Daniel 8:7
Jeg så den nærme seg væren, fylt av raseri, og den slo væren og brøt dens to horn; væren hadde ingen kraft til å stå imot, så den kastet den til jorden og trampet på den, og ingen kunne redde væren fra dens makt.
Jeg så den nærme seg væren, fylt av raseri, og den slo væren og brøt dens to horn; væren hadde ingen kraft til å stå imot, så den kastet den til jorden og trampet på den, og ingen kunne redde væren fra dens makt.
Jeg så den komme helt inn på væren. Den ble fylt av vrede mot den, slo væren og brøt av de to hornene. Væren hadde ikke kraft til å stå seg mot den. Den kastet den til jorden og trampet på den, og det var ingen som kunne befri væren fra dens hånd.
Jeg så den komme helt bort til væren. Den var full av harme mot den, og den slo væren og brakk begge hornene. Væren hadde ikke kraft til å stå seg mot den. Den kastet den til jorden og tråkket den ned, og det var ingen som kunne berge væren fra dens hånd.
Jeg så den komme helt bort til væren. Den ble fylt av raseri mot den, slo til mot væren og brakk begge hornene. Væren hadde ikke kraft til å stå seg mot den. Den kastet den til jorden og tråkket den ned, og det var ingen som kunne redde væren fra hans hånd.
Jeg så at bukken nådde frem til væren, ble rasende på den, slo den og brakk begge hornene dens. Væren hadde ingen kraft til å stå imot bukken, så den kastet den til jorden og trampet på den. Ingen kunne redde væren fra bukken.
Jeg så den nærme seg væren, og den var fylt av harme mot den. Den slo væren og brøt begge hornene av, og væren hadde ingen kraft til å stå imot den. Den kastet væren ned på jorden og trampet på den, og ingen kunne redde væren fra bukken.
Og jeg så ham komme nær væren; han ble rasende, slo væren og brakk hans to horn; det var ingen styrke i væren til å stå imot ham, men han kastet ham ned på bakken og trampet på ham; og ingen kunne redde væren fra hans hånd.
Jeg så at den kom nær væren og angrep den voldsomt, knuste begge hornene. Væren hadde ingen kraft til å stå imot. Den ble kastet til jorden og tråkket ned, og ingen kunne redde den.
Jeg så den nærme seg væren, og i sitt sinne stanget den mot væren. Den brakk begge hornene, og væren hadde ikke styrke til å stå imot den. Den kastet væren til jorden og tråkket på den, og ingen kunne redde væren fra dens makt.
Jeg så bukken komme nær inntil væren, fylt av raseri mot den. Den angrep væren, brakk dens to horn, og væren hadde ingen styrke til å stå imot den. Bukken kastet væren til bakken og trampet på den, og det var ingen som kunne redde væren fra dens hånd.
Jeg så ham komme nært væren; han brøt ut i raseri og slo væren, knuste de to hornene, og væren hadde ikke kraft til å stå imot ham. Han kastet den i bakken og trampet på den, og ingen kunne redde den fra hans hånd.
Jeg så bukken komme nær inntil væren, fylt av raseri mot den. Den angrep væren, brakk dens to horn, og væren hadde ingen styrke til å stå imot den. Bukken kastet væren til bakken og trampet på den, og det var ingen som kunne redde væren fra dens hånd.
Jeg så den komme fornærmende nær væren, og den ble fylt av vrede mot den, slo væren og brøt begge dens horn av. Væren hadde ingen kraft til å stå imot den. Bukken kastet den til jorden og trampet på den. Ingen kunne redde væren fra dens makt.
I saw it attack the ram furiously, striking it and breaking its two horns. The ram was powerless to stand against it; the goat knocked it to the ground and trampled on it, and no one could rescue the ram from its power.
Jeg så hvordan den nærmet seg væren, ble rasende på den, angrep den og brøt begge dens horn. Væren hadde ingen kraft til å stå imot, så den ble kastet til jorden og trampet ned. Ingen kunne redde væren fra bukken.
Og jeg saae den, at den kom nær til Væderen og blev forbittret paa den, og slog Væderen og sønderbrød dens to Horn, og der var ingen Kraft i Væderen til at staae for dens Ansigt; og den kastede den paa Jorden og nedtraadte den, og der var Ingen, som kunde redde Væderen af dens Vold.
And I saw him come close unto the ram, and he was moved with choler against him, and smote the ram, and brake his two horns: and there was no power in the ram to stand before him, but he cast him down to the ground, and stamped upon him: and there was none that could deliver the ram out of his hand.
Jeg så at han kom nær opptil væren, og ble fylt av vrede mot den, og slo væren slik at de to hornene ble knust, og væren hadde ingen kraft til å stå imot ham. Han kastet den til jorden og trampet på den; det var ingen som kunne redde væren fra hans hånd.
And I saw him come close to the ram, and he was moved with anger against him, and struck the ram, and broke his two horns: and there was no power in the ram to stand before him, but he cast him down to the ground, and trampled upon him; and there was none that could deliver the ram from his hand.
And I saw him come close unto the ram, and he was moved with choler against him, and smote the ram, and brake his two horns: and there was no power in the ram to stand before him, but he cast him down to the ground, and stamped upon him: and there was none that could deliver the ram out of his hand.
Jeg så den nærme seg væren, og den ble fylt av raseri mot den. Den slo væren og brakk dens to horn. Væren hadde ingen kraft til å stå imot den; den kastet den til jorden og trampet på den, og det var ingen som kunne redde væren fra dens makt.
Jeg så den komme nær væren, og den var fylt av vrede mot den, slo væren og brøt dens to horn; og det var ingen kraft i væren til å stå imot den, men den kastet den ned på bakken og trampet på den; og ingen kunne redde væren fra dens hånd.
Og jeg så ham komme nært til væren, grepet av voldsom vrede mot ham, og han slo væren og brøt hans to horn; væren hadde ingen kraft til å motstå ham, men ble kastet til jorden og tråkket ned, og ingen kunne redde væren fra hans makt.
And I saw him come close unto the ram, and he was moved with anger against him, and smote the ram, and brake his two horns; and there was no power in the ram to stand before him; but he cast him down to the ground, and trampled upon him; and there was none that could deliver the ram out of his hand.
And I saw him come close unto the ram, and he was moved with choler against him, and smote the ram, and brake his two horns: and there was no power in the ram to stand before him, but he cast him down to the ground, and stamped upon him: and there was none that could deliver the ram out of his hand.
I sawe him drawe nye vnto the ramme, beynge very fearce vpon him: yee he gaue him soch a stroke, that he brake his two hornes: Nether had the ramme so moch strength as to stonde before him: but he kest him downe, trodde him vnder his fete: and no man was able to delyuer the ramme out of his power.
And I saw him come vnto the ramme, and being moued against him, he smote the ramme, and brake his two hornes: and there was no power in the ramme to stand against him, but he cast him downe to the grounde, and stamped vpon him, and there was none that coulde deliuer the ramme out of his power.
And I sawe him drawe nye vnto the ramme, being very fierce vpon him, yea he smote the ramme and brake his two hornes, neither had the ramme so much strength as to stande before him: but he cast him downe to the grounde, trode him vnder his feete, & there was none able to deliuer the ramme out of his power.
And I saw him come close unto the ram, and he was moved with choler against him, and smote the ram, and brake his two horns: and there was no power in the ram to stand before him, but he cast him down to the ground, and stamped upon him: and there was none that could deliver the ram out of his hand.
And I have seen it coming near the ram, and it becometh embittered at it, and smiteth the ram, and breaketh its two horns, and there hath been no power in the ram to stand before it, and it casteth it to the earth, and trampleth it down, and there hath been no deliverer to the ram out of its power.
And I saw him come close unto the ram, and he was moved with anger against him, and smote the ram, and brake his two horns; and there was no power in the ram to stand before him; but he cast him down to the ground, and trampled upon him; and there was none that could deliver the ram out of his hand.
And I saw him come close unto the ram, and he was moved with anger against him, and smote the ram, and brake his two horns; and there was no power in the ram to stand before him; but he cast him down to the ground, and trampled upon him; and there was none that could deliver the ram out of his hand.
And I saw him come right up to the sheep, and he was moved with wrath against him, attacking the sheep so that his two horns were broken; and the sheep had not strength to keep his place before him, but was pushed down on the earth and crushed under his feet: and there was no one to get the sheep out of his power.
I saw him come close to the ram, and he was moved with anger against him, and struck the ram, and broke his two horns; and there was no power in the ram to stand before him; but he cast him down to the ground, and trampled on him; and there was none who could deliver the ram out of his hand.
I saw it approaching the ram. It went into a fit of rage against the ram and struck it and broke off its two horns. The ram had no ability to resist it. The goat hurled the ram to the ground and trampled it. No one could deliver the ram from its power.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Da løftet jeg blikket, og se, foran elven sto en vær med to horn: de to hornene var høye, men det ene var høyere enn det andre, og det høyeste kom opp sist.
4Jeg så væren støte mot vest, nord og sør; ingen dyr kunne stå foran den, og ingen kunne redde ut av dens makt. Den gjorde som den ville og ble mektig.
5Mens jeg betraktet dette, kom en geitebukk fra vest over hele jordens overflate uten å berøre bakken; bukkens markante horn lå mellom dens øyne.
6Den kom mot væren med de to hornene, som jeg så stå ved elven, og løp mot den i kraftens sinne.
8Geitebukken ble svært mektig, men da den var på sitt sterkeste, ble det store hornet brutt av; og i stedet kom fire markante horn opp mot himmelens fire vinder.
9Fra ett av dem kom det frem et lite horn, som vokste seg svært stort mot sør, øst og mot det herlige landet.
10Det vokste helt opp til himmelens hær; og noen av himmelens hær og noen av stjernene kastet det til jorden og trampet på dem.
11Ja, det opphøyde seg selv helt opp til hærens fyrste; og det tok fra ham det daglige offer, og stedet for hans helligdom ble styrtet.
12Hæren ble overgitt til ham sammen med det daglige offer på grunn av overtredelse; og han kastet sannheten til jorden, og han lyktes i sitt forehavende.
19Han sa: Se, jeg vil la deg vite hva som skal skje i de siste tider av harme, for det gjelder den fastsatte tid for enden.
20Væren som du så, med de to hornene, er kongene av Media og Persia.
21Den grove geitebukken er kongen av Hellas, og det store hornet mellom øynene er den første kongen.
22Hva angår det som ble brukket, og de fire som sto opp i stedet, skal fire riker stå opp fra nasjonen, men ikke med hans makt.
23På den siste tid av deres rike, når overtrederne har fylt sitt mål, skal en konge med fryktelig ansikt, kjent for gåtefulle utsagn, stå frem.
24Hans makt skal bli stor, men ikke av egen kraft; han skal ødelegge mirakuløst, lykkes og gjøre som han vil, og han skal ødelegge mektige og hellige folk.
25Ved sin list skal han få bedrag til å gjøre fremgang i sin hånd; han skal opphøye seg i sitt hjerte, og i mange folks trygghet skal han ødelegge dem. Han skal også stå opp mot fyrstenes fyrste, men han skal bli ødelagt uten noen hånd.
4Det første var som en løve og hadde ørnevinger. Jeg så til vingene ble revet av, og det ble løftet opp fra jorden og satt på to føtter som et menneske; et menneskehjerte ble gitt til det.
5Og se, et annet dyr, det andre, som en bjørn; det ble hevet opp på den ene siden, og tre ribbein var i munnen dens mellom tennene: de sa til det, Stå opp, et mye kjøtt.
6Etter dette så jeg, og se, et annet, som en leopard, som hadde fire fuglevinger på ryggen; dyret hadde også fire hoder; og herredømme ble gitt til det.
7Etter dette så jeg i nattens visjoner, og se, et fjerde dyr, fryktinngytende og sterkt, og meget mektig; det hadde store jerntenner, det fortærte og knuste i stykker, og trampet på resten med føttene: det var ulikt alle de andre dyrene før det; og det hadde ti horn.
8Jeg betraktet hornene, og se, det vokste fram et annet horn, et lite et, blant dem, foran hvilket tre av de første hornene ble rykket opp med roten: og se, dette hornet hadde øyne som et menneskets øyne, og en munn som talte store ting.
19Deretter ønsket jeg å kjenne sannheten om det fjerde dyret, som var ulikt alle de andre, overmåte fryktelig, med tenner av jern og klør av kobber; som fortærte, knuste i stykker, og tråkket på resten med føttene;
20og om de ti horn som var på hodet, og det andre hornet som kom opp, og foran hvilket tre falt, nemlig det hornet som hadde øyne og en munn som talte store ting, og som hadde et utseende som var mer robust enn alle de andre.
21Jeg så, og det samme hornet førte krig mot de hellige, og fikk overtaket på dem;
11Jeg så på grunn av stemmen til de store ordene som hornet talte; jeg så til dyret ble drept, og kroppen ble ødelagt og kastet i ild for å brennes.
12Når det gjelder de andre dyrene, ble deres makt tatt bort, men deres liv ble forlenget for en tid og en sesong.
13Jeg så i nattens visjoner, og se, med himmelens skyer kom en som liknet en menneskesønn, og han kom til den gamle av dager, og han ble ført fram for ham.
23Da kongen så en våker, en hellig, stige ned fra himmelen og si: Hogg ned treet og ødelegg det; men la stubbens rot være i jorden, med et bånd av jern og kobber i det ømme gresset på marken, og la den fuktes av himmelens dugg, og la hans del være med dyrene på marken inntil syv tider går over ham;
21Da spurte jeg, 'Hva kommer disse for å gjøre?' Han sa, 'Dette er hornene som spredte Juda, så ingen kunne løfte hodet; men disse er kommet for å skremme dem, for å kaste ned hornene til de nasjonene, som løftet sin horn mot landet Juda for å spre det.'"
23Så sa han: Det fjerde dyret skal være et fjerde rike på jorden, som skal være annerledes enn alle de andre rikene, og det skal fortære hele jorden, tråkke den ned og knuse den i stykker.
24Når det gjelder de ti horn, skal ti konger oppstå av dette riket; og en annen skal oppstå etter dem; han skal være annerledes enn de tidligere, og han skal nedkjempe tre konger.
16Men den som kommer mot ham skal gjøre som han vil, og ingen skal stå imot ham; han skal stå i det herlige landet, og i hans hånd skal det være ødeleggelse.
18Jeg løftet opp mine øyne, og så, og se, fire horn.
19Jeg spurte engelen som snakket med meg, 'Hva er disse?' Han svarte meg, 'Dette er hornene som har spredt Juda, Israel og Jerusalem.'
16Jeg nærmet meg en av dem som sto der, og spurte ham om sannheten i alt dette. Så fortalte han meg, og gjorde kjent for meg tolkningen av tingene.
17Disse store dyrene, som er fire, er fire konger som skal reise seg fra jorden.
21Og han ble drevet bort fra menneskene, og hans hjerte ble som dyrenes, og hans bolig var med ville esler; han spiste gress som okser, og hans kropp ble våt av himmelens dugg, inntil han erkjente at Den Høyeste Gud hersker i menneskers rike, og at han gir det til hvem han vil.
44Se, fienden kommer opp som en løve fra Jordanens stolthet mot den sterke bolig: for jeg vil plutselig få dem til å flykte derfra; og den som er valgt, ham vil jeg plassere over det: for hvem er som meg? og hvem vil beramme en tid for meg? og hvem er hyrden som kan stå foran meg?
44Men rykter fra øst og fra nord skal forurolige ham; og han skal dra ut med stor harme for å tilintetgjøre og utslette mange.
11Jeg så et annet dyr stige opp fra jorden. Det hadde to horn som et lam, men talte som en drage.
26Men dommen skal settes, og de skal ta bort hans herredømme, for å fortære og ødelegge det til slutt.
17Når det gjelder dere, min flokk, så sier Herren Gud: Se, jeg vil dømme mellom sauer og sauer, værer og bukker.
3En mektig konge skal stå fram, som skal herske med stor makt og gjøre som han vil.
4Men når han står fram, skal hans rike bli brutt opp og delt mot de fire himmelretninger, men ikke til hans etterkommere eller i samsvar med den makt han hadde; for hans rike skal bli revet opp, og det skal bli gitt til andre enn dem.
36Kongen skal gjøre som han vil; han skal opphøye seg selv og forherlige seg over enhver gud, og tale forunderlige ting mot gudenes Gud; han skal ha fremgang inntil vreden er fullført; for det som er fastsatt, skal bli utført.
14Han ropte høyt og sa: Hogg ned treet, og kutt av grenene, rist av løvet, og spre frukten: La dyrene flykte fra undersiden av det, og fuglene fra grenene.
7Den første skapningen lignet en løve, den andre lignet en okse, den tredje hadde ansikt som et menneske, og den fjerde var som en flyvende ørn.
8Gud fører ham ut av Egypt; han har styrke som en villokse: Han skal fortære sine fiende-nasjoner, bryte deres ben i stykker og gjennombore dem med sine piler.