1 Kongebok 20:41
Han skyndte seg, og tok bandasjen bort fra øynene; og Israels konge kjente igjen at han var en av profetene.
Han skyndte seg, og tok bandasjen bort fra øynene; og Israels konge kjente igjen at han var en av profetene.
Straks fjernet han asken fra ansiktet, og Israels konge kjente igjen at han var en av profetene.
Straks tok han bindet av øynene, og Israels konge kjente ham igjen som en av profetene.
Han skyndte seg og tok bindet bort fra øynene, og Israels konge kjente ham igjen som en av profetene.
Så skyndte han seg og tok båndet bort fra øynene, og Israels konge kjente ham igjen som en av profetene.
Han skyndte seg og tok asket bort fra sitt ansikt; og Israels konge kjente ham og skjønte at han var av profetene.
Og han hastet og tok asken bort fra ansiktet; og kongen av Israel oppdaget at han var en av profetene.
Da skyndte profeten seg å ta bindet fra øynene, og Israels konge kjente ham igjen som en profet.
Da fjernet han raskt skjerfet fra øynene, og Israels konge kjente ham igjen som en av profetene.
Da skyndte profeten seg og tok asken bort fra ansiktet sitt, og Israels konge kjente ham som en av profetene.
Han hastet å fjerne asken fra ansiktet, og Israels konge gjenkjente at han var en av profetene.
Da skyndte profeten seg og tok asken bort fra ansiktet sitt, og Israels konge kjente ham som en av profetene.
Så hastet han til å fjerne båndet fra øynene, og Israels konge kjente ham igjen som en av profetene.
Then the prophet quickly removed the bandage from his eyes, and the king of Israel recognized him as one of the prophets.
Straks fjernet profeten båndet fra øynene, og Israels konge kjente ham igjen som en av profetene.
Da skyndte han sig og tog Klædet bort fra sine Øine, og Israels Konge kjendte ham, at han var af Propheterne.
And he hasted, and took the ashes away from his face; and the king of Israel discerned him that he was of the prophets.
Da skyndte han seg og tok bort asken fra ansiktet sitt, og Israels konge gjenkjente at han var en av profetene.
And he hastened, and took the ashes away from his face; and the king of Israel recognized him that he was of the prophets.
And he hasted, and took the ashes away from his face; and the king of Israel discerned him that he was of the prophets.
Straks skyndte han seg og fjernet asken fra øynene, og Israels konge kjente igjen at han var en av profetene.
Han skyndte seg å fjerne bindet fra øynene; og Israels konge kjente ham igjen som en av profetene.
På flekken dro han hodeplagget fra øynene, og Israels konge kjente ham igjen som en av profetene.
Then put he the a?shes from his face in all the haist. And the kynge of Israel knewe him, that he was one of the prophetes.
And hee hasted, and tooke the ashes away from his face: and the King of Israel knewe him that he was of the Prophets:
And he hasted, & toke the ashes away from his face, and the king of Israel knewe him, that he was of ye prophetes.
And he hasted, and took the ashes away from his face; and the king of Israel discerned him that he [was] of the prophets.
And he hasteth and turneth aside the ashes from off his eyes, and the king of Israel discerneth him, that he `is' of the prophets,
And he hasted, and took the headband away from his eyes; and the king of israel discerned him that he was of the prophets.
And he hasted, and took the headband away from his eyes; and the king of Israel discerned him that he was of the prophets.
Then he quickly took the head-band from his eyes; and the king of Israel saw that he was one of the prophets.
He hurried, and took the headband away from his eyes; and the king of Israel recognized that he was of the prophets.
The prophet quickly removed the bandage from his eyes and the king of Israel recognized he was one of the prophets.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
37Så fant han en annen mann og sa: Vennligst slå meg. Mannen slo ham, såret og skadet ham.
38Så dro profeten bort, og ventet på kongen ved veien, og forkledde seg med en bandasje over øynene.
39Mens kongen passerte, ropte han til kongen og sa: Din tjener gikk ut i midten av slaget; og se, en mann vendte seg bort og brakte en mann til meg og sa: Pass på denne mannen; om han på noen måte blir borte, skal ditt liv bli for hans liv, ellers skal du betale en talent sølv.
40Mens din tjener var opptatt her og der, var han borte. Israels konge sa til ham: Så skal din dom være; du har selv bestemt det.
42Han sa til ham: Så sier Herren: Fordi du har sluppet ut av din hånd den mannen jeg hadde bestemt til ødeleggelse, skal derfor ditt liv gå for hans liv, og ditt folk for hans folk.
43Israels konge gikk til sitt hus tungsindig og sint, og kom til Samaria.
13Se, en profet kom nær til Ahab, kongen av Israel, og sa: Så sier Herren: Har du sett denne store hæren? Se, jeg vil gi den i din hånd i dag, og du skal vite at jeg er Herren.
29Da dro Israels konge og Josjafat, kongen av Juda, opp til Ramot i Gilead.
30Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil kle meg ut og dra inn i kampen, men du kan gjerne ha på dine klær. Israels konge kledde seg ut og dro inn i kampen.
28Så dro Israels konge og Josafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.
29Israels konge sa til Josafat: Jeg vil kle meg ut og gå inn i kampen, men du, ta på deg dine kapper. Så kledde Israels konge seg ut, og de dro inn i kampen.
8Da Elisha, Guds mann, hørte at kongen av Israel hadde flerret sine klær, sendte han bud til kongen og sa: «Hvorfor har du flerret dine klær? La han komme til meg, så han skal forstå at det er en profet i Israel.»
14Så dro han fra Elisja og vendte tilbake til sin herre, som spurte ham: «Hva sa Elisja til deg?» Han svarte: «Han sa at du vil bli frisk.»
15Dagen etter tok han dynen og dyppet den i vann og la den over ansiktet hans, så han døde. Og Hasael ble konge i hans sted.
32Da vognhøvedsmennene så Josjafat, sa de: Det må være Israels konge. De vendte seg for å kjempe mot ham, men Josjafat ropte ut.
33Da vognhøvedsmennene så at det ikke var Israels konge, vendte de seg bort fra å forfølge ham.
11Syrias konges hjerte ble svært urolig på grunn av dette; og han kalte sine tjenere og sa til dem: Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som er for Israels konge?
12En av hans tjenere sa: Nei, min herre, konge; men Elisja, profeten som er i Israel, forteller Israels konge de ord du taler i ditt sovekammer.
13Han sa: Gå og se hvor han er, så jeg kan sende folk for å hente ham. Han ble informert om at han var i Dotan.
31Hans tjenere sa til ham: Se nå, vi har hørt at kongene i Israels hus er barmhjertige konger; la oss be deg, ta på oss sekkestrie rundt lenden og tau på hodene, og gå ut til Israels konge; kanskje han vil spare ditt liv.
32Så tok de på seg sekkestrie rundt lendene og tau på hodene, og kom til Israels konge og sa: Din tjener Ben-Hadad sier, vær så snill å la meg leve. Han sa: Er han ennå i live? Han er min bror.
33Mennene la nøye merke til og skyndte seg å fange opp hvorvidt det var hans mening; og de sa: Din bror Ben-Hadad. Da sa han: Gå, hent ham. Så kom Ben-Hadad ut til ham, og han lot ham stige opp i vognen.
32Da lederne for vognene så at det ikke var Israels konge, vendte de seg fra å forfølge ham.
7Mens Obadja var underveis, møtte Elia ham. Han kjente ham igjen, falt på sitt ansikt og sa: Er det deg, min herre Elia?
11Men Josjafat sa: «Er det ikke her en profet for Herren, så vi kan spørre Herren ved ham?» En av Israels konges tjenere svarte: «Elisha, Sjafats sønn, er her; han helte vann på Elias hender.»
4Den unge mannen, profetens tjener, dro da til Ramot-Gilead.
9Da kalte Israels konge på en tjenestemann og sa: Hent Mika, sønn av Jimla, raskt.
10Israels konge og Josjafat, kongen av Juda, satt på hver sin trone, kledd i sine kapper, på plassen ved inngangen til Samarias port; og alle profetene profeterte foran dem.
6Da samlet Israels konge profetene, omkring fire hundre menn, og sa til dem: Skal jeg dra til kamp mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være? De sa: Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd.
31Da sa han: Måtte Gud gjøre mot meg og mer til hvis Elishas syn av Shafat står på ham i dag.
32Elisja satt i sitt hus, og de eldste var med ham; kongen sendte en mann foran seg, men før sendebudet kom, sa han til de eldste: Ser dere denne morderens sønn, som har sendt noen for å ta mitt hode? Når sendebudet kommer, steng døren og hold den fast mot ham. Er ikke lyden av hans herres føtter bak ham?
7Da kalte Israels konge alle de eldste i landet og sa: Se hvordan denne mannen søker å skade meg; for han sendte og ba om mine hustruer, mine barn, mitt sølv og mitt gull, og jeg nektet ham ikke.
7Han spurte dem: Hvordan så mannen ut som møtte dere og sa disse ordene til dere?
11Israels konge svarte: Si til ham: La ikke den som tar på [rustningen] rose seg som den som legger den ned.
11Nå sier du: Gå og fortell din herre: Se, Elia er her.
9Da sendte [kongen] en høvedsmann med femti mann til ham, og de gikk opp til ham. Se, han satt på toppen av en haug. Han sa til ham: Guds mann, kongen sier: Kom ned.
15Herren sa til ham: "Gå, vend tilbake på din vei til ørkenen ved Damaskus, og når du kommer frem, skal du salve Hazael til konge over Syria.
21Israels konge sa til Elisja da han så dem: Min far, skal jeg slå dem? Skal jeg slå dem?
17Israels konge sa til Josafat: Sa jeg deg ikke at han ikke ville profetere godt om meg, men ondt?
8Så kalte Israels konge en offiser og sa: Få hit Mika, sønn av Jimla, raskt.
9Nå satt Israels konge og Josafat, Judas konge, hver på sin trone, iført sine kapper, på en åpen plass ved inngangen til porten i Samaria; og alle profetene profeterte foran dem.
11Han stirret intenst på ham til han ble skamfull. Da begynte Guds mann å gråte.
13Elisha sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og til din mors profeter.» Israels konge sa til ham: «Nei; for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem i Moabs hånd.»
5Da samlet Israels konge profetene, fire hundre menn, og sa til dem: Skal vi dra opp til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være? De sa: Dra opp, for Gud vil overgi det i kongens hånd.
14Han dro etter gudsmannen og fant ham sittende under en eik og sa til ham: Er du gudsmannen som kom fra Juda? Han svarte: Det er jeg.
21Israels konge dro ut og slo hestene og vognene, og drepte syrerne med et stort nederlag.
18«Stå opp, gå ned for å møte Ahab, Israels konge, som bor i Samaria. Se, han er i vingården til Naboth, hvor han har gått ned for å ta den i eie.
18Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg deg ikke at han aldri profeterer godt om meg, men alltid ondt?
6Jehu reiste seg, gikk inn i huset, og den unge mannen hellte oljen over hodet hans og sa: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg har salvet deg til konge over Herrens folk, ja, over Israel.
15Da profetsønnene som var i Jeriko på den andre siden så ham, sa de: Elias ånd hviler på Elisja. De kom for å møte ham, og bøyde seg ned for ham til jorden.