Nehemja 4:11
Og de som var imot oss sa: Uten at de vet det og uten å bli sett, vil vi komme blant dem og drepe dem, og arbeidet vil stoppe.
Og de som var imot oss sa: Uten at de vet det og uten å bli sett, vil vi komme blant dem og drepe dem, og arbeidet vil stoppe.
Våre fiender sa: De skal verken vite eller se noe før vi er midt iblant dem og dreper dem og stanser arbeidet.
De som bygde på muren og de som bar byrdene, arbeidet slik: Med den ene hånden gjorde de arbeidet, og med den andre holdt de våpenet.
De som bygde på muren, og de som bar og lastet, arbeidet slik: Med den ene hånden gjorde hver sitt arbeid, og med den andre holdt de våpenet.
De som bygde muren og de som bar materialene, utførte sitt arbeid med én hånd mens de holdt et våpen med den andre.
Våre fiender sa: De skal ikke vite det eller se det før vi kommer midt iblant dem, dreper dem og får arbeidet til å stanse.
Og våre motstandere sa: De skal hverken vite eller se, før vi kommer inn blant dem og slår dem, og får arbeidet til å stoppe.
Våre fiender sa: De vil ikke vite eller se noe før vi kommer midt iblant dem, dreper dem, og stanser arbeidet.
De som bygde på muren og de som bar byrdene, arbeidet med én hånd og holdt våpen i den andre.
Og våre fiender sa: De skal hverken vite eller se noe før vi kommer midt iblant dem, og slår dem ihjel og stanser arbeidet.
Våre fiender sa: De skal verken vite eller se det før vi kommer midt i deres rekker, slår dem ned og får arbeidet til å opphøre.
Og våre fiender sa: De skal hverken vite eller se noe før vi kommer midt iblant dem, og slår dem ihjel og stanser arbeidet.
De som bygget på muren og de som bar byrdene, utførte sitt arbeid med én hånd og holdt våpenet med den andre.
Those who were building the wall and those who carried loads were doing their work with one hand while holding a weapon with the other.
De som bygde på muren og de som bar last, utførte arbeidet med den ene hånden mens de holdt våpenet i den andre.
Og vore Modstandere sagde: De skulle ikke vide og ikke see, førend vi komme midt iblandt dem og slaae dem ihjel; og vi ville gjøre, at Gjerningen skal holde op.
And our adversaries said, They shall not know, ither see, till we come in the midst among them, and slay them, and cause the work to cease.
Våre fiender sa: De skal ikke vite eller se noe før vi er midt iblant dem, og dreper dem, og får arbeidet til å stoppe.
And our adversaries said, They shall not know or see anything until we come in among them and kill them, and cause the work to cease.
And our adversaries said, They shall not know, neither see, till we come in the midst among them, and slay them, and cause the work to cease.
Våre motstandere sa: De vil ikke vite eller se noe før vi er midt iblant dem og slår dem i hjel og får arbeidet til å stanse.
Og våre motstandere sa: De vil ikke vite eller se før vi er midt iblant dem, har drept dem og stanset arbeidet.
Våre motstandere sa: De vil ikke vite eller se noe før vi kommer midt iblant dem og dreper dem og stanser arbeidet.
And or aduersaries thought: They shall not knowe nether se, tyll we come in the myddes amonge the, and slaye them, & hynder ye worke.
Also our aduersaries had sayde, They shall not knowe, neither see, till we come into the middes of them and slay them, and cause the worke to cease.
And our aduersaries sayde: They shall not knowe, neither see, till we come in the middes among them, and slay them, and cause the worke to ceasse.
And our adversaries said, They shall not know, neither see, till we come in the midst among them, and slay them, and cause the work to cease.
Our adversaries said, They shall not know, neither see, until we come into the midst of them, and kill them, and cause the work to cease.
And our adversaries say, `They do not know, nor see, till that we come in to their midst, and have slain them, and caused the work to cease.'
And our adversaries said, They shall not know, neither see, till we come into the midst of them, and slay them, and cause the work to cease.
And our adversaries said, They shall not know, neither see, till we come into the midst of them, and slay them, and cause the work to cease.
Our adversaries said, "They shall not know, neither see, until we come into the midst of them, and kill them, and cause the work to cease."
Our adversaries also boasted,“Before they are aware or anticipate anything, we will come in among them and kill them, and we will bring this work to a halt!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Og det skjedde at da jødene som bodde nær dem kom, sa de til oss ti ganger, Fra alle retninger kommer de mot oss.
13Så i den laveste delen av området bak murene, på de åpne stedene, satte jeg folket opp etter familier, med deres sverd, spyd og buer.
14Etter å ha sett det, reiste jeg meg og sa til de store og til høvdingene og til resten av folket: Frykt ikke dem: husk Herren, som er stor og meget fryktet, og reis våpen for brødrene deres, sønnene deres og døtrene deres, konene deres og husene deres.
15Og da de som var imot oss fikk høre at vi visste om planene deres og at Gud hadde gjort deres hensikt til ingenting, gikk vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
16Fra det tidspunktet gjorde halvparten av mine tjenere sin del av arbeidet, og halvparten holdt spyd og skjold og buer og rustninger; og lederne sto bak Judas menn.
17De som bygget muren og de som flyttet materialer gjorde sin del, alle arbeidet med én hånd, med sitt spyd i den andre.
18Hver bygningsmann arbeidet med sitt sverd ved sin side. Og ved min side var det en som blåste i hornet.
19Og jeg sa til de store og høvdingene og resten av folket: Arbeidet er stort og spredt, og vi er langt fra hverandre på muren.
20Uansett hvor dere er når hornet lyder, kom hit til oss; vår Gud vil kjempe for oss.
21Så vi fortsatte med arbeidet: og halvparten av dem hadde spyd i sine hender fra morgengry til stjernene var synlige.
22Og samtidig sa jeg til folket: La enhver med sin tjener komme inn i Jerusalem for natten, så de kan holde vakt for oss om natten, og fortsette å arbeide om dagen.
1Da Sanballat hørte at vi bygget muren, ble han veldig sint, og i sin vrede hånte han jødene.
2Foran landsmennene og Samarias hær sa han: Hva driver disse svake jødene med? Skal de styrke seg selv? Skal de ofre? Skal de gjøre jobben ferdig på en dag? Skal de få steinene som har blitt brent til å gjenoppstå fra støvet?
3Tobia ammonitten sto ved siden av ham og sa: Bygningen deres er så svak at hvis en rev går opp på den, vil steinmuren rase sammen.
4Hør, vår Gud, for vi er foraktet: la deres hån vendes tilbake på dem selv, og la dem bli overgitt til ødeleggelse i et land hvor de er fanger.
5La ikke deres misgjerning bli skjult eller deres synd slettet foran deg: for de har gjort deg sint foran bygningsarbeiderne.
6Så fortsatte vi å bygge muren, og hele muren ble koblet sammen halvveis opp; for folket arbeidet hardt.
7Men da Sanballat og Tobia og araberne og ammonittene og ashdodittene fikk høre at byggingen av Jerusalems murer gikk fremover og de ødelagte stedene ble gjort i stand, ble de fulle av vrede;
8Og de planla alle sammen å komme og angripe Jerusalem og skape trøbbel der.
9Men vi ba til Gud, og satte vakter mot dem dag og natt på grunn av dem.
10Og Juda sa: Arbeidernes styrke gir etter, og det er så mye avfall; det er umulig for oss å sette opp muren.
16Når våre fiender fikk høre om dette, ble alle folkene rundt oss redde og storlig beskjemmet, for de forsto at dette arbeidet var utført med vår Guds hjelp.
1Nå fikk fiendene til Juda og Benjamin høre at de som hadde kommet tilbake, holdt på å bygge et tempel for Herren, Israels Gud;
1Da det ble kjent for Sanballat, Tobia, Gesjem araberen og de andre som hatet oss, at jeg hadde fullført byggingen av muren, og at det ikke var noen brudd igjen (selv om jeg på den tiden ikke hadde satt dørene på plass i portene);
2sendte Sanballat og Gesjem melding til meg og sa: Kom, la oss møtes i en av småbyene på slettene i Ono. Men deres hensikt var å skade meg.
4Da forsøkte folket i landet å svekke judaernes kraft, og de gjorde dem redde under byggingen.
5Og de bestakk rådgivere for å motarbeide dem, slik at deres plan ikke ble fullført, under hele Kyros' regjeringstid, kongen av Persia, til Darius ble konge.
16Da visste ikke lederne hvor jeg hadde vært eller hva jeg gjorde; jeg hadde ennå ikke sagt noe til jødene eller prestene, eller de styrende eller lederne, eller de andre som utførte arbeidet.
17Så sa jeg til dem: Dere ser hvilken dårlig tilstand vi er i; hvordan Jerusalem ligger øde og portene er brent med ild: kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til skam.
18Så fortalte jeg dem hvordan min Guds hånd hadde vært over meg, og kongens ord han hadde sagt til meg. Da sa de: La oss begynne å bygge. Så styrket de hendene sine for det gode arbeidet.
19Men da Sanballat fra Horon og Tobia, tjenestemannen, ammonitten, og Geshem, araberen, hørte om det, lo de av oss og sa: Hva er det dere gjør? Vil dere gjøre opprør mot kongen?
20Da svarte jeg dem og sa: Himmelens Gud vil hjelpe oss; derfor vil vi hans tjenere begynne å bygge: men dere har ingen del eller rett eller krav i Jerusalem.
12Vi gir beskjed til kongen om at jødene som kom fra deg, har nådd oss i Jerusalem; de bygger opp igjen den opprørske og onde byen; murene er i ferd med å bli ferdige, og de murer soklene.
13Kongen må være klar over at når denne byen og dens murer er ferdige, vil de ikke betale skatt, avgift eller toll, og dette vil føre til tap for kongene.
22Pass på å gjøre dette med all omhu, slik at det ikke blir mer trøbbel som kan skade kongen.
23Da de hadde lest brevet fra kongen, skyndte Rehum og Sjinshai, skriveren, og deres venner seg til Jerusalem, til jødene, og stoppet dem med makt.
9For de håpet å skremme oss og si: Deres hender vil bli svake, og de vil oppgi arbeidet, så det ikke blir fullført. Men nå, Gud, styrk mine hender.
10Jeg gikk til huset til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var sperret inne; og han sa: La oss møtes i Guds hus, inne i tempelet, og la dørene være lukket, for de vil komme for å drepe deg; virkelig, om natten vil de komme for å drepe deg.
3Samtidig kom Tattenai, guvernøren for landet på den andre siden av elven, og Sjetar-Bosenai og deres menn til dem og spurte: Hvem ga dere tillatelse til å bygge dette huset og denne muren?
4Deretter sa de til dem: Hva heter mennene som arbeider på dette bygget?
5Men deres Guds øye var over lederne for jødene, og de hindret dem ikke i å arbeide før saken hadde blitt lagt frem for Darius og et svar hadde kommet tilbake i brevform.
8Dette er for å gi kongen beskjed om at vi dro inn i landet Juda, til det store Guds hus, som er bygget med store steiner, og har sine vegger forsterket med tre; arbeidet pågår flittig, og de gjør det godt.
9Så spurte vi de ansvarlige mennene, hvem ga dere tillatelse til å bygge dette huset og disse veggene?
4De sier: Kom, la oss utslette dem som nasjon, så Israels navn ikke mer er i menneskets minne.
14Husk på, Gud, Tobia og Sanballat og hva de har gjort, og også Noadia, kvinnen som var profet, og de andre profetene som ville skremme meg.
18De følger våre fotspor så vi ikke kan gå i gatene: vår ende er nær, våre dager er talt; for vår ende er kommet.
9Og jeg sa: Det dere gjør er ikke godt: burde dere ikke heller ha frykt for vår Gud, på grunn av den skammen som nasjonene kan påføre oss?
12For jordens konger og alle folk i verden trodde ikke at fiender og hatere kunne gå inn gjennom Jerusalems porter.
18Disse tingene sa de, ropte ut med høy røst på jødenes språk, til folket i Jerusalem som var på muren, med den hensikt å forstyrre dem og sette frykt i dem, slik at de kunne ta byen;
6Da vil de komme etter oss, til vi får dem vekk fra byen, for de vil si: De flykter for oss som før; så vi vil flykte for dem.