Lukas 12:20
Men Gud sa til ham: Du dåre, i natt kreves din sjel av deg; og hvem skal da eie alt det du har samlet?
Men Gud sa til ham: Du dåre, i natt kreves din sjel av deg; og hvem skal da eie alt det du har samlet?
Men Gud sa til ham: Din dåre! I natt blir din sjel krevd av deg. Hvem skal da få det du har samlet?
Men Gud sa til ham: Uforstandige! I natt blir livet ditt krevd tilbake fra deg. Hvem skal så få det du har gjort i stand?
Men Gud sa til ham: Din dåre! I natt blir livet ditt krevd tilbake fra deg. Hvem skal så få det du har gjort i stand?
Men Gud sa til ham: Du tåpe, denne natten kreves din sjel av deg; så hvem skal det bli med de tingene du har forberedt?
Men Gud sa til ham: "Du dåre! Denne natten blir sjelen din krevd fra deg; hva har du da forberedt? Hvem skal få det?"
Men Gud sa til ham: Du dåre, i natt vil din sjel bli krevd tilbake fra deg: da hvem skal de tingene være som du har beredt?
Men Gud sa til ham: Du dåre! I natt kreves din sjel fra deg; men hvem skal få det du har forberedt?
Men Gud sa til ham: Dåraktige, i natt kreves din sjel av deg; og hvem skal da ha alt du har samlet?
Men Gud sa til ham: Dår'e, i natt kreves din sjel av deg; hvem skal da ha det du har forberedt?
Men Gud sa til ham: Du dåre, i natt kreves din sjel av deg: hvem skal da ha det du har samlet?
Men Gud sa til ham: 'Din tåpe, i natt skal sjelen din kreves, og etter det, til hvem skal alt det du har forberedt, komme?'
Men Gud sa til ham: Din dåre! Denne natt skal din sjel bli krevd tilbake fra deg; hvem skal da ha alt det du har samlet?
Men Gud sa til ham: Din dåre! Denne natt skal din sjel bli krevd tilbake fra deg; hvem skal da ha alt det du har samlet?
Men Gud sa til ham: ‘Dåre, denne natten blir sjelen din krevd av deg. Hvem skal så ha det du har samlet?’
But God said to him, 'Fool! This very night your soul will be required of you, and the things you have prepared—who will they belong to?'
Men Gud sa til ham: Dåraktige menneske, i natt kreves din sjel av deg. Hvem skal så ha det du har samlet?
Men Gud sagde til ham: Du Daare! i denne Nat kræve de din Sjæl af dig; men hvem skal det tilhøre, som du haver beredt?
But God said unto him, Thou fool, this night thy soul shall be required of thee: then whose shall those things be, which thou hast provided?
Men Gud sa til ham: Dår, i natt skal din sjel være krevd av deg. Da, hvem skal få det du har gjort i stand?
But God said to him, You fool, this night your soul shall be required of you; then whose shall those things be, which you have provided?
But God said unto him, Thou fool, this night thy soul shall be required of thee: then whose shall those things be, which thou hast provided?
Men Gud sa til ham: 'Du uforstandige, i natt skal din sjel kreves tilbake. Hvem vil da få det du har samlet?'"
Men Gud sa til ham: Uforstandig mann! I natt skal de kreve ditt liv av deg, og hva du har forberedt, hvem skal få det?
Men Gud sa til ham: Du dåre, i natt blir din sjel krevd tilbake; og hvem skal da ha det du har samlet?
But God sayde vnto him: Thou fole this night will they fetche awaye thy soule agayne from the. Then whose shall thoose thinges be which thou hast provyded?
But God sayde vnto him: Thou foole, this night shal they requyre thy soule from the, and whose shal it be that thou hast prepared?
But God said vnto him, O foole, this night wil they fetch away thy soule fro thee: then whose shall those things be which thou hast prouided?
But God sayde vnto hym: Thou foole, this nyght wyll they fetch awaye thy soule againe fro thee: Then whose shall those thynges be, which thou hast prouided?
‹But God said unto him,› [Thou] ‹fool, this night thy soul shall be required of thee: then whose shall those things be, which thou hast provided?›
"But God said to him, 'You foolish one, tonight your soul is required of you. The things which you have prepared--whose will they be?'
`And God said to him, Unthinking one! this night thy soul they shall require from thee, and what things thou didst prepare -- to whom shall they be?
But God said unto him, Thou foolish one, this night is thy soul required of thee; and the things which thou hast prepared, whose shall they be?
But God said unto him, Thou foolish one, this night is thy soul required of thee; and the things which thou hast prepared, whose shall they be?
"But God said to him, 'You foolish one, tonight your soul is required of you. The things which you have prepared--whose will they be?'
But God said to him,‘You fool! This very night your life will be demanded back from you, but who will get what you have prepared for yourself?’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Slik går det med den som samler skatter for seg selv, men ikke er rik i Gud.
15Og han sa til dem: Pass på at dere ikke blir fanget av begjær etter eiendom; for en manns liv består ikke i mengden av hans eiendeler.
16Og han fortalte dem en historie: Åkeren til en rik mann ga stor avling.
17Og han tenkte ved seg selv: Hva skal jeg gjøre? Jeg har ingen steder å samle min avling.
18Og han sa: Dette vil jeg gjøre: Jeg skal rive ned mine lader og bygge større, og der skal jeg samle all min korn og mine varer.
19Og jeg vil si til min sjel: Sjelen, du har mye gods i behold for mange år; hvil deg, spis, drikk og vær glad.
19Han går til ro full av rikdom, men det er for siste gang: når han åpner øynene, er det borte.
26Men herren svarte: Du er en ond og lat tjener. Du visste at jeg høster der jeg ikke har sådd, og samler der jeg ikke har spredt.
27Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg ved min hjemkomst kunne hatt renter?
28Ta derfor talenten fra ham og gi den til ham som har ti talenter.
29For enhver som har, skal få og ha overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt også det han har.
30Og kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor. Der skal det være gråt og tenners gnissel.
1Og en annen gang sa han til disiplene: Det var en rik mann som hadde en forvalter, og det ble sagt til ham at forvalteren sløste bort eiendelene hans.
2Han kalte ham inn og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Gi meg en redegjørelse for din forvaltning, for du kan ikke lenger være min forvalter.
3Forvalteren sa til seg selv: Hva skal jeg gjøre nå når min herre tar fra meg stillingen? Jeg har ikke styrke til å grave, og det er skammelig å tigge.
45Men hvis den tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre drøyer, og så begynner å slå tjenerne og tjenestepikene, og å spise og drikke og bli full;
46Da kommer herren til den tjeneren på en dag han ikke venter, og i en time han ikke vet, og vil dele ham opp og gi ham hans del med dem uten tro.
47Og den tjeneren som kjente sin herres vilje og ikke gjorde seg klar eller handlet i henhold til hans vilje, skal få mange slag;
36Dum mann, det er nødvendig for frøet du legger i jorden å gjennomgå død for at det skal kunne få liv igjen:
21For jeg var redd deg, fordi du er en streng mann: Du tar det du ikke har lagt ned og høster der du ikke har sådd.’
22Han sa til ham: ‘Ut fra dine egne ord dømmer jeg deg, du onde tjener. Du visste at jeg er en streng mann, som tar det jeg ikke har lagt ned og høster der jeg ikke har sådd;’
23hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg ved min tilbakekomst kunne ha fått dem med renter?’
24Så sa han til dem som stod der: ‘Ta pundet fra ham og gi det til ham som har ti pund.’
40Vær derfor også klar, for Menneskesønnen kommer i en time dere ikke venter.
13Hvor tåpelig det er å si: I dag eller i morgen vil vi dra til denne byen, bli der et år og drive handel og tjene penger,
11Hvis dere ikke har vært tro med den urettferdige mammon, hvem vil da betro dere den sanne rikdom?
12Og hvis dere ikke har vært tro med andres eiendom, hvem vil gi dere det som tilhører dere selv?
47Sannelig, jeg sier dere: Han skal sette ham over alt det han eier.
33Selg det dere har og gi til de fattige. Lag dere en pengepung som ikke blir gammel, en skatt i himmelen som varer evig, hvor ingen tyv kommer og ingen møll ødelegger.
9Og jeg sier dere: Skaff dere venner ved hjelp av den urettferdige mammon, så dere, når den tar slutt, blir tatt imot i de evige boliger.
11Og du vil være full av sorg ved slutten av ditt liv, når ditt kjød og kropp er bortkastet.
50da skal tjenerens herre komme en dag han ikke venter det, og i en time han ikke kjenner til,
51og hogge ham i stykker og gi ham plass med hyklerne. Der skal det være gråt og tenners gnissel.
8De ukloke sa til de kloke: Gi oss av oljen deres, for lampene våre slukner.
19Samle dere ikke skatter på jorden, hvor møll og rust ødelegger og hvor tyver bryter inn og stjeler.
26Jeg sier dere: Til enhver som har, skal det gis mer, men fra den som ikke har, skal selv det han har, bli tatt fra ham.
7En mann kan late som han er rik, men eier ingenting; en annen kan synes fattig, men er svært rik.
26Hva gagner det et menneske å vinne hele verden, men å tape sin sjel? Eller hva kan et menneske gi i bytte for sin sjel?
22Da Jesus hørte dette, sa han: En ting mangler du ennå: Selg alt du eier og gi til de fattige, så får du en skatt i himmelen. Kom så og følg meg.
22Den som alltid lengter etter rikdom løper etter penger, og skjønner ikke at nød vil komme over ham.
11Som rapphøna som samler egg, men ikke produserer unger, er en mann som får rikdom på urett måte; før halvparten av hans dager er over, vil det forlate ham, og ved hans ende vil han være en tåpe.
34Vær på vakt, så ikke deres hjerter blir tynget av rus og livets bekymringer, så den dagen kommer over dere uten forvarsel, som en felle.
18Men den som hadde fått en, gikk bort, gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
22Men da han hørte dette, gikk den unge mannen bedrøvet bort, for han hadde stor eiendom.
24Da kom han som hadde fått en talent og sa: Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster der du ikke sådde, og samler der du ikke spredte:
17Vær ikke altfor ond, og vær ikke en dåre. Hvorfor skulle du dø før din tid?
25Men Abraham svarte: Husk, mitt barn, at du fikk dine gode ting mens du levde, og Lasarus fikk det vonde. Nå trøstes han her, mens du lider.
25Den som har, til ham skal det bli gitt; og den som ikke har, fra ham skal selv det han har bli tatt.
5Den tåpelige mannen legger hendene i fanget og fortærer sitt eget kjød.
13Da sa kongen til tjenerne: Bind ham på hender og føtter, og kast ham ut i mørket der ute, hvor det vil være gråt og tenners gnissel.