2 Krønikebok 32:26
Men Hiskia ydmyket seg for hovmodet i sitt hjerte, både han og innbyggerne i Jerusalem, slik at Herrens vrede ikke kom over dem i Hiskias dager.
Men Hiskia ydmyket seg for hovmodet i sitt hjerte, både han og innbyggerne i Jerusalem, slik at Herrens vrede ikke kom over dem i Hiskias dager.
Likevel ydmyket Hiskia seg for sin stolthet i hjertet, både han og innbyggerne i Jerusalem, så Herrens vrede ikke kom over dem i Hiskias dager.
Da ydmyket Hiskia seg for sitt hovmodige hjerte, både han og Jerusalems innbyggere, og Herrens vrede kom ikke over dem i Hiskias dager.
Men Hiskia ydmyket seg for sitt hovmod i hjertet, han og innbyggerne i Jerusalem, og Herrens vrede kom ikke over dem i Hiskias dager.
Da ydmyket Hiskia seg for sitt hovmodige hjerte, både han og folket i Jerusalem, og Herrens vrede kom ikke over dem i Hiskias dager.
Men Hiskia ydmyket seg for sitt hjertes stolthet, både han og Jerusalems innbyggere, slik at Herrens vrede ikke kom over dem i Hiskias dager.
Men Hiskia ydmyket seg for stoltheten i sitt hjerte, både han og innbyggerne i Jerusalem, så Herren vrede ikke kom over dem i Hiskias dager.
Men Hiskia ydmyket seg etter at han hadde blitt stolt, både han og innbyggerne i Jerusalem, så Herrens vrede ikke kom over dem i Hiskias dager.
Men Esekias ydmyket seg for stoltheten i sitt hjerte, han og Jerusalems innbyggere, så derfor kom ikke Herrens vrede over dem i Esekias' dager.
Likevel ydmyket Hiskia seg for stoltheten i sitt hjerte, både han og innbyggerne i Jerusalem, slik at Herrens vrede ikke kom over dem i Hiskias dager.
Likevel ydmyket Hiskia seg for sitt stolte hjerte, og det gjorde også Jerusalems innbyggere, slik at Herrens vrede ikke rammet dem i Hiskias levetid.
Likevel ydmyket Hiskia seg for stoltheten i sitt hjerte, både han og innbyggerne i Jerusalem, slik at Herrens vrede ikke kom over dem i Hiskias dager.
Da ydmyket Esekias seg, sammen med innbyggerne i Jerusalem, fordi hans hjerte var blitt stolt. Derfor kom ikke Herrens vrede over dem i Esekias’ dager.
However, Hezekiah humbled himself, along with the inhabitants of Jerusalem, so the LORD's wrath did not come upon them during Hezekiah's days.
Men Hiskia ydmyket seg for sitt hovmodige hjerte, han og innbyggerne i Jerusalem, og Herrens vrede kom ikke over dem i Hiskias dager.
Dog Ezechias ydmygede sig, da hans Hjerte havde ophøiet sig, han og Indbyggerne i Jerusalem; derfor kom ikke Herrens Vrede over dem i Ezechias Dage.
Notwithstanding Hezekiah humbled himself for the pride of his heart, both he and the inhabitants of Jerusalem, so that the wrath of the LORD came not upon them in the days of Hezekiah.
Men Hiskia ydmyket seg for sitt hjertes stolthet, både han og innbyggerne i Jerusalem, slik at Herrens vrede ikke kom over dem i Hiskias dager.
However, Hezekiah humbled himself for the pride of his heart, both he and the inhabitants of Jerusalem, so that the wrath of the LORD did not come upon them in the days of Hezekiah.
Notwithstanding Hezekiah humbled himself for the pride of his heart, both he and the inhabitants of Jerusalem, so that the wrath of the LORD came not upon them in the days of Hezekiah.
men Hiskia ydmyket seg for sitt hjerte var hovmodig, han og Jerusalems innbyggere, og Herrens vrede kom ikke over dem i Hiskias dager.
Men Esekias ydmyket seg for sitt hjertes stolthet, både han og innbyggerne i Jerusalem, så Herrens vrede ikke kom over dem i Esekias' dager.
Men da, i anger for hva han hadde gjort, la Hiskia bort sin stolthet; og han og hele Jerusalem ydmyket seg, slik at Herrens vrede ikke kom over dem i Hiskias levetid.
Notwithstanding Hezekiah humbled himself for the pride of his heart, both he and the inhabitants of Jerusalem, so that the wrath of Jehovah came not upon them in the days of Hezekiah.
Neuertheles Ezechias humbled him selfe because his hert had bene exalted, with them at Ierusalem: therfore came not the wrath of the LORDE vpon them, whyle Ezechias lyued.
Notwithstanding Hezekiah humbled him selfe (after that his heart was lifted vp) he and the inhabitants of Ierusalem, and the wrath of the Lorde came not vpon them in the dayes of Hezekiah.
Notwithstanding Hezekia submitted him selfe after that his heart was risen vp, he and the inhabiters of Hierusalem: and the wrath of the Lorde came not vpon them in the dayes of Hezekia.
Notwithstanding Hezekiah humbled himself for the pride of his heart, [both] he and the inhabitants of Jerusalem, so that the wrath of the LORD came not upon them in the days of Hezekiah.
and Hezekiah is humbled for the loftiness of his heart, he and the inhabitants of Jerusalem, and the wrath of Jehovah hath not come upon them in the days of Hezekiah.
Notwithstanding Hezekiah humbled himself for the pride of his heart, both he and the inhabitants of Jerusalem, so that the wrath of Jehovah came not upon them in the days of Hezekiah.
Notwithstanding Hezekiah humbled himself for the pride of his heart, both he and the inhabitants of Jerusalem, so that the wrath of Jehovah came not upon them in the days of Hezekiah.
But then, Hezekiah, in sorrow for what he had done, put away his pride; and he and all Jerusalem made themselves low, so that the wrath of the Lord did not come on them in Hezekiah's life-time.
Notwithstanding Hezekiah humbled himself for the pride of his heart, both he and the inhabitants of Jerusalem, so that the wrath of Yahweh didn't come on them in the days of Hezekiah.
But then Hezekiah and the residents of Jerusalem humbled themselves and abandoned their pride, and the LORD was not angry with them for the rest of Hezekiah’s reign.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Således frelste Herren Hiskia og innbyggerne i Jerusalem fra hånden til Sankerib, kongen av Assyria, og fra hånden til alle andre, og han ledet dem på alle sider.
23Mange kom med gaver til Herren i Jerusalem, og verdifulle gaver til Hiskia, kongen av Juda; så han ble æret i alle nasjoners øyne deretter.
24På den tiden ble Hiskia dødelig syk, og han ba til Herren; og han talte til ham og ga ham et tegn.
25Men Hiskia gengjeldte ikke for velgjerningen som var gjort mot ham, for hans hjerte ble hovmodig: derfor kom det harme over ham og Juda og Jerusalem.
12Da han ydmyket seg, vendte Yahwehs vrede seg fra ham, slik at han ikke ble fullstendig ødelagt: Dessuten ble det funnet gode ting i Juda.
27Hiskia hadde overmåte mye rikdom og ære; og han skaffet seg skatter av sølv, gull, edelstener, krydder, skjold og alle slags verdifulle gjenstander;
30Denne Hiskia stengte også den øvre kilden til Gihons vann, og ledet dem rett ned på den vestlige siden av Davids by. Hiskia lyktes i alle sine verk.
31Men i saken om ambassadørene fra Babylons fyrster, som ble sendt til ham for å undersøke underet som var gjort i landet, lot Gud ham være alene, for å prøve ham, så han skulle få vite alt som var i hans hjerte.
32For resten av Hiskias gjerninger og hans gode handlinger, se, de er skrevet i synet av profeten Jesaja, sønn av Amos, i boken om kongene i Juda og Israel.
6Da ydmyket Israels fyrster og kongen seg; og de sa: Yahweh er rettferdig.
7Da Yahweh så at de ydmyket seg, kom Yahwehs ord til Shemaja og sa: De har ydmyket seg, derfor vil jeg ikke ødelegge dem, men jeg vil gi dem litt redning, og min vrede skal ikke bli utøst over Jerusalem ved Shishaks hånd.
19Tok Hiskia, konge av Juda, og hele Juda livet av ham? Fryktet han ikke Herren og bønnfalt om Herrens nåde, så Herren angret det onde han hadde uttalt mot dem? Skulle vi da gjøre stor ondskap mot våre egne sjeler?
26Likevel vendte ikke Herren seg bort fra sin store vrede, som hans harme var flammet opp for mot Juda, på grunn av det Manasse hadde gjort for å vekke hans vrede.
2Hiskia ble glad for dem og viste dem huset med sine kostbare skatter, sølvet, gullet, krydderne og den kostbare oljen, og hele våpenlageret sitt, og alt som fantes i hans skattkammer. Det fantes ingenting i hans hus eller i hele hans rike som Hiskia ikke viste dem.
14Hiskia mottok brevet fra budbringernes hånd og leste det. Hiskia gikk opp til Herrens hus og bredte det ut for Herren.
15Hiskia ba til Herren og sa:
15La derfor ikke Hiskia bedra dere eller overtale dere på denne måten, og tro ham ikke; for ingen gud av noe folk eller kongerike var i stand til å redde sitt folk fra min hånd og fra mine fedres hånd: enda mindre skal deres Gud redde dere fra min hånd!
16Hans tjenere talte enda mer mot Herrens Gud og mot hans tjener Hiskia.
17Han skrev også brev for å håne Herren, Israels Gud, og for å tale imot ham, og sa: Som gudene til nasjonene i landene, som ikke har reddet sine folk fra min hånd, slik skal Hiskias Gud ikke redde sitt folk fra min hånd.
2Da vendte Hiskia ansiktet mot veggen og ba til Herren.
3Han sa: Husk nå, Herre, jeg ber deg, hvordan jeg har vandret for ditt åsyn i sannhet og med et helt hjerte, og gjort det som er godt i dine øyne. Og Hiskia gråt bittert.
4Da kom Herrens ord til Jesaja, og det lød:
14Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere, for han kan ikke frelse dere.
15Og la ikke Hiskia få dere til å stole på Herren ved å si: Herren vil frelse oss, og denne byen skal ikke bli overgitt i assyrerkongens hånd.
29Så sier kongen: La ikke Hiskia lure dere, for han vil ikke kunne redde dere ut av min hånd.
30La heller ikke Hiskia få dere til å stole på Herren ved å si: Herren vil sannelig frelse oss, og denne byen skal ikke gis i hendene til kongen av Assyria.
20Kongen Hiskia, og profeten Jesaja, sønn av Amos, ba om dette, og ropte til himmelen.
1Da kong Hiskia hørte dette, rev han klærne sine, tok på seg sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.
20Herren hørte Hiskia og helbredet folket.
13Hiskia lyttet til dem og viste dem hele huset av sine kostbare skatter, sølvet og gullet og krydderne og den dyre oljen, samt våpenhuset og alt som fantes i hans skatter: det var ingenting i hans hus, eller i hele hans rike, som Hiskia ikke viste dem.
11Lokker ikke Hiskia dere til at dere skal dø av hunger og tørst ved å si: Herren vår Gud vil befrie oss fra kongen av Assyrias hånd?
16Men da han ble sterk, ble hans hjerte hovmodig så han handlet urett, og han syndet mot Herren sin Gud ved å gå inn i Herrens tempel for å brenne røkelse på røkelsesalteret.
10Dette skal dere si til Hiskia, kongen av Juda: La ikke din Gud, som du stoler på, lure deg ved å si: "Jerusalem skal ikke bli gitt i kongen av Assyrias hånd."
12Derfor skal det skje, når Herren har fullført hele sitt verk på Sion-fjellet og i Jerusalem, at jeg vil straffe den stolte hjerten av Assyrias konge og imponerende blikk.
1Da kong Hiskia hørte det, flerret han klærne sine, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.
9Etter dette sendte Sankerib, kongen av Assyria, sine tjenere til Jerusalem, (nå var han ved Lakisj med hele sitt maktapparat), til Hiskia, kongen av Juda, og til hele Juda som var i Jerusalem, og sa:
12Og han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne; han ydmyket seg ikke for profeten Jeremia [som talte] fra Herrens munn.
18Vokt dere for at Hiskia ikke lurer dere ved å si: Herren vil frelse oss. Har noen av nasjonenes guder frelst sitt land fra assyrerkongens hånd?
14Hiskia tok imot brevet fra budbringerne og leste det; og Hiskia gikk opp til Herrens hus og brettet det ut for Herren.
2Da Hiskia så at Sankerib var kommet og hadde tenkt å kjempe mot Jerusalem,
5Da sa Jesaja til Hiskia: Hør Herrens, hærskarenes Guds ord:
20Slik gjorde Hiskia gjennom hele Juda; og han gjorde det som var godt og rett og trofast for Herren sin Gud.
3Husk nå, Herre, jeg ber Deg, hvordan jeg har vandret for Ditt ansikt i sannhet og med et helt hjerte, og har gjort det som er godt i Dine øyne. Og Hiskia gråt sårt.
14Hiskia, kongen av Juda, sendte bud til kongen av Assyria i Lakisj og sa: Jeg har syndet. Trekk deg tilbake fra meg, så vil jeg bære det du pålegger meg. Kongen av Assyria påla Hiskia, kongen av Juda, tre hundre talenter sølv og tretti talenter gull.
15Hiskia ga ham alt sølvet som fantes i Herrens hus og i skattene i kongens hus.
30Dessuten befalte kong Hiskia og fyrstene levittene å synge lovsanger til Herren med ordene til David og seeren Asaf. De sang lovsanger med glede, og de bøyde hodene og tilbad.
16Jesaja sa til Hiskia: Hør Herrens ord.
8Da Hiskia og lederne kom og så haugene, velsignet de Herren og hans folk Israel.
22Under hans nød syndet han enda mer mot Herren, denne samme kong Ahas.
36Hiskia gledet seg, og hele folket, over det Gud hadde beredt for folket; for dette ble gjort plutselig.