Verse 12

Og han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne; han ydmyket seg ikke for profeten Jeremia [som talte] fra Herrens munn.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Han gjorde det som var ondt i Herrens, sin Guds, øyne og ydmyket seg ikke for profeten Jeremia, som talte på Herrens vegne.

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne og ydmyket seg ikke for profeten Jeremia som talte fra Herrens munn.

• Norsk King James

  Han gjorde det som var ondt i Guds, Herren, øyne, og ydmyket seg ikke for profeten Jeremia, som talte fra Herren.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne og ydmyket seg ikke for profeten Jeremia, som talte fra Herrens munn.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne og ydmyket seg ikke for profeten Jeremia, som talte Guds ord.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne, og ydmyket seg ikke for profeten Jeremia som talte fra Herrens munn.

• o3-mini KJV Norsk

  Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne og ydmyket seg ikke for profeten Jeremia, som talte Herrens ord.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne, og ydmyket seg ikke for profeten Jeremia som talte fra Herrens munn.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne og ydmyket seg ikke for profeten Jeremia, som talte på Herrens vegne.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  He did what was evil in the sight of the LORD his God, and he did not humble himself before Jeremiah the prophet, who spoke from the LORD.

• biblecontext

  { "verseID": "2 Chronicles.36.12", "source": "וַיַּ֣עַשׂ הָרַ֔ע בְּעֵינֵ֖י יְהוָ֣ה אֱלֹהָ֑יו לֹ֣א נִכְנַ֗ע מִלִּפְנֵ֛י יִרְמְיָ֥הוּ הַנָּבִ֖יא מִפִּ֥י יְהוָֽה׃", "text": "And *wayyaʿaś* *hāraʿ* in-eyes-of *yhwh* his-*ʾĕlōhîm* not *niknaʿ* from-before *yirmĕyāhû* the-*nābîʾ* from-mouth-of *yhwh*", "grammar": { "*wayyaʿaś*": "waw consecutive + Qal imperfect 3rd person masculine singular - and he did", "*hāraʿ*": "definite article + masculine singular adjective - the evil", "*yhwh*": "divine name - YHWH/LORD", "*ʾĕlōhîm*": "masculine plural noun + 3rd person masculine singular suffix - his God", "*niknaʿ*": "Niphal perfect 3rd person masculine singular - he humbled himself", "*yirmĕyāhû*": "proper noun - Jeremiah", "*nābîʾ*": "masculine singular noun with definite article - the prophet", "*yhwh*": "divine name - YHWH/LORD" }, "variants": { "*hāraʿ*": "the evil/wickedness/what was displeasing", "*niknaʿ*": "humbled himself/submitted/bowed down" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne. Han ydmyket seg ikke for profeten Jeremia, som talte på Herrens vegne.

• Original Norsk Bibel 1866

  Og han gjorde det, som var ondt for Herrens hans Guds Øine, han ydmygede sig ikke for Jeremias, Prophetens, Ansigt, som talede af Herrens Mund.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  And he did that which was evil in the sight of the LORD his God, and humbled not himself before Jeremiah the prophet speaking from the mouth of the LORD.

• KJV 1769 norsk

  Han gjorde det som var ondt i Herrens hans Guds øyne, og ydmyket seg ikke for profeten Jeremia som talte fra Herrens munn.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  And he did evil in the sight of the LORD his God, and did not humble himself before Jeremiah the prophet, who spoke from the mouth of the LORD.

• King James Version 1611 (Original)

  And he did that which was evil in the sight of the LORD his God, and humbled not himself before Jeremiah the prophet speaking from the mouth of the LORD.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne, og han ydmyket seg ikke for profeten Jeremia som talte fra Herrens munn.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne; han ydmyket seg ikke for profeten Jeremia som talte fra Herrens munn.

• Norsk oversettelse av BBE

  Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og ydmyket seg ikke for profeten Jeremia, som gav ham Herrens ord.

• Coverdale Bible (1535)

  and dyd that which was euell in the sighte of the LORDE his God, and submytted not himselfe before the face of the prophet Ieremy, which spake out of the mouth of the LORDE.

• Geneva Bible (1560)

  And he did euill in the sight of the Lord his God, and humbled not himselfe before Ieremiah the Prophet at the commandement of the Lorde,

• Bishops' Bible (1568)

  And he dyd euyl in the sight of the Lord his God, and humbled not him selfe before Ieremia the prophete, at the mouth of the Lorde.

• Authorized King James Version (1611)

  And he did [that which was] evil in the sight of the LORD his God, [and] humbled not himself before Jeremiah the prophet [speaking] from the mouth of the LORD.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  and he doth the evil thing in the eyes of Jehovah his God, he hath not been humbled before Jeremiah the prophet `speaking' from the mouth of Jehovah;

• American Standard Version (1901)

  and he did that which was evil in the sight of Jehovah his God; he humbled not himself before Jeremiah the prophet [speaking] from the mouth of Jehovah.

• Bible in Basic English (1941)

  He did evil in the eyes of the Lord, and did not make himself low before Jeremiah the prophet who gave him the word of the Lord.

• World English Bible (2000)

  and he did that which was evil in the sight of Yahweh his God; he didn't humble himself before Jeremiah the prophet [speaking] from the mouth of Yahweh.

• NET Bible® (New English Translation)

  He did evil in the sight of the LORD his God. He did not humble himself before Jeremiah the prophet, the LORD’s spokesman.

Referenced Verses

• 2 Krøn 33:23 : 23 Han ydmyket seg ikke for Herren, som Manasse, hans far, hadde gjort; men denne samme Amon syndet mer og mer.
• Jer 37:2-9 : 2 Men verken han, hans tjenere eller folket i landet lyttet til Herrens ord, som han talte gjennom profeten Jeremia. 3 Kongen Sidkia sendte Jehukal, sønn av Sjelemja, og Sefanja, sønn av Maaseja, presten, til profeten Jeremia og sa: Be nå til Herren vår Gud for oss. 4 Jeremia gikk fritt blant folket, for de hadde ikke satt ham i fengsel. 5 Faraos hær hadde dratt ut fra Egypt; og når kaldeerne som beleiret Jerusalem hørte om dem, trakk de seg tilbake fra Jerusalem. 6 Da kom Herrens ord til profeten Jeremia og sa: 7 Så sier Herren, Israels Gud: Slik skal du si til Judas konge som sendte deg for å spørre meg: Se, faraos hær, som har kommet for å hjelpe dere, skal vende tilbake til Egypt, til sitt eget land. 8 Kaldeerne skal komme tilbake og kjempe mot denne byen; de skal innta den og brenne den med ild. 9 Så sier Herren: Ikke narre dere selv med å si: Kaldeerne skal sikkert forlate oss; for de skal ikke dra. 10 For selv om dere hadde slått hele kaldeernes hær som kjemper mot dere, og det bare var sårede menn igjen blant dem, ville de reise seg hver i sitt telt og sette denne byen i brann. 11 Det hendte da kaldeernes hær trakk seg tilbake fra Jerusalem av frykt for faraos hær, 12 da gikk Jeremia ut fra Jerusalem for å gå til Benjamins land og hente sin del der blant folket. 13 Da han var ved Benjamins port, var det en kaptein for vakten der, ved navn Jeria, sønn av Sjelemja, sønn av Hananja, og han grep profeten Jeremia og sa: Du faller fra til kaldeerne. 14 Da sa Jeremia: Det er en løgn; jeg faller ikke fra til kaldeerne. Men han lyttet ikke til ham; så Jeria arresterte Jeremia og førte ham til fyrstene. 15 Fyrstene ble sinte på Jeremia, og slo ham og satte ham i fengsel i Jonatans, skriverens, hus; for de hadde gjort det til fengsel. 16 Da Jeremia kom inn i fangehuset, og inn i cellene, ble han værende der i mange dager. 17 Så sendte kongen Sidkia etter ham, og lot ham hente. Kongen spurte ham i hemmelighet i sitt hus, og sa: Er det noe ord fra Herren? Jeremia sa: Det er det. Han sa også: Du skal bli overgitt i hendene til Babylons konge. 18 Videre sa Jeremia til kong Sidkia: Hva har jeg syndet mot deg, dine tjenere eller dette folket, siden du har kastet meg i fengsel? 19 Hvor er nå dine profeter som profeterte for deg og sa: Babylons konge skal ikke komme mot deg eller dette landet? 20 La nå min bønn komme foran deg, min herre kongen: Vær så snill og la meg ikke bli ført tilbake til Jonatans hus, skriverens, for da dør jeg der. 21 Kongen Sidkia befalte, og de plasserte Jeremia i vaktgården; og de ga ham daglig en brødleiv fra bakernes gate, inntil alt brød i byen var oppbrukt. Så ble Jeremia værende i vaktgården.
• Jer 38:14-28 : 14 Da sendte kong Sidkia bud etter Jeremias profeten og tok ham til den tredje inngangen i Herrens hus. Og kongen sa til Jeremias: Jeg vil spørre deg om noe; skjul ingenting for meg. 15 Da sa Jeremias til Sidkia: Hvis jeg sier det til deg, vil du ikke sikkert da drepe meg? Og hvis jeg gir deg råd, vil du ikke lytte til meg. 16 Så sverget kong Sidkia i hemmelighet til Jeremias og sa: Så sant Herren lever, som har gitt oss denne sjel, jeg vil ikke drepe deg og ikke overgi deg i hendene på disse mennene som vil ta ditt liv. 17 Da sa Jeremias til Sidkia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du går over til Babylons konges fyrster, skal du leve, og denne byen skal ikke bli brent; både du og din hustru skal bli spart. 18 Men hvis du ikke går over til Babylons konges fyrster, skal denne byen bli gitt i hendene på kaldeerne, og de skal brenne den, og du skal ikke slippe unna deres hånd. 19 Kong Sidkia sa til Jeremias: Jeg er redd for de jødene som har gått over til kaldeerne, for jeg frykter at de skal overgi meg i deres hender, og at de vil gjøre narr av meg. 20 Men Jeremias sa: De skal ikke overgi deg. Adlyd, ber jeg deg, Herrens stemme, i det jeg taler til deg, og det skal gå deg vel, og din sjel skal leve. 21 Men hvis du nekter å gå over, er dette ordet som Herren har vist meg: 22 Se, alle kvinnene som er igjen i Judas konges hus, skal bli ført til Babylons konges fyrster, og de kvinnene skal si: Dine venner har forført deg og hatt overtaket over deg; nå som føttene dine er sunket i gjørmen, vender de seg bort fra deg. 23 De skal føre ut alle dine hustruer og barn til kaldeerne; du skal ikke slippe unna deres hånd, men skal bli grepet av Babylons konge, og denne byen skal du sette i brann. 24 Da sa Sidkia til Jeremias: La ingen få vite om disse ordene, ellers vil du dø. 25 Men hvis fyrstene får høre at jeg har talt med deg, og de kommer til deg og sier: Fortell oss nå hva du har sagt til kongen; skjul det ikke for oss, så vil vi ikke drepe deg; også hva kongen sa til deg, 26 så skal du si til dem: Jeg ba kongen om ikke å sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der. 27 Så kom alle fyrstene til Jeremias og spurte ham; og han fortalte dem i samsvar med alt det kongen hadde befalt. Så sluttet de å snakke med ham, for saken ble ikke avslørt. 28 Så ble Jeremias værende i vaktgården til den dagen da Jerusalem ble tatt.
• Dan 5:22-23 : 22 Du, hans sønn, Belshassar, har heller ikke ydmyket ditt hjerte, enda du visste alt dette, 23 men du har løftet deg opp mot himmelens Herre; og karene fra hans hus ble brakt foran deg, og du og dine stormenn, dine hustruer og dine medhustruer har drukket vin av dem; og du har prist guder av sølv og gull, av kobber, jern, tre og stein, som verken ser, hører eller vet; men Gud, i hvis hånd din ånde er, og alle dine veier tilhører, har du ikke æret.
• Jak 4:10 : 10 Ydmyk dere for Herren, så skal han opphøye dere.
• 1 Pet 5:6 : 6 Ydmyk dere derfor under Guds veldige hånd, så han kan opphøye dere i sin tid;
• 2 Krøn 35:22 : 22 Josjia ville likevel ikke vende ansiktet fra ham, men forkledde seg for å kjempe mot ham, og hørte ikke på Nekos ord fra Guds munn, og kom for å kjempe i Megiddos dal.
• Jer 21:1-9 : 1 Ord som kom til Jeremia fra Herren, da kong Sidkia sendte Pashhur, sønn av Malkia, og presten Sefanja, sønn av Maaseja, til ham. 2 «Spør Herren for oss, for Nebukadnesar, kongen av Babylon, fører krig mot oss. Kanskje vil Herren handle med oss etter alle sine mektige gjerninger, så han kan trekke seg tilbake fra oss.» 3 Da sa Jeremia til dem: «Slik skal dere si til Sidkia: 4 Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg vil snu de krigsvåpnene som er i deres hender, som dere kjemper mot kongen av Babylon og kaldeerne som beleirer dere utenfor murene med, og jeg vil samle dem midt i denne byen. 5 Jeg selv vil kjempe mot dere med utstrakt hånd og med sterk arm, til og med i vrede, i harme og i stor indignasjon. 6 Jeg vil slå innbyggerne i denne byen, både mennesker og dyr; de skal dø av en stor pest. 7 Etterpå, sier Herren, vil jeg overgi Sidkia, kongen av Juda, og hans tjenere og resten av folket i denne byen fra pesten, sverdet og hungersnøden, til Nebukadnesar, kongen av Babylon, fienden som søker deres liv. Han skal slå dem med sverdet uten skånsel, uten barmhjertighet. 8 Til dette folket skal du si: Så sier Herren: Se, jeg setter foran dere veien til livet og veien til døden. 9 Den som blir igjen i denne byen, skal dø ved sverdet, hungersnøden og pesten; men den som går ut og overgir seg til kaldeerne som beleirer dere, han skal leve og få sin sjel som bytte. 10 For jeg har satt mitt ansikt imot denne byen til ondt, og ikke til godt, sier Herren; den skal overgis i hendene til kongen av Babylon, og han skal brenne den med ild.
• Jer 27:12-28:17 : 12 Jeg talte til Sidkija, Judas konge, i samsvar med alle disse ordene og sa: Legg deres nakker under åket til Babylons konge og tjen ham og hans folk, så skal dere leve. 13 Hvorfor vil dere dø, du og ditt folk, ved sverdet, ved hungersnød og ved pest, slik som Herren har talt om den nasjonen som ikke vil tjene Babylons konge? 14 Hør ikke på ordene til de profetene som taler til dere og sier: Dere skal ikke tjene Babylons konge, for de profeterer løgn til dere. 15 For jeg har ikke sendt dem, sier Herren, men de profeterer falskt i mitt navn, for at jeg skal drive dere ut, og at dere skal gå til grunne, dere og profetene som profeterer til dere. 16 Jeg talte også til prestene og til hele dette folket og sa: Så sier Herren: Hør ikke på ordene til deres profeter som profeterer til dere og sier: Se, Herrens hus’ kar skal nå snart bli brakt tilbake fra Babylon; for de profeterer løgn til dere. 17 Hør ikke på dem; tjen Babylons konge og lev: hvorfor skulle denne byen bli til ødeleggelse? 18 Men hvis de er profeter, og hvis Herrens ord er med dem, la dem nå gå i forbønn til hærskarenes Herre for at de karene som er igjen i Herrens hus, og i huset til Judas konge, og i Jerusalem, ikke skal bli ført til Babylon. 19 For så sier hærskarenes Herre angående søylene, det store havet, understellene og restene av karene som er igjen i denne byen, 20 som Nebukadnesar, Babylons konge, ikke tok med da han førte bort i fangenskap Jekonja, sønn av Jojakim, Judas konge, fra Jerusalem til Babylon, sammen med alle stormennene i Juda og Jerusalem; 21 ja, så sier hærskarenes Herre, Israels Gud, om karene som er igjen i Herrens hus, og i huset til Judas konge, og i Jerusalem: 22 De skal føres til Babylon, og der skal de være, inntil den dag jeg besøker dem, sier Herren; da vil jeg bringe dem opp og gi dem tilbake til dette stedet. 1 Det skjedde samme år, i begynnelsen av kong Sedekias' regjeringstid i Juda, i det fjerde året, i den femte måneden, at Hananja, sønn av Assur, profeten fra Gibeon, talte til meg i Herrens hus i nærvær av prestene og hele folket og sa: 2 Så sier hærskarenes Herre, Israels Gud: Jeg har brutt Babylons konges åk. 3 Innen to hele år vil jeg bringe tilbake til dette stedet alle karene fra Herrens hus, som Nebukadnesar, kongen av Babylon, tok herfra og førte til Babylon. 4 Og jeg vil bringe tilbake hit Jekonja, sønn av Jojakim, kongen av Juda, med alle Judas fanger som dro til Babylon, sier Herren; for jeg vil bryte Babylons konges åk. 5 Da sa profeten Jeremia til profeten Hananja i nærvær av prestene, og i nærvær av hele folket som sto i Herrens hus, 6 at også profeten Jeremia sa: Amen, måtte Herren gjøre slik; måtte Herren oppfylle dine ord som du har profetert, om å bringe tilbake karene fra Herrens hus, og alle de bortførte fra Babylon til dette stedet. 7 Men hør nå dette ordet som jeg taler i ditt øre, og i ørene til hele folket: 8 De profetene som var før meg og før deg fra gammel tid, profeterte mot mange land og mot store riker, om krig og ulykker og pest. 9 Men profeten som profeterer om fred, når profetens ord går i oppfyllelse, da skal det kjennes at Herren virkelig har sendt ham. 10 Da tok profeten Hananja stangen fra profeten Jeremias' nakke og brøt den. 11 Hananja talte i nærvær av hele folket og sa: Så sier Herren: På samme måte vil jeg bryte Nebukadnesar, kongen av Babylons åk fra nakken til alle nasjonene innen to hele år. Profeten Jeremia gikk bort. 12 Så kom Herrens ord til Jeremia, etter at profeten Hananja hadde brutt stangen fra profeten Jeremias' nakke, og sa: 13 Gå og si til Hananja: Så sier Herren: Du har brutt trestengene; men du har laget i stedet for dem jernstenger. 14 For så sier hærskarenes Herre, Israels Gud: Jeg har lagt et jernåk på nakken til alle disse folkene, så de skal tjene Nebukadnesar, kongen av Babylon; og de skal tjene ham: og jeg har også gitt ham markens dyr. 15 Da sa profeten Jeremia til profeten Hananja: Hør nå, Hananja: Herren har ikke sendt deg; men du får dette folket til å stole på en løgn. 16 Derfor sier Herren: Se, jeg vil sende deg bort fra jordens overflate: dette året skal du dø, fordi du har talt opprør mot Herren. 17 Så døde profeten Hananja samme år, i den sjuende måneden.
• Jer 34:2-9 : 2 Så sier Herren, Israels Gud: Gå og tal til Sidkia, kongen av Juda, og si til ham: Så sier Herren: Se, jeg vil gi denne byen i hendene på kongen av Babylon, og han skal brenne den med ild. 3 Du skal ikke unnslippe hans hånd, men bli sikkert tatt og overlevert i hans hånd; dine øyne skal se Babylons konges øyne, og han skal tale med deg munn til munn, og du skal dra til Babylon. 4 Hør likevel Herrens ord, Sidkia, kongen av Juda: Så sier Herren om deg: Du skal ikke dø for sverdet; 5 du skal dø i fred; og som man tenner ild for dine fedre, de tidligere kongene som var før deg, slik skal man også tenne ild for deg, og de skal sørge over deg, si: Å, herre! For jeg har talt ordet, sier Herren. 6 Da talte profeten Jeremia alle disse ordene til Sidkia, kongen av Juda, i Jerusalem, 7 mens kongen av Babylons hær kjempet mot Jerusalem og mot alle byene i Juda som var igjen, mot Lakisj og mot Aseka, for disse alene var igjen av byene i Juda som befestede byer. 8 Ordet som kom til Jeremia fra Herren, etter at kong Sidkia hadde inngått en pakt med hele folket som var i Jerusalem, for å proklamere frihet til dem; 9 at hver mann skulle la sin tjenestegutt, og hver mann sin tjenestepike, som er en hebraisk eller hebraiskinne, gå fri; at ingen skulle gjøre dem til treller, nemlig en judeer sin bror. 10 Alle fyrstene og hele folket adlød, som hadde inngått pakten, at hver mann skulle la sin tjenestegutt, og hver mann sin tjenestepike, gå fri, at ingen skulle gjøre dem til treller lenger; de adlød og lot dem gå: 11 men etterpå vendte de om og fikk tjenerne og tjenestepikene, som de hadde sluppet fri, til å komme tilbake, og tvang dem til å være treller og tjenestepiker. 12 Da kom Herrens ord til Jeremia fra Herren, og sa: 13 Så sier Herren, Israels Gud: Jeg inngikk en pakt med deres fedre den dag jeg førte dem ut av landet Egypt, av trelldommens hus, og sa: 14 Ved slutten av sju år skal dere la hver mann sin bror som er hebraisk, som er solgt til deg, og som har tjent deg seks år, gå fri fra deg: men deres fedre lyttet ikke til meg, hverken bøyde de sitt øre. 15 Dere hadde nå omvendt dere og gjort det som er rett i mine øyne, ved å proklamere frihet hver mann til sin neste; og dere hadde inngått en pakt foran meg i huset som bærer mitt navn: 16 men dere vendte om og vanhelliget mitt navn, og fikk hver mann sin tjener, og hver mann sin tjenestepike, som dere hadde sluppet fri etter deres eget ønske, til å vende tilbake; og dere tvang dem til å være treller og tjenestepiker. 17 Derfor sier Herren: dere har ikke lyttet til meg, for å proklamere frihet, hver mann til sin bror og hver mann til sin neste: se, jeg proklamerer for dere en frihet, sier Herren, til sverdet, til pesten, og til hungeren; og jeg skal la dere bli kastet fram og tilbake blant alle rikene på jorden. 18 Jeg vil gi til dem som har overtrådt min pakt, som ikke har oppfylt ordene fra pakten som de inngikk foran meg, da de skar kalven i to og gikk mellom delene av den; 19 fyrstene av Juda, og fyrstene av Jerusalem, hoffmennene, og prestene, og hele folkene i landet, som gikk mellom delene av kalven; 20 jeg vil gi dem i hendene til deres fiender, og i hendene til dem som søker deres liv; og deres døde kropper skal være til føde for himmelens fugler og dyrene på jorden. 21 Jeg vil gi Sidkia, kongen av Juda, og hans fyrster i hendene til deres fiender, og i hendene til dem som søker deres liv, og i hendene til kongen av Babylons hær, som har trukket seg bort fra dere. 22 Se, jeg vil befale, sier Herren, og få dem til å vende tilbake til denne byen; og de skal kjempe mot den, innta den, og brenne den med ild: og jeg vil gjøre byene i Juda til en ørken, uten innbygger.
• 2 Mos 10:3 : 3 Moses og Aron gikk til farao og sa til ham: "Dette sier Herren, hebreernes Gud: 'Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
• 2 Krøn 32:26 : 26 Men Hiskia ydmyket seg for hovmodet i sitt hjerte, både han og innbyggerne i Jerusalem, slik at Herrens vrede ikke kom over dem i Hiskias dager.
• 2 Krøn 33:12 : 12 Da han var i nød, bønnfalt han Herren, sin Gud, og ydmyket seg stort for sine fedres Gud.
• 2 Krøn 33:19 : 19 Hans bønn også, og hvordan Gud ble beveget av ham, og all hans synd og overtredelse, og stedene hvor han bygde offerhaugene, og satte opp Asjerastaver og de utskårne bildene, før han ydmyket seg: se, de er skrevet i Hozais krønike.