Matteus 22:3
og han sendte ut tjenerne sine for å hente inn gjestene til festen, men de ville ikke komme.
og han sendte ut tjenerne sine for å hente inn gjestene til festen, men de ville ikke komme.
Han sendte tjenerne sine for å kalle dem som var innbudt til bryllupet, men de ville ikke komme.
Han sendte tjenerne sine ut for å kalle de innbudte til bryllupet, men de ville ikke komme.
Han sendte tjenerne sine for å kalle de innbudte til bryllupsfesten, men de ville ikke komme.
Og sendte sine tjenere for å kalle de som var innbudt til bryllupet, men de ville ikke komme.
Og han sendte sine tjenere for å innby de inviterte til bryllupet, men de nektet å komme.
og sendte sine tjenere for å invitere de innbudte til bryllupet; men de ville ikke komme.
Han sendte ut tjenerne sine for å invitere de innbudte til bryllupet, men de ville ikke komme.
og sendte sine tjenere for å kalle de som var innbudt til bryllupet; men de ville ikke komme.
Han sendte sine tjenere for å kalle de inviterte til bryllupet, men de ville ikke komme.
Han sendte ut sine tjenere for å kalle de innbudne til bryllupet, men de ville ikke komme.
og han sendte ut sine tjenere for å kalle de innbudne til bryllupet; men de ville ikke komme.
Han sendte ut tjenerne sine for å kalle dem som var innbudt til bryllupet, men de ville ikke komme.
Han sendte ut tjenerne sine for å kalle dem som var innbudt til bryllupet, men de ville ikke komme.
Han sendte ut tjenerne sine for å kalle de innbudne til bryllupsfesten, men de ville ikke komme.
He sent his servants to call those who had been invited to the wedding, but they refused to come.
Han sendte ut sine tjenere for å kalle de inviterte til bryllupet, men de ville ikke komme.
Og han udsendte sine Tjenere, at kalde de Budne til Bryllup, og de vilde ikke komme.
And sent forth his servants to call them that were bidden to the wedding: and they would not come.
Han sendte ut tjenerne sine for å kalle de inviterte til bryllupet, men de ville ikke komme.
And sent out his servants to call those who were invited to the wedding; and they would not come.
And sent forth his servants to call them that were bidden to the wedding: and they would not come.
Han sendte ut sine tjenere for å kalle de som var invitert til bryllupet, men de ville ikke komme.
Han sendte ut tjenerne sine for å innby de som var invitert til bryllupsfesten, men de ville ikke komme.
Han sendte sine tjenere for å kalle de innbudte til bryllupsfesten, men de ville ikke komme.
and sent forth his servantes to call them that were byd to the weddinge and they wolde not come.
And sent forth his seruauntes, to call the gestes vnto the mariage, & they wolde not come.
And sent foorth his seruants, to call them that were bidde to the wedding, but they woulde not come.
And sent foorth his seruauntes, to call them that were bidden to the wedding: and they woulde not come.
‹And sent forth his servants to call them that were bidden to the wedding: and they would not come.›
and sent out his servants to call those who were invited to the marriage feast, but they would not come.
and he sent forth his servants to call those having been called to the marriage-feasts, and they were not willing to come.
and sent forth his servants to call them that were bidden to the marriage feast: and they would not come.
and sent forth his servants to call them that were bidden to the marriage feast: and they would not come.
and sent out his servants to call those who were invited to the marriage feast, but they would not come.
He sent his slaves to summon those who had been invited to the banquet, but they would not come.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Igjen sendte han ut andre tjenere med beskjed om å si til gjestene: Se, jeg har gjort klar min fest, oksene mine og de fete dyrene er slaktet, og alt er klart. Kom til festen.
5Men de brydde seg ikke om det og gikk hver til sitt, en til sin gård, en annen til sin handel.
6Resten tok tak i tjenerne, mishandlet dem og drepte dem.
7Da ble kongen vred, og han sendte sine soldater og ødela morderne og brant ned byen deres.
8Så sa han til tjenerne sine: Festen er ferdig, men gjestene var ikke verdige.
9Gå derfor ut til veikryssene og inviter alle dere finner til bryllupsfesten.
10Tjenerne gikk da ut på gatene og samlet alle de fant, både onde og gode, og festen var full av gjester.
11Men da kongen kom for å se på gjestene, så han en mann uten bryllupsklær;
12og han sa til ham: Venn, hvordan kom du inn her uten bryllupsklær? Og han hadde ingen svar.
13Da sa kongen til tjenerne: Bind ham på hender og føtter, og kast ham ut i mørket der ute, hvor det vil være gråt og tenners gnissel.
14For blant de mange kaldte, er det bare få som blir utvalgt til frelse.
1Og Jesus fortalte dem igjen i lignelser:
2Himmelriket er likt en konge som holdt en fest når sønnen hans giftet seg,
16Og han sa til dem: En mann ga en stor fest og sendte bud om det til mange.
17Og da tiden var inne, sendte han tjenerne sine for å si til dem: Kom, for alt er nå klart.
18Og de ga alle unnskyldninger for hvorfor de ikke kunne komme. Den første sa til ham: Jeg har kjøpt et nytt jorde, og jeg må gå for å se det; jeg beklager at jeg ikke kan komme.
20En annen sa: Jeg har giftet meg, og derfor kan jeg ikke komme.
21Så kom tjeneren tilbake og fortalte sin herre om dette. Da ble husbonden sint og sa til tjeneren: Gå raskt ut i byens gater og hent de fattige, de blinde og de med brukne kropper.
22Og tjeneren sa: Herre, din ordre er utført, og det er fortsatt plass.
23Og herren sa til tjeneren: Gå ut på veiene og markene og tving dem inn, så huset mitt kan bli fullt.
24For jeg sier dere, ingen av dem som ble invitert skal få smake på min fest.
7Og han fortalte en lignelse til gjestene som kom til måltidet, da han så hvordan de tok de beste plassene; han sa til dem,
8Når du blir invitert til en fest, ikke ta den beste plassen, for en viktigere person enn deg kan komme,
10Mens de var borte for å kjøpe olje, kom brudgommen. De som var klare gikk inn med ham til bryllupsfesten, og døren ble stengt.
11Senere kom også de andre jomfruene og sa: Herre, Herre, lukk opp for oss.
33Hør en annen lignelse: En mann som var husbond plantet en vingård, satte et gjerde rundt den, gravde et pressekar og bygde et vakttårn. Så leide han den ut til vinbønder og dro utenlands.
34Da tiden for fruktinnhøstingen nærmet seg, sendte han tjenerne sine til vinbøndene for å hente inn frukten.
35Men vinbøndene grep tjenerne hans; noen slo de, andre drepte de, og noen steinet de.
36Igjen sendte han andre tjenere, flere enn de første, og de gjorde det samme med dem.
37Til slutt sendte han sønnen sin til dem og sa: De vil respektere sønnen min.
23Derfor er himmelriket lik en konge som ville gjøre opp regnskapet med tjenerne sine.
10Når tiden var inne, sendte han en tjener for å få sin del av avlingen; men arbeiderne slo ham og sendte ham bort tomhendt.
11Han sendte en annen tjener, og de slo også ham og vanæret ham og sendte ham bort tomhendt.
12Han sendte en tredje, og de såret ham og kastet ham ut.
1Og han gav dem undervisning i form av historier. En mann plantet en vingård, satte opp en mur rundt den, laget et sted for å presse vin, satte opp et tårn, leide den ut til arbeidere, og dro til et annet land.
2Da tiden kom, sendte han en tjener for å hente avlingens frukter fra arbeiderne.
3Men de tok ham, slo ham, og sendte ham bort med tomme hender.
29Han svarte: Jeg vil ikke. Men senere angret han og gikk.
30Så gikk han til den andre og sa det samme. Han svarte: Jeg går, herre. Men han gikk ikke.
14For det vil være som en mann som skulle dra til utlandet, kalte til seg tjenerne sine og overlot dem all sin eiendom.
30Og kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor. Der skal det være gråt og tenners gnissel.
1For himmelriket er lik en husholder som dro ut tidlig om morgenen for å ansette arbeidere til vingården sin.
1Da vil himmelriket være lik ti jomfruer som tok lampene sine og gikk ut for å møte brudgommen.
6Midt på natten lød et rop: Her kommer brudgommen! Gå ut for å møte ham.
28Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og prøvde å overtale ham.
22Men faren sa til tjenerne sine: Skynd dere, hent den beste kappen og la ham få den på! Sett en ring på hånden hans og sko på føttene.
37Salige er de tjenere som er våkne når herren kommer; sannelig sier jeg dere, han vil kle seg som deres tjener, plassere dem ved bordet, og selv komme og tjene dem mat.
16Han vil komme og ødelegge dem og gi vingården til andre. Da de hørte dette, sa de: Må det aldri skje.
12Og han sa til husets herre: Når du gir en fest, ikke inviter vennene dine, brødrene dine, familien din eller naboene dine som har rikdom, for de kan også invitere deg igjen, og så får du gjengjeld.
12Så han sa: «En mann av høy byrd dro til et land langt borte for å få autoritet som konge, og deretter vende tilbake.