg og gå foran brødrene deres, Israels barn.
10Så ga Josva ordre til dem som hadde myndighet over folket, og sa:
11Gå gjennom leiren og gi folket beskjed: Forbered matforsyninger, for om tre dager skal dere gå over denne Jordanelven og ta landet som Herren deres Gud gir dere.
12Og til rubenittene, gadittene og halve Manasses stamme sa Josva:
13Husk hva Moses, Herrens tjener, sa til dere: Herren deres Gud gir dere hvile og gir dere dette landet.
38Men Josva, Nuns sønn, din hjelper, han skal gå inn dit. Oppmuntre ham, for han skal lede Israel til deres arv.
39Deres små barn, som dere sa ville bli hjelpemidler for fiender, og deres sønner som ennå ikke kjenner godt eller ondt, de skal gå inn i landet, og til dem vil jeg gi det, så det blir deres.
31For du skal krysse Jordan og ta arven som Herren din Gud gir deg, og det skal være ditt hvilested.
7Da kalte Moses til seg Josva, og foran hele Israel sa han til ham: Vær sterk og modig, for du skal lede dette folket inn i det landet som Herren ved sin ed lovet deres fedre å gi dem; ved din hjelp skal de ta det i eie.
7Hvorfor vil dere ta fra Israels barn ønsket om å gå inn i landet som Herren har gitt dem?
23Så tok Josva hele landet, slik Herren hadde sagt til Moses; og Josva ga det til Israels barn som deres arv, og delte det mellom dem etter deres stammer. Og landet hadde ro fra krig.
3Herren din Gud, han vil gå foran deg; han vil tilintetgjøre alle disse folkene, og dere skal ta deres land i eie. Josva vil lede dere som Herren har sagt.
28Men gi mine ordre til Josva, oppmuntre ham og gjør ham sterk; for han skal gå over Jordan i spissen for dette folket, og han skal gi dem dette landet som dere vil se, som deres arv.
9Og Josva sa til Israels barn: Kom hit og hør Herrens, deres Guds ord.
4Ta tre menn fra hver stamme blant dere; og jeg vil sende dem ut for å dra gjennom landet og lage en inntegnelse av det for deling som deres arv; så skal de komme tilbake til meg.
20Inntil Herren har gitt brødrene deres hvile, som han har gitt dere, og de har erobret landet som Herren deres Gud gir dem på den andre siden av Jordan: Så kan dere vende tilbake, hver eneste en av dere, til den arven jeg har gitt dere.
21Og på den tiden gav jeg Josva ordre og sa: Øynene dine har sett hva Herren din Gud har gjort med disse to kongene; slik vil Herren gjøre med alle de kongedømmene dere kommer til.
6Og Josva lot folket dra sin vei, og Israels barn dro, hver mann til sin arv, for å ta landet i eie.
53Og ta landet til eie, for jeg har gitt dere landet som deres arv.
1Dette er de arveloddene som Israels barn tok i Kanaans land, som Eleasar, presten, og Josva, sønn av Nun, og høvdingene for Israels barns stammer delte ut til dem;
6Vær modig og sterk, for du skal gi dette folket landet jeg med en ed lovet deres fedre.
2Moses, min tjener, er død. Nå skal du stå opp og gå over Jordan, du og hele dette folket, inn i landet som jeg gir dem, Israels barn.
3Hvert sted dere setter foten på, har jeg gitt dere, slik jeg sa til Moses.
4Og nå har Herren deres Gud gitt deres brødre hvile, som han sa: Så nå kan dere vende tilbake til deres telt, til landet som dere har arvet, som Moses, Herrens tjener, ga dere på den andre siden av Jordan.
11Så sa Herren til meg: Reis deg og gå foran folket, så de kan dra inn og ta landet som jeg med ed har lovet deres fedre at jeg ville gi dem.
24Så gikk barna inn og tok landet, og du overvant for dem folkene i landet, kanaanittene, og ga dem i deres hender, med deres konger og folkene i landet, slik at de kunne gjøre med dem som de ønsket.
9For dere har ennå ikke kommet til det hvilestedet og arven som Herren deres Gud gir dere.
6For Israels barn vandret i ødemarken i førti år, til hele folket, det vil si alle stridsmennene, som hadde kommet ut av Egypt, var døde fordi de ikke hadde hørt på Herrens røst: til hvem Herren hadde sverget at han ikke ville la dem se landet som Herren med en ed hadde lovet deres fedre å gi oss, et land som flyter av melk og honning.
22og landet er under Herrens styre: da, etter det, kan dere komme tilbake, uten å ha gjort noe galt mot Herren og Israel; og dette landet vil være deres arv foran Herren.
23Så ga han Josva, sønn av Nun, befaling, og sa til ham: Vær sterk og modig, for du skal lede Israels barn inn i det landet jeg har lovet dem ved en ed; jeg vil være med deg.
1Nå, etter lang tid, da Herren hadde gitt Israel fred fra kriger på alle kanter, og Josva var gammel og full av år,
23Så nå har Herren, Israels Gud, tatt deres land fra amorittene og gitt det til sitt folk Israel; skal dere da ha det?
8Så hold alle de befalingene jeg gir deg i dag, så du kan være sterk og innta landet som skal bli din arv.
9Og slik at dine dager kan bli mange i landet som Herren med ed lovte dine fedre og deres etterkommere, et land som flyter av melk og honning.
43Så gav Herren til Israel hele det landet han hadde sverget til deres fedre; slik ble det deres arv og oppholdssted.
8Så sto mennene opp og gikk; og Josva ga ordre til dem som gikk for å lage en inntegnelse av landet, og sa: Gå opp og ned gjennom landet, og gjør en inntegnelse av det og kom tilbake til meg, så vil jeg foreta delingen for dere her etter Herrens avgjørelse i Silo.
51Si til Israels barn: Når dere går over Jordan inn i landet Kanaan,
5Ikke på grunn av din rettferdighet eller fordi ditt hjerte er oppriktig går du inn for å ta deres land, men på grunn av disse nasjonenes ondskap driver Herren din Gud dem ut foran deg, og for å oppfylle sin ed til dine fedre, Abraham, Isak og Jakob.
10Da sa Herren til Josva: Reis deg; hvorfor ligger du med ansiktet mot jorden?