Verse 8

Asas sønn var Josafat; og Josafats sønn var Joram; og Jorams sønn var Ussia;

Other Translations

Referenced Verses

  • 1 Krøn 3:11 : 11 Hans sønn Joram, hans sønn Akasja, hans sønn Joas.
  • 2 Krøn 17:1-9 : 1 Josafat, hans sønn, ble konge etter ham og styrket sitt rike mot Israel. 2 Han satte styrker i alle de befestede byene i Juda og satte ledere i landet Juda og i byene i Efraim, som Asa, hans far, hadde tatt. 3 Herren var med Josafat, fordi han fulgte de tidlige veiene til sin far og ikke vendte seg til Ba’alene. 4 Men han vendte seg til sin fars Gud og holdt hans lover, og gjorde ikke som Israel gjorde. 5 Så gjorde Herren hans rike sterkt; og hele Juda ga gaver til Josafat, og han hadde stor rikdom og ære. 6 Hans hjerte ble høy i Herrens veier; og han fjernet offerhaugene og asjeraene fra Juda. 7 I det tredje året av hans styre sendte han Benhail, Obadja, Sakarja, Netanel og Mika, hans offiserer, som lærere til byene i Juda. 8 Og med dem, Sjemaja, Netanja, Sebadja, Asael, Semiramot, Jonatan, Adonja, Tobia og Tob-Adonja, levittene; og Elishama og Joram, prestene. 9 Og de underviste i Juda og hadde Herrens lovbok med seg; de dro gjennom alle byene i Juda og lærte folket. 10 Og frykten for Herren falt over alle rikene rundt Juda, slik at de ikke førte krig mot Josafat. 11 Noen av filisterne brakte gaver til Josafat og betalte ham sølv; og araberne ga ham flokker, sju tusen sju hundre sauer og sju tusen sju hundre geiter. 12 Josafat ble større og større, og bygde sterke tårn og forrådsbyer i Juda. 13 Han hadde mye eiendom i byene i Juda; han hadde store og sterke hærstyrker i Jerusalem. 14 Dette er antallet deres, listet etter familiene, førerne over tusen i Juda: Adna, høvdingen, og med ham tre hundre tusen krigere. 15 Deretter Jehohanan, høvdingen, og med ham to hundre og åtti tusen. 16 Deretter Amasja, sønn av Zikri, som frivillig ga seg til Herren, og med ham to hundre tusen krigere. 17 Og høvdingene over Benjamin: Eljada, en stor kriger, og med ham to hundre tusen bevæpnet med buer og skjold. 18 Og etter ham Jehosabad, og med ham hundre og åtti tusen trenet for krig. 19 Dette var mennene som tjente kongen, i tillegg til dem som ble plassert av kongen i de befestede byene i hele Juda.
  • 2 Krøn 21:1 : 1 Jahosafat sovnet inn hos sine fedre, og hans legeme ble lagt i jorden i Davids by. Og hans sønn Joram ble konge i hans sted.
  • 2 Krøn 26:1-9 : 1 Alle i Juda tok Ussia, som var seksten år gammel, og gjorde ham til konge i stedet for sin far Amasja. 2 Han bygde Elot og tok det tilbake for Juda etter kongens død. 3 Ussia var seksten år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i femtito år; hans mor het Jekilja fra Jerusalem. 4 Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, slik hans far Amasja hadde gjort. 5 Han søkte Gud i Sakarias dager, som gjorde folk vise i gudsfrykt; og så lenge han holdt seg til Herren, gjorde Gud det godt for ham. 6 Han dro ut og førte krig mot filisterne, rev ned murene i Gat, Jabne og Asdod, og bygde byer rundt Asdod og blant filisterne. 7 Gud hjalp ham mot filisterne, araberne som bodde i Gur-Baal, og meunittene. 8 Ammons barn gav gaver til Ussia, og ryktet om ham spredte seg helt til Egypts grense; for han ble svært mektig. 9 Ussia bygde tårn i Jerusalem, ved Vinkelen, Dalporten og ved murbuen, og befestet dem. 10 Han bygde tårn i ørkenen og gravde mange brønner, fordi han hadde mye buskap, både i lavlandet og på slettelandet; og han hadde jordbrukere og vingårdsmenn i fjellene og det fruktbare landet, for han elsket jordbruk. 11 Dessuten hadde Ussia en hær av krigere som dro ut i krig i avdelinger, slik de var oppført av Jehiel skriveren og Maaseja lederen, under ledelse av Hananja, en av kongens høvedsmenn. 12 Overhodene for familiene, dyktige krigere, var to tusen seks hundre. 13 Under deres kommando var en hær av tre hundre og sju tusen fem hundre trente menn, sterke i krig, som støttet kongen mot fiender. 14 Ussia utrustet hele hæren med brynjer, spyd, hjelmer, rustninger, buer og slyngesteiner. 15 I Jerusalem lagde han maskiner, oppfunnet av dyktige menn, til å plassere på tårnene og murhjørnene for å skyte piler og store steiner. Hans navn ble kjent vidt og bredt, for han fikk stor hjelp inntil han ble sterk. 16 Men da han ble sterk, ble hans hjerte stolt til hans fall; og han gjorde ondt mot Herren, sin Gud; for han gikk inn i Herrens tempel for å brenne røkelse på røkelsesalteret. 17 Azarja, presten, gikk inn etter ham med åtti av Herrens prester, modige menn. 18 De konfronterte kong Ussia og sa: "Det er ikke din oppgave, Ussia, å brenne røkelse for Herren, men prestene, Arons sønner, som er innviet til dette arbeid. Gå ut av helligdommen, for du har gjort galt, og dette vil ikke gi deg ære for Gud." 19 Da ble Ussia sint; han holdt en røkelsekar i hånden da han ble sint på prestene, og spedalskhet brøt ut på hans panne i prestene sitt åsyn, der i Herrens hus ved røkelsesalteret. 20 Azarja, ypperstepresten, og alle prestene så på ham, og se, han hadde spedalskhet på pannen, og de jaget ham ut derfra, og selv skyndte han seg ut, for Herrens straff hadde rammet ham. 21 Så var kong Ussia spedalsk til sin død, og han bodde i et separat hus, avskåret fra Herrens hus; mens Jotam, hans sønn, styrte kongens hus og dømte folkene i landet. 22 Resten av Ussias historie, fra begynnelse til slutt, ble skrevet av profeten Jesaja, Amos' sønn. 23 Da Ussia døde, ble han gravlagt med sine fedre på kongenes gravmark, for de sa: "Han var spedalsk." Jotam, hans sønn, ble konge etter ham.
  • 1 Kong 15:24 : 24 Så hvilte Asa med sine fedre og ble gravlagt i sin far Davids by, og Josjafat, hans sønn, ble konge i hans sted.
  • 1 Kong 22:2-9 : 2 Men i det tredje året dro Josjafat, kongen av Juda, ned til kongen av Israel. 3 Kongen av Israel sa til sine tjenere: Ser dere ikke at Ramot i Gilead tilhører oss, men vi gjør ingenting for å ta det tilbake fra kongen av Aram? 4 Han sa også til Josjafat: Vil du gå med meg for å kjempe mot Ramot i Gilead? Og Josjafat svarte kongen av Israel: Jeg er som du er, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester. 5 Da sa Josjafat til kongen av Israel: La oss først spørre Herren om råd. 6 Så kongen av Israel samlet alle profetene, omtrent fire hundre menn, og spurte dem: Skal jeg gå til krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være? Og de svarte: Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd. 7 Men Josjafat sa: Er det ikke en annen profet for Herren her, som vi kan spørre til råds? 8 Kongen av Israel sa til Josjafat: Det er enda en mann som vi kan spørre Herren om råd gjennom, Mika, sønn av Jimla. Men jeg liker ham ikke, for han profeterer aldri noe godt om meg, bare ondt. Josjafat sa: Kongen bør ikke si sånt. 9 Så kongen av Israel kalte på en av sine tjenere og sa: Gå fort og hent Mika, sønn av Jimla. 10 Kongen av Israel og Josjafat, kongen i Juda, satt på sine troner, kledd i sine drakter, ved inngangen til Samaria, og alle profetene profeterte foran dem. 11 Og Sidkia, sønn av Kanaan, lagde seg jernhorn og sa: Så sier Herren: Med disse skal du støte arameerne til grunne. 12 Alle profetene sa det samme, og sa: Dra opp til Ramot i Gilead, det vil gå deg godt, for Herren vil gi det i kongens hånd. 13 Tjeneren som hadde hentet Mika sa til ham: Se, alle profetene sier med ett sinn gode ting til kongen; la derfor dine ord være som deres, og si noe godt. 14 Men Mika svarte: Så sant Herren lever, det som Herren sier til meg, det vil jeg si. 15 Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi dra til krig mot Ramot i Gilead, eller skal vi la være? Og han svarte: Dra opp, og det vil gå deg godt, for Herren vil gi det i kongens hånd. 16 Da sa kongen til ham: Hvor mange ganger skal jeg la deg sverge at du ikke forteller meg annet enn sannheten i Herrens navn? 17 Og han sa: Jeg så hele Israel spredt på fjellene som sauer uten gjeter; og Herren sa: Disse har ingen herre, la dem dra hjem i fred. 18 Kongen av Israel sa til Josjafat: Sa jeg ikke til deg at han aldri vil profetere noe godt om meg, bare ondt? 19 Mika sa: Hør Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, med hele himmelens hærskare stående rundt ham, på hans høyre og venstre side. 20 Og Herren sa: Hvem vil lokke Ahab til å dra opp til Ramot i Gilead, så han faller der? Den ene sa et og den andre et annet. 21 Da kom en ånd fram og stilte seg foran Herren og sa: Jeg skal lokke ham. 22 Herren sa: Hvordan? Og han sa: Jeg skal gå ut og bli en løgnens ånd i munnen på alle hans profeter. Da sa Herren: Du skal lykkes med å lokke ham; gå ut og gjør det. 23 Så se, Herren har lagt en løgnens ånd i munnen på alle disse profetene dine; Herren har talt ondt mot deg. 24 Da gikk Sidkia, sønn av Kanaan, bort og slo Mika på kinnet og sa: Hvor gikk Herrens ånd fra meg for å tale til deg? 25 Mika svarte: Se, du skal få se det den dagen når du går inn i et indre rom for å skjule deg. 26 Kongen av Israel sa: Ta Mika og send ham tilbake til Amon, byens hersker, og til Joaş, kongens sønn. 27 Og si: Dette er kongens befaling: Sett denne mannen i fengsel og gi ham fangekost til jeg kommer tilbake i fred. 28 Mika sa: Hvis du virkelig kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg. 29 Kongen av Israel og Josjafat, kongen av Juda, dro opp til Ramot i Gilead. 30 Kongen av Israel sa til Josjafat: Jeg vil kle meg om, så jeg ikke blir gjenkjent som konge, og gå inn i kampen; men du kan ta på dine kongelige klær. Så kledde kongen av Israel seg om og gikk inn i kampen. 31 Kongen av Aram hadde beordret lederne av sine vognstyrker å ikke angripe noen, verken liten eller stor, bortsett fra Israels konge. 32 Da lederne av vognene så Josjafat, sa de: Det er Israels konge; og de vendte om mot ham for å angripe ham, men Josjafat skrek. 33 Da lederne av vognene så at det ikke var Israels konge, vendte de seg fra å forfølge ham. 34 Men en mann spente en pil uten å sikte og traff kongen av Israel mellom festene på rustningen. Så han sa til sin vognstyrer: Vend og ta meg bort fra hæren, for jeg er hardt såret. 35 Kampen ble mer intens utover dagen, og kongen ble holdt opp i sin vogn mot arameerne, og bunnen av vognen ble dekket av blodet fra hans sår, og ved kvelden var han død. 36 Ved solnedgang gikk det et rop gjennom hele hæren: La alle dra tilbake til sine byer og til sitt land, for kongen er død. 37 Da kom de til Samaria og gravla kongens kropp i Samaria. 38 Vognen ble vasket ved dammen i Samaria, der kvinnene badet, og hundene slikket blodet hans, som Herren hadde sagt. 39 Resten av Ahabs gjerninger, alt han gjorde, hans elfenbenshus og alle byene han bygde, er de ikke skrevet ned i boken om Israels kongers historie? 40 Så Ahab gikk til hvile med sine fedre; og hans sønn Ahazja ble konge i hans sted. 41 Josjafat, Asa sønn, ble konge over Juda i det fjerde året av Ahabs styre over Israel. 42 Josjafat var trettifem år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i tjuefem år. Hans mor het Asuba, datter av Shilhi. 43 Han fulgte i sin far Asas fotspor og gjorde det som var rett i Herrens øyne, men de høye offerstedene ble ikke fjerna, og folket fortsatte å ofre og brenne røkelse der. 44 Josjafat stiftet fred med kongen av Israel. 45 Resten av Josjafats gjerninger, hans makt og hvordan han førte krig, er ikke de skrevet i boken om Judas kongers historie? 46 Han fikk ut av landet de som drev med avgudsdyrkelse, som fantes da hans far Asa levde. 47 På den tiden var det ingen konge i Edom. 48 Josjafats sendebud bygde en skipsflåte for å dra til Ofir etter gull, men skipene nådde aldri dit fordi de ble ødelagt i Esjon-Geber. 49 Ahazja, Ahabs sønn, sa til Josjafat: La mine folk dra med dine skip. Men Josjafat ville ikke. 50 Josjafat gikk til hvile med sine fedre og ble gravlagt i Davids by, hans far; og hans sønn Joram ble konge i hans sted.
  • 2 Kong 3:1 : 1 Joram, sønn av Akab, ble konge over Israel i Samaria i det attende året av Josjafat, kongen av Juda; og han var konge i tolv år.
  • 2 Kong 8:16 : 16 I det femte året til Joram, sønn av Ahab, kongen av Israel, ble Jehoram, sønn av Josjafat, konge over Juda.
  • 2 Kong 14:21 : 21 Så tok folket i Juda Asarja, som var seksten år gammel, og innsatte ham som konge i stedet for hans far Asarja.
  • 2 Kong 15:1-6 : 1 I det tjuesjuende året av Jeroboams regjeringstid, konge av Israel, ble Asarje, sønn av Amasja, konge over Juda. 2 Han var seksten år gammel da han ble konge og regjerte i Jerusalem i femtito år. Hans mors navn var Jekolja fra Jerusalem. 3 Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, slik hans far Amasja hadde gjort. 4 Men han fjernet ikke offerhaugene, og folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på haugene. 5 Herren sendte sykdom over kongen, og han ble spedalsk til sin dødsdag. Han bodde adskilt i sitt eget hus, og Jotam, hans sønn, styrte huset og dømte folkene i landet. 6 De andre hendelsene i Asarjas liv, alt han gjorde, er det ikke skrevet ned i boken om Judas konger?