Nehemja 4:11

Norsk oversettelse av BBE

Og de som var imot oss sa: Uten at de vet det og uten å bli sett, vil vi komme blant dem og drepe dem, og arbeidet vil stoppe.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dom 20:29-48 : 29 Så satte Israel menn hemmelig rundt Gibea for å gjøre et overraskelsesangrep på det. 30 Og Israels barn dro opp mot Benjamins barn den tredje dagen og stilte seg i kampformasjon mot Gibea som før. 31 Og Benjamins barn gikk ut mot folket og flyttet seg bort fra byen; og som før, ved det første angrepet, drepte de omkring tretti av Israels menn på veiene, hvorav en går opp til Betel og den andre til Gibea, og i det åpne landet. 32 Og Benjamins barn sa: De gir etter for oss som i begynnelsen. Men Israels barn sa: La oss flykte og få dem bort fra byen, inn på veiene. 33 Så reiste alle Israels menn seg og stilte seg i kampformasjon ved Baal-Tamar: og de som hadde ventet hemmelig for å gjøre et overraskelsesangrep, kom hastende ut fra sitt sted vest for Geba. 34 Og de stilte seg foran Gibea, ti tusen av de beste mennene i hele Israel, og kampen ble mer voldsom; men Benjamins barn forsto ikke at det onde kom over dem. 35 Da sendte Herren plutselig frykt over Benjamin foran Israel; og den dagen drepte Israels barn tjuefem tusen ett hundre menn fra Benjamin, alle sammen med sverd. 36 Så Benjamins barn så at de var blitt overvunnet: og Israels menn hadde gitt etter foran Benjamin, i tillit til dem som skulle gjøre overraskelsesangrepet på Gibea. 37 Og vaktpostene, som hastet inn i Gibea og overmannet den, la hele byen under sverdet uten nåde. 38 Nå var tegnet mellom Israels menn og dem som gjorde overraskelsesangrepet, at når de sendte opp en søyle av røyk fra byen, 39 Skulle Israels menn vende om i kampen. Og Benjamin hadde seiret og drept omkring tretti av Israels menn, og sa: Sikkert gir de etter for oss som i den første kampen. 40 Da steg tegnet opp fra byen i røyksøylen, og Benjaminittene, da de vendte tilbake, så hele byen stige opp i røyk til himmelen. 41 Og Israels menn hadde vendt seg om, og Benjamins menn ble overmannet av frykt, for de så at det onde hadde tatt dem igjen. 42 Så, vendt ryggen til Israels menn, dro de i retning av ødemarken; men kampen innhentet dem, og de som kom ut av byen, stoppet dem og la dem under sverdet. 43 Og ved å knuse Benjamin, forfulgte de dem, drev dem fra Nohah til øst for Gibea. 44 Atten tusen menn av Benjamin kom til sin død, alle sterke krigere. 45 Og vendte, flyktet de til klippen Rimmon i ødemarken: og på veiene ble fem tusen av dem slått av Israels menn, som, forfulgt hardt etter dem til Geba, drepte to tusen til. 46 Så tjuefem tusen av Benjamins sverdsmenn kom til sin ende den dagen, alle sterke krigere. 47 Men seks hundre menn, snudde, flyktet til klippen Rimmon i ødemarken, og bodde der på klippen Rimmon i fire måneder. 48 Og Israels menn, snudde seg igjen mot Benjamins barn, la alle byene og buskapen og alt de fant under sverdet uten nåde, og brente hver by de kom over.
  • 2 Sam 17:2 : 2 Jeg vil nå ham når han er trøtt og svak, og få ham til å frykte. Alle som er med ham vil flykte, og jeg vil bare angripe kongen.
  • Sal 56:6 : 6 De samler seg, de venter i hemmelige steder, de noterer mine skritt, de venter på min sjel.
  • Jes 47:11 : 11 Derfor skal ondt komme over deg som ikke kan avverges for noen pris; og en ulykke vil ramme deg som ingen rikdom kan redde deg fra: ødeleggelse vil komme over deg plutselig, uten at du vet det.
  • Apg 23:12 : 12 Når det ble dag, slo jødene seg sammen og sverget på at de verken ville spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
  • Apg 23:21 : 21 Men du må ikke høre på dem, for mer enn førti av dem ligger i bakhold for ham, og de har sverget på ikke å spise eller drikke før de har drept ham; nå er de klare og venter bare på din ordre.
  • 1 Tess 5:2 : 2 For dere vet selv at Herrens dag kommer som en tyv om natten.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    12Og det skjedde at da jødene som bodde nær dem kom, sa de til oss ti ganger, Fra alle retninger kommer de mot oss.

    13Så i den laveste delen av området bak murene, på de åpne stedene, satte jeg folket opp etter familier, med deres sverd, spyd og buer.

    14Etter å ha sett det, reiste jeg meg og sa til de store og til høvdingene og til resten av folket: Frykt ikke dem: husk Herren, som er stor og meget fryktet, og reis våpen for brødrene deres, sønnene deres og døtrene deres, konene deres og husene deres.

    15Og da de som var imot oss fikk høre at vi visste om planene deres og at Gud hadde gjort deres hensikt til ingenting, gikk vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.

    16Fra det tidspunktet gjorde halvparten av mine tjenere sin del av arbeidet, og halvparten holdt spyd og skjold og buer og rustninger; og lederne sto bak Judas menn.

    17De som bygget muren og de som flyttet materialer gjorde sin del, alle arbeidet med én hånd, med sitt spyd i den andre.

    18Hver bygningsmann arbeidet med sitt sverd ved sin side. Og ved min side var det en som blåste i hornet.

    19Og jeg sa til de store og høvdingene og resten av folket: Arbeidet er stort og spredt, og vi er langt fra hverandre på muren.

    20Uansett hvor dere er når hornet lyder, kom hit til oss; vår Gud vil kjempe for oss.

    21Så vi fortsatte med arbeidet: og halvparten av dem hadde spyd i sine hender fra morgengry til stjernene var synlige.

    22Og samtidig sa jeg til folket: La enhver med sin tjener komme inn i Jerusalem for natten, så de kan holde vakt for oss om natten, og fortsette å arbeide om dagen.

  • Neh 4:1-10
    10 vers
    81%

    1Da Sanballat hørte at vi bygget muren, ble han veldig sint, og i sin vrede hånte han jødene.

    2Foran landsmennene og Samarias hær sa han: Hva driver disse svake jødene med? Skal de styrke seg selv? Skal de ofre? Skal de gjøre jobben ferdig på en dag? Skal de få steinene som har blitt brent til å gjenoppstå fra støvet?

    3Tobia ammonitten sto ved siden av ham og sa: Bygningen deres er så svak at hvis en rev går opp på den, vil steinmuren rase sammen.

    4Hør, vår Gud, for vi er foraktet: la deres hån vendes tilbake på dem selv, og la dem bli overgitt til ødeleggelse i et land hvor de er fanger.

    5La ikke deres misgjerning bli skjult eller deres synd slettet foran deg: for de har gjort deg sint foran bygningsarbeiderne.

    6Så fortsatte vi å bygge muren, og hele muren ble koblet sammen halvveis opp; for folket arbeidet hardt.

    7Men da Sanballat og Tobia og araberne og ammonittene og ashdodittene fikk høre at byggingen av Jerusalems murer gikk fremover og de ødelagte stedene ble gjort i stand, ble de fulle av vrede;

    8Og de planla alle sammen å komme og angripe Jerusalem og skape trøbbel der.

    9Men vi ba til Gud, og satte vakter mot dem dag og natt på grunn av dem.

    10Og Juda sa: Arbeidernes styrke gir etter, og det er så mye avfall; det er umulig for oss å sette opp muren.

  • 16Når våre fiender fikk høre om dette, ble alle folkene rundt oss redde og storlig beskjemmet, for de forsto at dette arbeidet var utført med vår Guds hjelp.

  • 1Nå fikk fiendene til Juda og Benjamin høre at de som hadde kommet tilbake, holdt på å bygge et tempel for Herren, Israels Gud;

  • Neh 6:1-2
    2 vers
    75%

    1Da det ble kjent for Sanballat, Tobia, Gesjem araberen og de andre som hatet oss, at jeg hadde fullført byggingen av muren, og at det ikke var noen brudd igjen (selv om jeg på den tiden ikke hadde satt dørene på plass i portene);

    2sendte Sanballat og Gesjem melding til meg og sa: Kom, la oss møtes i en av småbyene på slettene i Ono. Men deres hensikt var å skade meg.

  • 75%

    4Da forsøkte folket i landet å svekke judaernes kraft, og de gjorde dem redde under byggingen.

    5Og de bestakk rådgivere for å motarbeide dem, slik at deres plan ikke ble fullført, under hele Kyros' regjeringstid, kongen av Persia, til Darius ble konge.

  • 75%

    16Da visste ikke lederne hvor jeg hadde vært eller hva jeg gjorde; jeg hadde ennå ikke sagt noe til jødene eller prestene, eller de styrende eller lederne, eller de andre som utførte arbeidet.

    17Så sa jeg til dem: Dere ser hvilken dårlig tilstand vi er i; hvordan Jerusalem ligger øde og portene er brent med ild: kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til skam.

    18Så fortalte jeg dem hvordan min Guds hånd hadde vært over meg, og kongens ord han hadde sagt til meg. Da sa de: La oss begynne å bygge. Så styrket de hendene sine for det gode arbeidet.

    19Men da Sanballat fra Horon og Tobia, tjenestemannen, ammonitten, og Geshem, araberen, hørte om det, lo de av oss og sa: Hva er det dere gjør? Vil dere gjøre opprør mot kongen?

    20Da svarte jeg dem og sa: Himmelens Gud vil hjelpe oss; derfor vil vi hans tjenere begynne å bygge: men dere har ingen del eller rett eller krav i Jerusalem.

  • 75%

    12Vi gir beskjed til kongen om at jødene som kom fra deg, har nådd oss i Jerusalem; de bygger opp igjen den opprørske og onde byen; murene er i ferd med å bli ferdige, og de murer soklene.

    13Kongen må være klar over at når denne byen og dens murer er ferdige, vil de ikke betale skatt, avgift eller toll, og dette vil føre til tap for kongene.

  • 74%

    22Pass på å gjøre dette med all omhu, slik at det ikke blir mer trøbbel som kan skade kongen.

    23Da de hadde lest brevet fra kongen, skyndte Rehum og Sjinshai, skriveren, og deres venner seg til Jerusalem, til jødene, og stoppet dem med makt.

  • 74%

    9For de håpet å skremme oss og si: Deres hender vil bli svake, og de vil oppgi arbeidet, så det ikke blir fullført. Men nå, Gud, styrk mine hender.

    10Jeg gikk til huset til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var sperret inne; og han sa: La oss møtes i Guds hus, inne i tempelet, og la dørene være lukket, for de vil komme for å drepe deg; virkelig, om natten vil de komme for å drepe deg.

  • 74%

    3Samtidig kom Tattenai, guvernøren for landet på den andre siden av elven, og Sjetar-Bosenai og deres menn til dem og spurte: Hvem ga dere tillatelse til å bygge dette huset og denne muren?

    4Deretter sa de til dem: Hva heter mennene som arbeider på dette bygget?

    5Men deres Guds øye var over lederne for jødene, og de hindret dem ikke i å arbeide før saken hadde blitt lagt frem for Darius og et svar hadde kommet tilbake i brevform.

  • 73%

    8Dette er for å gi kongen beskjed om at vi dro inn i landet Juda, til det store Guds hus, som er bygget med store steiner, og har sine vegger forsterket med tre; arbeidet pågår flittig, og de gjør det godt.

    9Så spurte vi de ansvarlige mennene, hvem ga dere tillatelse til å bygge dette huset og disse veggene?

  • 4De sier: Kom, la oss utslette dem som nasjon, så Israels navn ikke mer er i menneskets minne.

  • 14Husk på, Gud, Tobia og Sanballat og hva de har gjort, og også Noadia, kvinnen som var profet, og de andre profetene som ville skremme meg.

  • 18De følger våre fotspor så vi ikke kan gå i gatene: vår ende er nær, våre dager er talt; for vår ende er kommet.

  • 9Og jeg sa: Det dere gjør er ikke godt: burde dere ikke heller ha frykt for vår Gud, på grunn av den skammen som nasjonene kan påføre oss?

  • 12For jordens konger og alle folk i verden trodde ikke at fiender og hatere kunne gå inn gjennom Jerusalems porter.

  • 18Disse tingene sa de, ropte ut med høy røst på jødenes språk, til folket i Jerusalem som var på muren, med den hensikt å forstyrre dem og sette frykt i dem, slik at de kunne ta byen;

  • 6Da vil de komme etter oss, til vi får dem vekk fra byen, for de vil si: De flykter for oss som før; så vi vil flykte for dem.