Apostlenes gjerninger 6:15
Alle som satt i rådet stirret på ham og så at ansiktet hans så ut som ansiktet til en engel.
Alle som satt i rådet stirret på ham og så at ansiktet hans så ut som ansiktet til en engel.
Og alle som satt i rådet, stirret på ham og så at ansiktet hans var som en engels ansikt.
Alle som satt i Rådet, så at ansiktet hans var som ansiktet til en engel.
Alle som satt i Rådet stirret på ham og så at ansiktet hans var som ansiktet til en engel.
Og alle som satt i rådet, stirret intenst på ham og så at ansiktet hans var som ansiktet til en engel.
Og alle som satt i Rådet rettet blikket mot ham, og de så hans ansikt som ansiktet til en engel.
Og alle som satt i rådet, så fast på ham og så at ansiktet hans strålte som ansiktet til en engel.
Alle som satt i rådet stirret på ham, og de så at ansiktet hans var som en engels ansikt.
Og alle som satt i rådet, stirret på ham og så at hans ansikt var som en engels ansikt.
Alle som satt i rådet, stirret på ham og så at hans ansikt lyste som en engels ansikt.
Og alle som satt i rådet, festet blikket stivt på ham og så at ansiktet hans var som ansiktet til en engel.
Og alle som satt i rådet, idet de stirret fast på ham, så at hans ansikt lignet det til et engleansikt.
Og alle som satt i Rådet stirret fast på ham, og de så at hans ansikt var som en engels ansikt.
Og alle som satt i Rådet stirret fast på ham, og de så at hans ansikt var som en engels ansikt.
Alle som satt i rådet så intenst på ham og så at ansiktet hans var som ansiktet til en engel.
All who were sitting in the council looked intently at him and saw that his face was like the face of an angel.
Da de stirret på ham, så alle som satt i rådet at ansiktet hans var som et ansiktet til en engel.
Og da alle de, som sadde i Raadet, stirrede paa ham, saae de hans Ansigt som en Engels Ansigt.
And all that sat in the council, looking stedfastly on him, saw his fe as it had been the fe of an angel.
Alle som satt i rådet så konstant på ham, og la merke til at ansiktet hans var som ansiktet til en engel.
All who sat in the council, looking intently at him, saw his face as the face of an angel.
And all that sat in the council, looking stedfastly on him, saw his face as it had been the face of an angel.
Da de så ham, var alle i rådet oppmerksomme på hans ansikt, som så ut som ansiktet til en engel.
Og alle som satt i rådet, rettet blikket mot ham, så hans ansikt som ansiktet til en engel.
Alle som satt i Rådet, betraktet ham og så at ansiktet hans var som ansiktet til en engel.
And all that sate in ye counsell loked stedfastly on him and sawe his face as it had bene the face of an angell.
And all they that sat in the councell, loked vpo him and sawe his face as the face of an angell.
And as all that sate in the Councill, looked stedfastly on him, they saw his face as it had bene the face of an Angel.
And all that sate in the counsell, loking stedfastly on him, saw his face as it had ben the face of an angell.
And all that sat in the council, looking stedfastly on him, saw his face as it had been the face of an angel.
and gazing at him, all those sitting in the sanhedrim saw his face as it were the face of a messenger.
And all that sat in the council, fastening their eyes on him, saw his face as it had been the face of an angel.
And all that sat in the council, fastening their eyes on him, saw his face as it had been the face of an angel.
And all those who were in the Sanhedrin, looking at him, saw that his face was like the face of an angel.
All who sat in the council, fastening their eyes on him, saw his face like it was the face of an angel.
All who were sitting in the council looked intently at Stephen and saw his face was like the face of an angel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
54Men da de hørte dette, gikk det gjennom deres hjerte, og de skar tenner mot ham.
55Men han, fylt av Den Hellige Ånd, så opp mot himmelen og så Guds herlighet og Jesus stå ved Guds høyre hånd,
56og sa: "Se, jeg ser himmelen åpnet og Menneskesønnen stå ved Guds høyre hånd!"
57Men de ropte med høy røst, holdt for ørene og stormet mot ham med én vilje.
12De hisset opp folket, de eldste og de skriftlærde, grep ham og førte ham for rådet.
13Der satte de fram falske vitner som sa: "Denne mannen slutter aldri å tale mot dette hellige sted og loven.
14For vi har hørt ham si at denne Jesus fra Nasaret vil ødelegge dette stedet og endre de skikkene som Moses ga oss."
29Mens han bad, ble ansiktet hans forvandlet, og klærne hans ble blendende hvite.
30Og se, to menn talte med ham, det var Moses og Elia,
3Hans utseende var som lyn, og hans klær var hvite som snø.
9Men Saul, som også kalles Paulus, fylt av Den Hellige Ånd, så fast på ham
4Peter så nøye på ham sammen med Johannes og sa: "Se på oss."
10Mens de stod og stirret mot himmelen mens han dro bort, sto to menn i hvite klær ved siden av dem,
27Da de hadde ført dem, stilte de dem foran rådet. Ypperstepresten spurte dem,
1Paulus så fast på rådet og sa: "Brødre, jeg har levd med god samvittighet for Gud helt til i dag."
13kom til meg og sto ved meg og sa: 'Bror Saul, få synet ditt tilbake!' I samme stund så jeg opp på ham.
14Han sa: 'Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne sin vilje, og til å se Den Rettferdige og høre en stemme fra hans munn.
15For du skal være hans vitne for alle mennesker om det du har sett og hørt.
13så jeg, ved middagstid, konge, på veien et lys fra himmelen, sterkere enn solen, som skinte omkring meg og de som reiste med meg.
2Han ble forvandlet foran dem. Hans ansikt skinte som solen, og hans klær ble hvite som lyset.
3Se, Moses og Elias viste seg for dem og snakket med ham.
20Eller la disse selv si hvilken urett de fant hos meg da jeg sto framfor rådet,
9Det oppsto et stort oppstyr, og noen av de skriftlærde fra fariseernes del reiste seg og sa: "Vi finner ingen ondskap i denne mannen. Men om en ånd eller en engel har talt til ham, la oss ikke kjempe mot Gud!"
13Da de så Peters og Johannes' frimodighet, og forsto at de var ulærde og uvitende menn, undret de seg. De innså at de hadde vært med Jesus.
14Da de så mannen som var blitt helbredet stå sammen med dem, kunne de ikke si noe imot det.
15Men etter at de hadde befalt dem å gå ut av rådet, diskuterte de seg imellom,
16og sa: "Hva skal vi gjøre med disse mennene? For en kjent undergjerning har skjedd gjennom dem, det er tydelig for alle som bor i Jerusalem, og vi kan ikke nekte det.
3Omkring den niende timen på dagen, så han tydelig i et syn en Guds engel som kom til ham og sa: "Cornelius!"
4Han stirret skrekkslagen på engelen og sa: "Hva er det, Herre?" Engelen svarte: "Dine bønner og gaver til de trengende er blitt hørt av Gud.
6Det skjedde at mens jeg var på vei, nærmet jeg meg Damaskus. Omkring middagstider skinte plutselig et stort lys fra himmelen rundt meg.
15De sa til henne: "Du er gal!" Men hun insisterte på at det var slik. De sa: "Det er hans engel."
16Men Peter fortsatte å banke. Da de åpnet, så de ham og ble forundret.
14Da reiste Peter seg med de elleve, hevet stemmen og talte til dem: «Jødiske menn, og alle som bor i Jerusalem, dette skal dere vite, og lytte til mine ord.
33Men da de hørte dette, var de såret i sine hjerter og bestemte seg for å drepe dem.
34Men en fariseer ved navn Gamaliel, en lærer av loven, æret av alle folket, sto opp i rådet og befalte å sette apostlene litt utenfor.
35Han sa til dem: "Menn av Israel, vær forsiktig med hva dere har tenkt å gjøre med disse mennene.
13Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel stå i sitt hus og si: 'Send bud til Joppa og hent Simon, som har tilnavnet Peter,
7Mennene som reiste med ham sto tause og målløse, de hørte lyden, men så ingen.
10De kjente ham igjen som den som pleide å sitte og be om almisse ved Den vakre tempelporten, og de ble fylt med undring og forbauselse over det som hadde skjedd med ham.
3Mens han reiste og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen omkring ham.
11En Herrens engel viste seg for ham, stående ved høyre side av røkelsesalteret.
7Og se, en Herrens engel stod ved ham, og lys skinte i cellen. Han slo Peter på siden og vekket ham opp, og sa: "Stå raskt opp!" Og kjedene falt av hans hender.
7Da de hadde stilt dem midt iblant dem, spurte de: "Ved hvilken kraft, eller i hvilket navn, har dere gjort dette?"
8Da sa Peter, fylt av Den Hellige Ånd, til dem: "Dere folkets ledere og Israels eldste,
7De var alle forundret og undret seg, og sa til hverandre: «Se, er ikke alle disse som taler galileere?
9Og han gikk ut og fulgte ham. Han visste ikke at det som engelen gjorde var virkelig, men trodde han så et syn.
12og i et syn har han sett en mann ved navn Ananias komme inn og legge hendene på ham, så han kan få synet igjen."
1"Brødre og fedre, lytt til forsvaret jeg nå fremfører for dere."
32Peter og de som var med ham, var trette av søvn, men da de ble helt våkne, så de hans herlighet og de to mennene som sto med ham.
22Da innså Gideon at det var Herrens engel; og han sa: Ve meg, Herre Gud! fordi jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.