2 Krønikebok 18:4

Norsk oversettelse av Webster

Josafat sa til Israels konge: Spør først etter Herrens ord, vær så snill.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 23:2 : 2 Da spurte David Herren: Skal jeg dra og slå disse filisterne? Herren sa til David: Dra, slå filisterne og redd Ke'ila.
  • 1 Sam 23:4 : 4 David spurte Herren igjen, og Herren svarte ham: Stå opp, dra ned til Ke'ila; for jeg vil gi filisterne i din hånd.
  • 1 Sam 23:9-9 : 9 David visste at Saul planla ondt mot ham, og han sa til Abjatar, presten: Ta med efoden hit. 10 David sa: Å, Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul søker å komme til Ke'ila for å ødelegge byen for min skyld. 11 Vil mennene i Ke'ila overgi meg til hans hånd? Vil Saul komme ned, som din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, jeg ber deg, fortell din tjener. Herren sa: Han vil komme ned. 12 Da sa David: Vil mennene i Ke'ila overgi meg og mine menn til Sauls hånd? Herren sa: De vil overgi deg.
  • 2 Sam 2:1 : 1 Etter dette spurte David Herren: Skal jeg dra opp til en av byene i Juda? Herren svarte ham: Dra opp. David spurte: Hvor skal jeg dra? Han svarte: Til Hebron.
  • 2 Sam 5:19 : 19 David spurte Herren: Skal jeg dra opp mot filistrene? Vil du overgi dem i min hånd? Herren sa til David: Dra opp, for jeg vil visselig overgi filistrene i din hånd.
  • 2 Sam 5:23 : 23 Da David spurte Herren, sa han: Du skal ikke dra opp. Gå rundt bak dem og kom over dem ved morbærtrærne.
  • 1 Kong 22:5-6 : 5 Josjafat sa til Israels konge: Spør vennligst først etter hva Herren sier. 6 Da samlet Israels konge profetene, omkring fire hundre menn, og sa til dem: Skal jeg dra til kamp mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være? De sa: Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd.
  • 2 Krøn 34:26 : 26 Men til kongen av Juda, som sendte dere for å spørre Herren, så skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Når det gjelder ordene du har hørt,
  • Sal 27:4 : 4 Én ting har jeg bedt Herren om, dette søker jeg: å bo i Herrens hus alle mine livsdager, for å se Herrens skjønnhet og granske hans tempel.
  • Jer 21:2 : 2 «Spør Herren for oss, for Nebukadnesar, kongen av Babylon, fører krig mot oss. Kanskje vil Herren handle med oss etter alle sine mektige gjerninger, så han kan trekke seg tilbake fra oss.»
  • Esek 20:3 : 3 Menneskesønn, tal til Israels eldste og si til dem: Så sier Herren Gud: Er det for å spørre meg dere har kommet? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil ikke bli spurt av dere.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 96%

    2Så hendte det i det tredje året at Josjafat, kongen av Juda, dro ned til kongen av Israel.

    3Kongen av Israel sa til sine tjenere: "Dere vet at Ramot i Gilead tilhører oss, men vi sitter stille og tar det ikke fra kongen av Syria."

    4Han sa til Josjafat: Vil du gå med meg til kamp mot Ramot i Gilead? Josjafat svarte Israels konge: Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.

    5Josjafat sa til Israels konge: Spør vennligst først etter hva Herren sier.

    6Da samlet Israels konge profetene, omkring fire hundre menn, og sa til dem: Skal jeg dra til kamp mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være? De sa: Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd.

    7Men Josjafat sa: Finnes det ikke en profet av Herren her også, som vi kan spørre?

    8Israels konge sa til Josjafat: Det finnes enda en mann som vi kan spørre Herren gjennom, Mika, sønn av Jimla. Men jeg hater ham, for han profeterer aldri noe godt om meg, bare ondt. Josjafat sa: La ikke kongen si så.

    9Da kalte Israels konge på en tjenestemann og sa: Hent Mika, sønn av Jimla, raskt.

  • 83%

    5Da samlet Israels konge profetene, fire hundre menn, og sa til dem: Skal vi dra opp til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være? De sa: Dra opp, for Gud vil overgi det i kongens hånd.

    6Men Josafat sa: Er det ikke her enda en profet for Herren, slik at vi kan spørre ham?

    7Israels konge sa til Josafat: Det er ennå en mann ved hvem vi kan spørre Herren, men jeg hater ham, for han profeterer aldri godt om meg, men alltid ondt. Det er Mika, sønn av Jimla. Josafat sa: La ikke kongen si så.

    8Så kalte Israels konge en offiser og sa: Få hit Mika, sønn av Jimla, raskt.

    9Nå satt Israels konge og Josafat, Judas konge, hver på sin trone, iført sine kapper, på en åpen plass ved inngangen til porten i Samaria; og alle profetene profeterte foran dem.

  • 81%

    2Etter noen år dro han ned til Ahab i Samaria. Ahab slaktet sauer og okser i stort antall for ham og folket som var med ham, og oppfordret ham til å dra opp til Ramot i Gilead.

    3Ahab, Israels konge, sa til Josafat, Judas konge: Vil du dra med meg til Ramot i Gilead? Han svarte ham: Jeg er som deg, og mitt folk som ditt folk; vi vil være med deg i krigen.

  • 81%

    10Israels konge sa: «Akk! Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem i Moabs hånd.»

    11Men Josjafat sa: «Er det ikke her en profet for Herren, så vi kan spørre Herren ved ham?» En av Israels konges tjenere svarte: «Elisha, Sjafats sønn, er her; han helte vann på Elias hender.»

    12Josjafat sa: «Herrens ord er med ham.» Så gikk Israels konge og Josjafat og Edoms konge ned til ham.

    13Elisha sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og til din mors profeter.» Israels konge sa til ham: «Nei; for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem i Moabs hånd.»

  • 28Så dro Israels konge og Josafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.

    29Israels konge sa til Josafat: Jeg vil kle meg ut og gå inn i kampen, men du, ta på deg dine kapper. Så kledde Israels konge seg ut, og de dro inn i kampen.

    30Arameerkongen hadde befalt lederne for vognene sine og sagt: Kjemp verken mot liten eller stor, men bare mot Israels konge.

    31Da lederne for vognene så Josafat, sa de: Det er Israels konge. Så vendte de seg for å kjempe mot ham, men Josafat ropte høyt, og Herren hjalp ham; og Gud fikk dem til å vike fra ham.

  • 77%

    29Da dro Israels konge og Josjafat, kongen av Juda, opp til Ramot i Gilead.

    30Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil kle meg ut og dra inn i kampen, men du kan gjerne ha på dine klær. Israels konge kledde seg ut og dro inn i kampen.

  • 18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, slik skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Angående ordene du har hørt,

  • 17Israels konge sa til Josafat: Sa jeg deg ikke at han ikke ville profetere godt om meg, men ondt?

  • 18Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg deg ikke at han aldri profeterer godt om meg, men alltid ondt?

  • 26Men til kongen av Juda, som sendte dere for å spørre Herren, så skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Når det gjelder ordene du har hørt,

  • 32Da vognhøvedsmennene så Josjafat, sa de: Det må være Israels konge. De vendte seg for å kjempe mot ham, men Josjafat ropte ut.

  • 5De sa til ham: Vi ber deg, spør Gud for råd, så vi kan vite om vår vei som vi går på vil lykkes.

  • 14Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi dra opp til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være? Han sa: Dra opp og ha fremgang; de vil bli overgitt i din hånd.

    15Kongen sa til ham: Hvor mange ganger skal jeg be deg om å ikke tale annet enn sannheten til meg i Herrens navn?

  • 2Jehu, sønn av Hanani, seeren, gikk ut for å møte ham og sa til kong Jehoshafat: Skal du hjelpe de onde og elske dem som hater Herren? For dette er det vrede over deg fra Herren.

  • 19Herren sa: Hvem vil lokke Ahab, Israels konge, til å dra opp og falle i Ramot i Gilead? En talte slik, og en annen talte sånn.

  • 74%

    15Da han kom til kongen, spurte kongen ham: Mika, skal vi dra til kamp mot Ramot i Gilead, eller skal vi la være? Han svarte: Dra opp, og ha fremgang, for Herren vil gi det i kongens hånd.

    16Men kongen sa til ham: Hvor mange ganger skal jeg be deg om å si meg bare sannheten i Herrens navn?

  • 4Han søkte sin fars Gud og fulgte hans bud, og ikke de handlingene som Israel utførte.

  • 44Josjafat holdt fred med Israels konge.

  • 15Og han sa: Lytt, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og du, kong Josjafat: Så sier Herren til dere: Frykt ikke og bli ikke forskrekket på grunn av denne store skaren, for kampen er ikke deres, men Guds.

  • 20Herren sa: Hvem vil lokke Ahab til å dra opp og falle ved Ramot i Gilead? En sa slik, en annen sa så.

  • 73%

    3Josjafat ble redd og vendte seg til Herren, og han utropte en faste over hele Juda.

    4Juda samlet seg for å søke hjelp fra Herren; også fra alle byene i Juda kom de for å søke Herren.

  • 20De sto tidlig opp neste morgen og dro ut til ødemarken Tekoa; mens de dro ut, sto Josjafat der og sa: Hør meg, Juda og Jerusalems innbyggere: Tro på Herren deres Gud, så skal dere bli stående; tro på hans profeter, så skal dere ha fremgang.

  • 17Deretter konsulterte Amazja, kongen av Juda, og sendte bud til Joasj, sønn av Joahaz, sønn av Jehu, kongen av Israel, og sa: Kom, la oss møte ansikt til ansikt.

  • 7Han sendte bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: «Kongen av Moab har gjort opprør mot meg; vil du gå med meg mot Moab i krig?» Han svarte: «Jeg vil gå med deg. Jeg er som du er, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»

  • 41Josjafat, Asas sønn, ble konge over Juda i det fjerde året Akab var konge over Israel.

  • 1Så sier Herren: Gå ned til huset til kongen av Juda og tal dette ord der,

  • 21Gå og spør Herren for meg, og for dem som er igjen i Israel og Juda, om ordene i boken som er funnet; for stor er Herrens vrede som er utøst over oss, fordi våre fedre ikke har holdt Herrens ord, for å gjøre alt det som er skrevet i denne boken.

  • 27Israels barn spurte Herren (for Guds paktskiste var der i de dager,