2 Samuelsbok 19:9
Alle folkene i alle Israels stammer var i strid og sa: Kongen har reddet oss fra våre fienders hender, og han har frelst oss fra filisternes hender; og nå har han flyktet ut av landet for Absalom.
Alle folkene i alle Israels stammer var i strid og sa: Kongen har reddet oss fra våre fienders hender, og han har frelst oss fra filisternes hender; og nå har han flyktet ut av landet for Absalom.
Og hele folket var i strid i alle Israels stammer og sa: Kongen har frelst oss fra våre fienders hånd, og han har fridd oss ut av filisternes hånd; og nå har han flyktet ut av landet for Absalom.
Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Hele folket fikk melding: «Se, kongen sitter i porten.» Da kom alt folket fram for kongen. Men Israel hadde flyktet, hver til sine telt.
Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Hele folket fikk melding: «Se, kongen sitter i porten.» Da kom alt folket fram for kongen. Men Israel hadde flyktet, hver til sitt telt.
Da reiste kongen seg og satte seg ved porten. Nyheten om at kongen nå satt der ble kjent for folket, og de samlet seg rundt ham. Men israelittene dro hver til sitt telt.
Hele folket i Israels stammer var i strid, de sa: Kongen reddet oss fra våre fienders hånd, og befridde oss fra filisternes hånd; men nå har han flyktet fra landet på grunn av Absalom.
Og hele folket stridte i alle Israels stammer, og sa: "Kongen reddet oss fra fiendene våre, og han fridde oss fra filistrene; men nå har han flyktet ut av landet for Absalom."
Hele folket i Israels stammer diskuterte og sa: Kongen reddet oss fra våre fienders hånd og frelste oss fra filistrenes hånd. Men nå har han flyktet fra landet for Absalom.
Kongen reiste seg og satte seg i porten. Og det ble sagt til hele folket: 'Se, kongen sitter i porten.' Da kom hele folket fram for kongen. Men Israel hadde flyktet til sine telt.
Og alle folkene var i strid i alle Israels stammer og sa: «Kongen har reddet oss fra våre fiender og befridd oss fra filistrene, men nå har han flyktet fra landet for Absaloms skyld.
Men folket var splittet imellom Israels stammer og sa: «Kongen har reddet oss fra våre fiender og levert oss ut av filistenes hender; og nå har han flyktet fra landet for Absaloms skyld.»
Og alle folkene var i strid i alle Israels stammer og sa: «Kongen har reddet oss fra våre fiender og befridd oss fra filistrene, men nå har han flyktet fra landet for Absaloms skyld.
Så reiste kongen seg og satte seg i porten. Og hele folket fikk beskjed: "Se, kongen sitter i porten." Og hele folket kom foran kongen. Men Israel hadde flyktet, hver mann til sitt telt.
So the king got up and sat in the gateway. When the people were told, "The king is sitting in the gateway," they all came before him. Meanwhile, the Israelites fled to their homes.
Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Og folket ble fortalt at kongen satt i porten. Så kom hele folket frem for kongen. Men Israel hadde flyktet, hver til sitt telt.
Og alt Folket trættede i alle Israels Stammer og sagde: Kongen friede os af vore Fjenders Haand, og han, han reddede os af Philisternes Haand, men nu er han flyet af Landet for Absalom.
And all the people were at strife throughout all the tribes of Israel, saying, The king saved us out of the hand of our enemies, and he delivered us out of the hand of the Philistines; and now he is fled out of the land for Absalom.
Og alt folket i de ulike stammene i Israel var i strid med hverandre og sa: Kongen frelste oss fra våre fiender og reddet oss fra filisterne, men han har flyktet fra landet for Absalom.
And all the people were at strife throughout all the tribes of Israel, saying, The king saved us out of the hand of our enemies, and he delivered us out of the hand of the Philistines; and now he has fled out of the land for Absalom.
And all the people were at strife throughout all the tribes of Israel, saying, The king saved us out of the hand of our enemies, and he delivered us out of the hand of the Philistines; and now he is fled out of the land for Absalom.
Alle folkene diskuterte i alle Israels stammer og sa: «Kongen har reddet oss fra våre fienders hånd, ja, han har reddet oss fra filistrenes hånd, og nå har han flyktet fra landet på grunn av Absalom,
Og hele folket blant Israels stammer var i strid og sa: Kongen reddet oss fra våre fiender, og han frelste oss fra filistrenes hånd, men nå har han flyktet fra landet for Absalom.
Gjennom alle Israels stammer diskuterte folket og sa: Kongen har reddet oss fra våre fiender og fra filisterne; men nå har han flyktet fra landet på grunn av Absalom.
And all the people stroue in all the trybes of Israel, and sayde: The kynge ryd vs from the hande of oure enemies, and delyuered vs from the hande of the Philistynes, and was fayne to fle out of the lode for Absalom.
Then all the people were at strife thorowout all the tribes of Israel, saying, The King saued vs out of the hand of our enemies, and he deliuered vs out of the hande of the Philistims, & nowe he is fled out of the lande for Absalom.
And al ye people were at strife throughout all the tribes of Israel, saying: The king saued vs out of the hand of our enemies, & he deliuered vs out of the hande of the Philistines, and nowe he is fled out of the lande for Absalom:
¶ And all the people were at strife throughout all the tribes of Israel, saying, The king saved us out of the hand of our enemies, and he delivered us out of the hand of the Philistines; and now he is fled out of the land for Absalom.
And it cometh to pass, all the people are contending through all the tribes of Israel, saying, `The king delivered us out of the hand of our enemies, yea, he himself delivered us out of the hand of the Philistines, and now he hath fled out of the land because of Absalom,
And all the people were at strife throughout all the tribes of Israel, saying, The king delivered us out of the hand of our enemies, and he saved us out of the hand of the Philistines; and now he is fled out of the land from Absalom.
And all the people were at strife throughout all the tribes of Israel, saying, The king delivered us out of the hand of our enemies, and he saved us out of the hand of the Philistines; and now he is fled out of the land from Absalom.
And through all the tribes of Israel the people were having arguments, saying, The king made us safe from the hands of those who were against us and made us free from the hands of the Philistines; and now he has gone in flight from the land, because of Absalom.
All the people were at strife throughout all the tribes of Israel, saying, "The king delivered us out of the hand of our enemies, and he saved us out of the hand of the Philistines; and now he has fled out of the land from Absalom.
All the people throughout all the tribes of Israel were arguing among themselves saying,“The king delivered us from the hand of our enemies. He rescued us from the hand of the Philistines, but now he has fled from the land because of Absalom.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Det ble sagt til hele folket: Se, kongen sitter i porten. Og hele folket kom fram for kongen. Nå hadde Israel flyktet hver mann til sitt telt.
10Absalom, som vi salvet til å være vår konge, er død i kamp. Hvorfor taler dere ikke om å få kongen tilbake?
11Kong David sendte bud til Sadok og Abjatar, prestene, og sa: Tal til Judas eldste og si: Hvorfor er dere de siste som henter kongen tilbake til sitt hus, når alt Israel har talt til kongen om å føre ham hjem?
9Se, han har nå gjemt seg i en grop eller et annet sted, og det vil skje at når noen av dem faller i begynnelsen, så vil enhver som hører det, si: Det er blitt et nederlag blant dem som følger Absalom.
13En budbringer kom til David og sa: Israels menn har gitt sitt hjerte til Absalom.
14David sa til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: Reis opp, la oss flykte! Ellers skal ingen av oss unnslippe fra Absalom. Skynd dere å dra, for at han ikke skal komme raskt over oss og føre ondskap over oss, og slå byen med sverd.
24Så kom David til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og alle Israels menn med ham.
1Det ble fortalt Joab: Se, kongen gråter og sørger over Absalom.
2Seieren den dagen ble til sørg for hele folket; for folket hørte den dagen at kongen sørget over sin sønn.
3Folket snek seg inn i byen den dagen, som folk som er skamfull går stille bort når de flykter i kamp.
4Kongen dekket ansiktet sitt, og kongen ropte høyt: Min sønn Absalom, Absalom, min sønn, min sønn!
5Joab kom inn i huset til kongen og sa: Du har i dag vanæret alle dine tjenere, som i dag har reddet ditt liv, og livet til dine sønner og dine døtre, og livet til dine koner og dine medhustruer;
6fordi du elsker de som hater deg, og hater de som elsker deg. For du har i dag vist at høvdinger og tjenere betyr ingenting for deg: for i dag ser jeg at hvis Absalom hadde levd, og vi alle hadde dødd denne dagen, da ville det ha behaget deg.
41Se, alle mennene fra Israel kom til kongen og sa til kongen: Hvorfor har våre brødre, mennene fra Juda, stjålet deg bort, og ført kongen, hans husstand, over Jordan, og alle Davids menn med ham?
42Alle mennene fra Juda svarte mennene fra Israel: Fordi kongen er en nær slektning til oss; hvorfor er dere da sinte for dette? Har vi spist på kongens bekostning? Eller har han gitt oss noen gave?
43Mennene fra Israel svarte mennene fra Juda og sa: Vi har ti deler i kongen, og vi har også mer rett til David enn dere: hvorfor foraktet dere oss, slik at vårt råd ikke skulle være det første i å få kongen tilbake? Ordene til mennene fra Juda var hardere enn ordene til mennene fra Israel.
4Kongen sa til dem: Det som virker best for dere, vil jeg gjøre. Kongen stilte seg ved siden av porten, og hele folket dro ut, delt i hundrer og tusener.
5Kongen befalte Joab, Abisjai og Ittai: Behandle den unge mannen Absalom skånsomt for min skyld. Hele folket hørte da kongen ga alle lederne beskjed om Absalom.
6Folket dro ut i felten mot Israel, og kampen var i Efraimskogen.
2Absalom sto tidlig opp og stilte seg ved inngangen til porten. Og når noen som hadde en sak å fremme for kongen, kom for å få en dom, kalte Absalom på ham og sa: Hvilken by er du fra? Han svarte: Tjeneren din er fra en av Israels stammer.
3Absalom sa til ham: Se, din sak er god og rettferdig, men det er ingen utsendt av kongen som kan høre deg.
15Absalom og hele Israel, alle folkets menn, kom til Jerusalem, og Ahitofel var med ham.
16Da nå Husjai, arkitten, Davids venn, kom til Absalom, sa Husjai til Absalom: Leve kongen! Leve kongen!
28Ahima'as ropte og sa til kongen: Alt står vel til. Han bøyde seg for kongen med ansiktet mot jorden og sa: Velsignet være Herren din Gud, som har gitt de menn som løftet hånden mot min herre kongen, i dine hender.
29Kongen sa: Står det vel til med den unge mannen Absalom? Ahima'as svarte: Da Joab sendte kongens tjener, og meg, din tjener, så jeg et stort oppstyr, men jeg vet ikke hva det var.
30Kongen sa: Trå til side og stå her. Han trådte til side og sto.
31Se, kusjitten kom; og kusjitten sa: Nyheter for min herre kongen; for Herren har hevnet deg denne dagen over alle de som reiste seg mot deg.
32Kongen sa til kusjitten: Er det vel med den unge mannen Absalom? Kusjitten svarte: Måtte kongens fiender og alle som reiser seg for å skade deg, være som den unge mannen.
34Men Absalom flyktet. Den unge mannen som holdt vakt, løftet øynene sine, og så, og se, mange mennesker kom på veien fra åssiden bak ham.
29Absaloms tjenere gjorde mot Amnon som Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, og hver mann steg opp på sin muldyr, og flyktet.
30Det skjedde mens de var på vei, at nyheten kom til David: Absalom har drept alle kongens sønner, og det er ikke en av dem igjen.
19Så sa Ahima'as, sønn av Sadok: La meg nå løpe og fortelle kongen de gode nyhetene, hvordan Herren har hevnet ham på hans fiender.
6På denne måten gjorde Absalom mot hele Israel som kom til kongen for dom. Således stjal Absalom hjertene til Israels menn.
16Da hele Israel så at kongen ikke lyttet til dem, svarte folket kongen og sa: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene, Israel! Se etter ditt eget hus, David. Så dro hele Israel til sine telt.
18Gjør det nå, for Herren har talt om David og sagt: ‘Ved min tjener Davids hånd vil jeg redde mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra alle deres fiender.’»
3Og jeg vil bringe tilbake hele folket til deg. Mannen du søker er som om alle vender tilbake, og folket skal være i fred.
4Forslaget behaget Absalom og alle Israels eldste godt.
16Da hele Israel så at kongen ikke ville lytte til dem, svarte folket kongen og sa: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til dine telt, Israel! Se til ditt eget hus, David! Så dro Israel hjem til sine telt.
9Kongen sa til ham: Gå i fred. Så reiste han seg og dro til Hebron.
10Men Absalom sendte spioner rundt til alle Israels stammer, og sa: Så snart dere hører lyden av trompeten, skal dere si: Absalom er konge i Hebron.
39[sinnet til] kong David lengtet etter å gå til Absalom; for han var trøstet over Amnon, for han var død.
17De tok Absalom og kastet ham i en stor grop i skogen, og reiste over ham en veldig haug med steiner; og hele Israel flyktet, hver til sitt telt.
37Men Absalom flyktet, og dro til Talmai, sønn av Ammihur, kongen av Gesjur. [David] sørget for sin sønn hver dag.
8Kampen spredte seg over hele landet; og skogen fortærte flere mennesker den dagen enn sverdet gjorde.
2Så forlot alle mennene i Israel David og fulgte Sjeba, sønn av Bikri. Men mennene fra Juda holdt seg til sin konge, fra Jordan helt til Jerusalem.
26Israel og Absalom slo leir i Gileads land.
3David spurte ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg har rømt fra Israels leir.
4David sa til ham: Hvordan gikk det? Fortell meg, vær så snill. Han svarte: Folket har flyktet fra slaget, og mange av folket har falt og er døde; og Saul og Jonatan, sønnen hans, er også døde.
36Hele folket la merke til dette, og det gledet dem; alt hva kongen gjorde, gledet folket.
37Samme dagen forstod hele folket og hele Israel at det ikke var kongens vilje å drepe Abner, sønn av Ner.