Dommernes bok 6:22
Da ble Gideon viss på at det var Herrens engel; og Gideon sa: Jeg er i frykt, Herre Gud! for jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
Da ble Gideon viss på at det var Herrens engel; og Gideon sa: Jeg er i frykt, Herre Gud! for jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
Da Gideon skjønte at det var Herrens engel, sa han: Akk, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
Da skjønte Gideon at det var Herrens engel, og han sa: Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
Da innså Gideon at det var Herrens engel, og han sa: Å, ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
Da forstod Gideon at det var Herrens engel, og han sa: 'Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.'
Da Gideon innså at det var Herrens engel, sa han: Ve meg, Herre Gud, for jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
Og da Gideon forstod at han var en Herrens engel, sa Gideon: Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett en Herrens engel ansikt til ansikt.
Da Gideon forsto at det var Herrens engel, ropte han: akk, Herre min Gud! Jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt!
Gideon skjønte at det var Herrens engel, og sa: «Å, Herre Gud, for jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt!»
Gideon innså at det var Herrens engel, og han sa: «Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.»
Da Gideon forsto at han hadde sett Herrens engel ansikt til ansikt, utbrøt han: ‘Å, Herre Gud, jeg er tapt, for jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.’
Gideon innså at det var Herrens engel, og han sa: «Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.»
Da forsto Gideon at det var Herrens engel. Gideon sa: «Ve meg, Herre Herren, for jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt!»
When Gideon realized that it was the angel of the Lord, he exclaimed, 'Alas, Sovereign Lord! I have seen the angel of the Lord face to face!'
Da skjønte Gideon at det var Herrens engel, og han sa: Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
Der Gideon saae, at det var Herrens Engel, da sagde Gideon: Ak Herre! Herre! derfor at jeg haver seet Herrens Engel Ansigt til Ansigt, (maa jeg døe).
And when Gideon perceived that he was an angel of the LORD, Gideon said, Alas, O Lord GOD! for because I have seen an angel of the LORD face to face.
Da Gideon innså at det var Herrens engel, sa han: Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
And when Gideon perceived that he was an angel of the LORD, Gideon said, Alas, O Lord GOD! for I have seen an angel of the LORD face to face.
And when Gideon perceived that he was an angel of the LORD, Gideon said, Alas, O Lord GOD! for because I have seen an angel of the LORD face to face.
Da innså Gideon at det var Herrens engel; og han sa: Ve meg, Herre Gud! fordi jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
Da innså Gideon at det var Herrens engel og sa: ‘Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt!’
Da innså Gideon at det var Herrens engel, og han sa: Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
Now wha Gedeon sawe that it was an angell of ye LORDE, he sayde: O LORDE LORDE, haue I thus sene an angell of ye LORDE face to face?
And when Gideon perceiued that it was an Angel of the Lord, Gideon then sayde, Alas, my Lord God: for because I haue seene an Angell of the Lord face to face, I shall die.
And when Gedeon perceaued that it was an angel of the Lorde, he sayde: Alas, O Lorde God, haue I therfore seene an angel of the Lorde face to face, that I should dye?
And when Gideon perceived that he [was] an angel of the LORD, Gideon said, Alas, O Lord GOD! for because I have seen an angel of the LORD face to face.
Gideon saw that he was the angel of Yahweh; and Gideon said, Alas, Lord Yahweh! because I have seen the angel of Yahweh face to face.
And Gideon seeth that He `is' a messenger of Jehovah, and Gideon saith, `Alas, Lord Jehovah! because that I have seen a messenger of Jehovah face to face!'
And Gideon saw that he was the angel of Jehovah; and Gideon said, Alas, O Lord Jehovah! forasmuch as I have seen the angel of Jehovah face to face.
And Gideon saw that he was the angel of Jehovah; and Gideon said, Alas, O Lord Jehovah! forasmuch as I have seen the angel of Jehovah face to face.
Gideon saw that he was the angel of Yahweh; and Gideon said, "Alas, Lord Yahweh! Because I have seen the angel of Yahweh face to face!"
When Gideon realized that it was the LORD’s angel, he said,“Oh no! Sovereign LORD! I have seen the LORD’s angel face to face!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Og jeg sa til dere: Jeg er Herren deres Gud; dere skal ikke tilbe gudenes Amorittene, i hvis land dere bor, men dere hørte ikke på min stemme.
11Nå kom Herrens engel og satte seg under eiketreet i Ofra, på marken til Joasj abiesritten; og hans sønn Gideon tråkket korn på vinpressen for å gjemme det for midianittene.
12Og Herrens engel viste seg for ham og sa til ham: Herren er med deg, du dyktige kriger.
13Da sa Gideon til ham: Å, min herre, hvis Herren er med oss, hvorfor har alt dette rammet oss? Og hvor er alle hans mektige gjerninger, som våre fedre har fortalt oss om, og sagt: Tok ikke Herren oss ut av Egypt? Men nå har han overlatt oss, gitt oss i midianittenes makt.
14Og Herren vendte seg til ham og sa: Gå med den styrken du har, og redd Israel fra Midian: har jeg ikke sendt deg?
23Men Herren sa til ham: Fred være med deg; frykt ikke: du er ikke i fare for døden.
24Da bygde Gideon et alter der til Herren og kalte det Jahve-Shalom; til denne dag er det i Ofra-n til abiesrittene.
16Da sa Herren til ham: Sannelig, jeg vil være med deg, og du skal slå Midian som om de var én mann.
17Så han sa til ham: Hvis jeg nå har funnet nåde i dine øyne, gi meg et tegn på at det er du som taler til meg.
18Ikke gå bort før jeg kommer tilbake til deg med min gave og legger den foran deg. Og han sa: Jeg vil ikke gå bort før du kommer tilbake.
19Så gikk Gideon inn og lagde i stand en kje, og med en efa mel lagde han usyret brød; han la kjøttet i en kurv og saften fra det i en krukke, og han tok det med ut til ham under eiketreet og ga det til ham der.
20Og Guds engel sa til ham: Ta kjøttet og de usyrede brødene og legg dem på klippen der borte, og hell saften over dem. Og han gjorde så.
21Da strakte Herrens engel ut staven som var i hans hånd, berørte kjøttet og brødene med enden av den; og en ild kom opp av klippen og fortærte kjøttet og brødene: og Herrens engel ble ikke lenger sett.
20Og da flammen steg opp mot himmelen fra alteret, steg Herrens engel opp i flammen fra alteret, mens Manoah og hans kone så på; og de kastet seg ned med ansiktet mot jorden.
21Men Herrens engel ble ikke sett mer av Manoah og hans kone. Da forsto Manoah at det var Herrens engel.
22Og Manoah sa til sin kone: Vi vil helt sikkert dø, for vi har sett Gud.
36Da sa Gideon til Gud: Hvis du vil gi Israel frelse ved min hånd, som du har sagt,
37Se, jeg vil legge et fåreskinn på treskeplassen; hvis det er dugg bare på fåreskinnet, mens alt landet er tørt, da vil jeg vite at det er din vilje å gi Israel frelse ved min hånd som du har sagt.
13Da Gideon kom, fortalte en mann sin venn om drømmen sin: «Se, jeg drømte at et byggbrød rullet inn i midianittenes leir, traff teltet og veltet det, så det lå flatt.»
14Vennen svarte: «Dette må være sverdet til Gideon, Joasj' sønn, fra Israel. Gud har gitt hele midianittenes leir i deres hender.»
15Da Gideon hørte drømmen og tolkningen av den, tilba han. Så vendte han tilbake til Israels leir og sa: «Reis dere! For Herren har gitt midianittenes leir i deres hender.»
31Da åpnet Herren Bileams øyne, og han så Herrens engel stå på veien med et sverd i hånden, og han bøyde seg og falt på sitt ansikt.
27Da tok Gideon ti av sine tjenere og gjorde som Herren hadde sagt til ham; men fordi han fryktet å gjøre det om dagen, på grunn av sin fars hus og byen, gjorde han det om natten.
15Og Manoah sa til Herrens engel: Nå la oss holde deg mens vi gjør klar en kje for deg.
16Og Herrens engel sa til Manoah: Selv om du holder meg, vil jeg ikke spise av din mat; men hvis du vil frembære et brennoffer, så la det være til Herren. For Manoah forsto ikke at det var Herrens engel.
17Da sa Manoah til Herrens engel: Hva er ditt navn, så vi kan gi deg ære når dine ord blir oppfylt?
18Men Herrens engel sa til ham: Hvorfor spør du om mitt navn, når det er underfullt?
1Deretter sto Jerubbaal, det vil si Gideon, og alle folket med ham opp tidlig og slo opp teltene sine ved kilden Harod; midianittenes leir var nord for ham, under More-åsen i dalen.
2Herren sa til Gideon: «Det er for mange folk med deg. Dersom jeg gir midianittene i deres hender, vil de bli hovmodige og si: 'Vi har reddet oss selv.'»
6Da gikk kvinnen inn og sa til sin mann: Det kom en mann til meg, hans utseende var som en guds utseende, svært fryktinngytende; jeg spurte ham ikke hvor han kom fra, og han fortalte meg ikke sitt navn.
39Da sa Gideon til Gud: Vær ikke vred på meg hvis jeg taler bare denne gang: la meg gjøre en ny prøve med fåreskinnet; la fåreskinnet nå være tørt mens jorden er dekket av dugg.
16Og David, da han løftet blikket, så Herrens engel der mellom himmel og jord, med et usløret sverd i hånden, strakt ut over Jerusalem. Da gikk David og de ansvarlige menn, kledd i sekk, ned på sine ansikter.
17Han sa til dem: «Se på meg og gjør som jeg gjør. Når jeg kommer til utkanten av leiren, skal dere gjøre det samme som jeg gjør.»
30Jakob kalte stedet Peniel, fordi han sa: Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og enda har jeg beholdt livet.
6Og Herrens engel talte til Josva og sa:
2Herrens engel viste seg for ham i en flammende ild midt i en tornebusk. Han så at busken sto i brann, men den brant ikke opp.
9En Herrens engel stod foran dem, og Herrens herlighet lyste rundt dem, og de ble slått med stor frykt.
29Og de sa til hverandre: Hvem har gjort dette? Så søkte de med omhu og sa: Gideon, Joasjs sønn, har gjort dette.
11Og i drømmen sa Herrens engel til meg: Jakob! Og jeg sa: Her er jeg.
12Da Sakarias så ham, ble han forvirret, og frykt kom over ham.
24Da stilte Herrens engel seg på en smal vei mellom vingårdene, med en mur på hver side.
9Da sa jeg: Min herre, hva er dette? Og engelen som talte med meg sa til meg: Jeg vil forklare deg hva det er.
2Da han løftet opp blikket, så han tre menn foran seg. Da han så dem, skyndte han seg til dem fra døråpningen og bøyde seg til jorden.
3Gud har gitt Oreb og Zeeb, Midjans høvdinger, i deres hender; hva har jeg kunnet gjøre i forhold til dere? Da han sa dette, ble de roligere i sinnet mot ham.
6Han sa videre: «Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.» Moses skjulte ansiktet sitt, for han var redd for å se på Gud.
28Som buen i skyen på en regnværsdag, slik var lyset som strålte rundt den. Slik var likheten til Herrens herlighet. Da jeg så det, falt jeg på mitt ansikt, og jeg hørte stemmen til en som talte.
34Men Herrens ånd kom over Gideon; og ved lyden av hornet hans samlet alle abiesrittene seg etter ham.
5Så svarte engelen som snakket med meg og sa: Vet du ikke hva dette er? Og jeg svarte: Nei, herre.
10Så løp kvinnen raskt og fortalte sin mann og sa: Jeg har sett mannen som kom til meg her om dagen.
1På veien møtte Jakob Guds engler.