1 Samuelsbok 20:16

Norsk oversettelse av Webster

Så inngikk Jonatan en pakt med Davids hus, "Herren vil kreve det fra Davids fiender."

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 25:22 : 22 Gud gjøre slik med Davids fiender og enda mer, dersom jeg lar noe som helst mannfolk bli igjen hos ham til morgengryet.
  • 1 Sam 31:2 : 2 Filisterne fulgte tett på Saul og hans sønner, og de drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.
  • 2 Sam 4:7-8 : 7 Da de kom inn i huset, mens han lå på sin seng i sovekammeret, slo de ham, drepte ham, skar hodet av ham, og tok hodet, og gikk veien gjennom Arabah hele natten. 8 De brakte hodet av Isjbosjet til David i Hebron, og sa til kongen: Se, hodet av Isjbosjet, Sauls sønn, din fiende, som søkte ditt liv; og Herren har hevnet min herre kongen denne dagen av Saul, og hans ætt.
  • 2 Sam 21:8 : 8 Men kongen tok de to sønnene til Rispa, Ajas datter, som hun hadde født til Saul, Armoni og Mefibosjet; og de fem sønnene til Mikael, Sauls datter, som hun hadde født til Adriel, sønn av Barzillai, meholatitten;
  • 1 Mos 15:18 : 18 Den dagen inngikk Herren en pakt med Abram og sa: "Til din ætt har jeg gitt dette landet, fra elven i Egypt til den store elven, Eufrat-elven:
  • 1 Sam 18:3 : 3 Da inngikk Jonatan og David en pakt, fordi han elsket ham som sin egen sjel.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    8Vis derfor godhet mot din tjener, for du har ført din tjener inn i en Herrens pakt med deg. Men hvis det finnes noen urett i meg, drep meg selv; hvorfor skulle du føre meg til din far?"

    9Jonatan sa: "Det være langt fra deg; for hvis jeg visste at min far hadde besluttet å skade deg, skulle jeg ikke da fortelle deg det?"

    10Da sa David til Jonatan: "Hvem skal fortelle meg hvis din far svarer deg strengt?"

    11Jonatan sa til David: "Kom, la oss gå ut på marken." Så gikk de begge ut på marken.

    12Jonatan sa til David: "Herren, Israels Gud, være vitne: Når jeg har utforsket min far om denne tid i morgen, eller på den tredje dag, og se, hvis det er godt for David, skal jeg ikke sende bud til deg og la deg få vite det?"

    13Herren gjøre så mot Jonatan og enda mer dersom det er til skade, og jeg ikke lar deg få vite det og sender deg bort, så du kan dra i fred. Må Herren være med deg slik han har vært med min far.

    14Jeg ber om at du mens jeg lever viser meg Herrens kjærlighet, så jeg ikke dør;

    15men at du heller ikke kutter av din vennlighet fra mitt hus for alltid; selv ikke når Herren har utryddet alle Davids fiender fra jordens overflate."

  • 17Jonatan fikk David til å sverge igjen, for den kjærligheten han hadde til ham; for han elsket ham som sin egen sjel.

  • 79%

    1Da han var ferdig med å snakke med Saul, ble Jonatans sjel knyttet til Davids sjel, og Jonatan elsket ham som sin egen sjel.

    2Saul tok ham den dagen og lot ham ikke vende tilbake til sin fars hus.

    3Da inngikk Jonatan og David en pakt, fordi han elsket ham som sin egen sjel.

    4Jonatan tok av seg kappen han hadde på seg, og ga den til David, sammen med sine klær, samt sitt sverd, sin bue og sitt belte.

  • 79%

    16Jonatan, Sauls sønn, sto opp og gikk til David i skogen, og styrket hans hånd i Gud.

    17Han sa til ham: Frykt ikke; for Sauls min fars hånd skal ikke finne deg; og du skal bli konge over Israel, og jeg skal være ved din side; og også min far Saul vet dette.

    18De to inngikk en pakt for Herrens åsyn. Og David ble i skogen, og Jonatan gikk hjem.

  • 79%

    40Jonathan ga sine våpen til gutten og sa til ham: "Gå, bær dem til byen."

    41Når gutten var gått, stod David opp fra et sted mot sør, falt på sitt ansikt til jorden og bøyde seg tre ganger: og de kysset hverandre og gråt sammen, inntil David gråt mest.

    42Jonathan sa til David: "Gå i fred, for vi har begge sverget i Herrens navn og sagt: Herren skal være mellom meg og deg, og mellom mine etterkommere og dine etterkommere, for alltid." Han stod opp og dro bort; og Jonathan gikk inn i byen.

  • 78%

    1David flyktet fra Naiot i Rama, og kom og sa til Jonatan: "Hva har jeg gjort? Hva er min urett? Og hva er min synd mot din far, siden han søker å ta mitt liv?"

    2Jonatan svarte ham: "Langt derifra; du skal ikke dø. Min far gjør ingenting stort eller smått uten å fortelle det til meg, så hvorfor skulle han skjule dette for meg? Det er ikke sant."

    3David sverget og sa: "Din far vet godt at jeg har funnet nåde for dine øyne, og han sier: Ikke la Jonatan få vite dette, så han ikke blir bedrøvet. Men så sant Herren lever og så sant du lever, det er bare et skritt mellom meg og døden."

    4Jonatan sa til David: "Hva enn du ønsker, vil jeg gjøre for deg."

  • 75%

    4Jonathan talte godt om David til sin far Saul og sa til ham: La ikke kongen synde mot sin tjener, mot David, for han har ikke syndet mot deg, og hans handlinger har vært meget gode mot deg.

    5For han våget sitt liv og slo filisteren, og Herren skapte en stor seier for hele Israel. Du så det og gledet deg; hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?

    6Saul lyttet til Jonathans stemme, og Saul sverget: Så sant Herren lever, han skal ikke drepes.

    7Jonathan kalte David, og Jonathan fortalte ham alt dette. Så førte Jonathan David til Saul, og han var i hans nærvær som før.

  • 73%

    1Saul talte til Jonathan, sin sønn, og til alle sine tjenere om at de skulle drepe David. Men Jonathan, Sauls sønn, måte David meget.

    2Jonathan fortalte det til David og sa: Saul, min far, søker å drepe deg. Vær så snill, pass på deg selv i morgen tidlig, hold deg skjult og gjem deg.

  • 73%

    44Saul sa: Gud gjøre så og mer også; for du skal visselig dø, Jonatan.

    45Men folket sa til Saul: Skal Jonatan dø, han som har brakt denne store frelsen i Israel? Langt derifra; så sant Herren lever, ikke en hår av hans hode skal falle til jorden; for han har arbeidet med Gud denne dagen. Så folket reddet Jonatan, og han døde ikke.

  • 73%

    31For så lenge Isais sønn lever på jorden, skal du ikke bli etablert, verken ditt kongerike. Send derfor etter ham og bring ham til meg, for han skal sannelig dø."

    32Jonatan svarte sin far Saul og sa til ham: "Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?"

    33Da kastet Saul spydet etter ham for å slå ham. På grunn av dette skjønte Jonatan at hans far hadde besluttet å drepe David.

    34Så reiste Jonatan seg fra bordet i voldsom vrede, og spiste ikke mat den andre dagen i måneden; for han sørget over David, fordi hans far hadde handlet skammelig mot ham.

    35Det hendte om morgenen at Jonatan gikk ut på marken til den avtale tid med David, og en liten gutt var med ham.

  • 28Jonatan svarte Saul: "David ba om tillatelse til å dra til Betlehem."

  • 72%

    16David sa til ham: Ditt blod skal være over ditt eget hode, for din munn har vitnet mot deg og sagt: Jeg har drept Herrens salvede.

    17David klaget med denne sørgesangen over Saul og over Jonatan, hans sønn.

  • 1David sa: Er det noen igjen av Sauls hus, som jeg kan vise godhet for Jonatans skyld?

  • 71%

    21Sverg nå derfor for meg ved Herren at du ikke vil utrydde min ætt etter meg, og at du ikke vil utslette mitt navn fra min fars hus.

    22David sverget for Saul. Saul dro hjem, men David og hans menn dro opp til festningen.

  • 7Men kongen sparte Mefibosjet, sønn av Jonathan, Sauls sønn, på grunn av Yahwehs ed som var mellom dem, mellom David og Jonathan, Sauls sønn.

  • 18Gjør det nå, for Herren har talt om David og sagt: ‘Ved min tjener Davids hånd vil jeg redde mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra alle deres fiender.’»

  • 70%

    39For, så sant Herren lever, som frelser Israel, om det er i Jonatan min sønn, skal han visselig dø. Men det var ingen blant hele folket som svarte ham.

    40Da sa han til hele Israel: Dere skal være på den ene siden, og jeg og Jonatan min sønn på den andre siden. Og folket sa til Saul: Gjør hva som synes godt for deg.

  • 10David sa: Så sant Herren lever, Herren vil selv slå ham; eller dagen hans skal komme til å dø; eller han skal dra ut i strid og omkomme.

  • 23Når det gjelder det som du og jeg har snakket om, se, Herren er mellom deg og meg for alltid.

  • 7Da han hånet Israel, drepte Jonathan, sønn av Shimea, Davids bror, ham.

  • 11Hvor mye mer, når ugudelige menn har drept en rettskaffen person i hans eget hus på hans seng, skal jeg nå ikke kreve hans blod av deres hånd, og fjerne dere fra jorden?