Verse 22

"Josef er en fruktbar gren, En fruktbar gren ved en kilde; Hans grener strekker seg over muren.

Other Translations

Referenced Verses

  • 1 Mos 41:52 : 52 Den andre kalte han Efraim: "For Gud har gjort meg fruktbar i landet hvor jeg har lidd."
  • 1 Mos 46:27 : 27 Josefs sønner, som ble født i Egypt, utgjorde to sjeler. Alle sjelene i Jakobs hus som kom til Egypt var sytti.
  • 1 Mos 48:1 : 1 Etter disse tingene skjedde det at noen sa til Josef: "Se, din far er syk." Da tok han med seg sine to sønner, Manasse og Efraim.
  • 1 Mos 48:5 : 5 Nå er dine to sønner, som ble født til deg i Egypt før jeg kom til deg til Egypt, mine; Efraim og Manasse skal være mine, likesom Ruben og Simeon.
  • 1 Mos 48:16 : 16 engelen som har forløst meg fra alt ondt, velsigne guttene, og la mitt navn bli navngitt over dem, og mine fedres navn Abraham og Isak. La dem vokse til en mengde midt i jorden."
  • 1 Mos 48:19-20 : 19 Hans far nektet og sa: "Jeg vet, min sønn, jeg vet. Han skal også bli til et folk, og han skal også bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn ham, og hans slekt skal bli til en mengde av nasjoner." 20 Han velsignet dem den dagen, og sa: "Med deg skal Israel velsigne og si: 'Gud gjøre deg som Efraim og som Manasse.'" Han satte Efraim foran Manasse.
  • 4 Mos 32:1-9 : 1 Rubenittene og gadittene hadde en veldig stor mengde buskap. Da de så landet Jaser og landet Gilead, så de at det var et område som passet for buskap. 2 Gadittene og rubenittene kom og snakket med Moses, Eleasar, presten, og lederne av menigheten og sa, 3 "Atarot, Dibon, Jaser, Nimra, Hesbon, Eleale, Sebam, Nebo og Beon, 4 landet som Herren slo for Israels menighet, er et land for buskap; og vi, dine tjenere, har buskap." 5 De sa: "Hvis vi har funnet nåde for dine øyne, la dette landet gis oss, dine tjenere, som eiendom; før oss ikke over Jordan." 6 Moses sa til gadittene og rubenittene: "Skal deres brødre dra i krig mens dere sitter her? 7 Hvorfor avleder dere hjertene til Israels barn fra å krysse inn i det landet som Herren har gitt dem? 8 Slik gjorde deres fedre da jeg sendte dem fra Kadesj-Barnea for å se landet. 9 Da de dro opp til Eskoldalen og så landet, gjorde de hjertene til Israels barn motløse, slik at de ikke ville dra inn i det landet som Herren hadde gitt dem. 10 Herrens vrede flammet opp den dagen, og han sverget og sa, 11 Ingen av mennene som kom opp fra Egypt, fra tjue år og oppover, skal se det landet jeg sverget å gi Abraham, Isak og Jakob, fordi de ikke har fulgt meg fullt ut, 12 bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, og Josva, sønn av Nun, fordi de har fulgt Herren fullt ut." 13 Herrens vrede ble opptent mot Israel, og han lot dem vandre omkring i ørkenen i førti år, inntil hele den generasjonen som hadde gjort ondt i Herrens øyne, var utryddet. 14 Se, dere har reist dere i stedet for deres fedre, en flokk syndige mennesker, for å forsterke Herrens voldsomme vrede mot Israel. 15 Hvis dere vender bort fra ham, vil han igjen forlate dem i ørkenen; og dere vil ødelegge hele dette folket." 16 De nærmet seg ham og sa: "Vi vil bygge innhegninger for vår buskap her, og byer for våre små barn; 17 men vi selv vil gjøre oss klar, bevæpnet, og dra foran Israels barn, inntil vi har ført dem til deres sted; og våre små barn skal bo i de befestede byene på grunn av landets innbyggere. 18 Vi vil ikke vende tilbake til våre hus før alle Israels barn har ervervet hver mann sin arv. 19 For vi vil ikke få arv med dem på den andre siden av Jordan, og videre, fordi vår arv har falt til oss på dette siden av Jordan, mot øst." 20 Moses sa til dem: "Hvis dere vil gjøre denne tingen, hvis dere vil bevæpne dere for å dra for Herrens åsyn i krig, 21 og hver mann av dere bevæpnet krysser Jordan for Herrens åsyn, inntil han har drevet ut sine fiender foran seg, 22 og landet er underlagt Herren; da kan dere vende tilbake og være skyldfrie overfor Herren og Israel; og dette landet skal være deres eiendom for Herrens åsyn. 23 Men hvis dere ikke gjør dette, så vet at dere har syndet mot Herren, og vær sikre på at deres synd vil innhente dere. 24 Bygg byer til deres små barn og innhegninger for deres sauer; og gjør det dere har lovet." 25 Gadittene og rubenittene svarte Moses og sa: "Dine tjenere skal gjøre slik min herre befaler. 26 Våre små barn, våre koner, våre flokker og hele vår buskap, skal bli i byene i Gilead; 27 men dine tjenere skal krysse over, hver mann bevæpnet for krig, for Herrens åsyn til kamp, slik min herre sier." 28 Så Moses ga befaling om dem til Eleasar, presten, Josva, Nuns sønn, og stamfedrenes ledere for Israels barn. 29 Moses sa til dem: "Hvis gadittene og rubenittene krysser over med dere, hver mann bevæpnet til kamp, for Herrens åsyn, og landet blir underkastet dere, da skal dere gi dem Gileads land som eiendom; 30 men hvis de ikke vil krysse over med dere, bevæpnet, skal de få eiendom blant dere i Kanaans land." 31 Gadittene og rubenittene svarte og sa: "Som Herren har sagt til dine tjenere, slik skal vi gjøre. 32 Vi skal krysse over, bevæpnet for Herrens åsyn, inn i Kanaans land, og vårt arveland skal være med oss på den andre siden av Jordan." 33 Moses ga til gadittene, rubenittene og halve Manasse stamme, sønnen til Josef, riket til Sihon, amorittenes konge, og riket til Og, kongen av Basan, landet med deres byer innenfor deres grenser, også landets byer rundt omkring. 34 Gadittene bygde Dibon, Atarot og Aroer, 35 Atroth-Shofan, Jaser og Jogbaha 36 og Bet-Nimra, Bet-Haran: befestede byer og innhegninger for sauer. 37 Rubenittene bygde Hesbon, Eleale og Kirjataim, 38 og Nebo, Baal-Meon (navnene ble endret), og Sibma: og de ga andre navn til de byene de bygde. 39 Makhir, sønnen til Manasse, dro til Gilead, tok det og fordrev amorittene som bodde der. 40 Moses ga Gilead til Makhir, sønnen til Manasse; og han bodde der. 41 Jair, sønnen til Manasse, dro ut og tok deres byer, og kalte dem Havvot-Jair. 42 Nobah dro ut og tok Kenat og dens landsbyer, og kalte det Nobah etter sitt eget navn.
  • 5 Mos 33:13-17 : 13 Om Josef sa han: Velsignet av Herren skal hans land være, med himmelens kostbarheter, med dugg, med dypet som hviler derunder, 14 med kostbare frukter fra solen, med kostbare vekster fra månene, 15 med det fremste fra eldgamle fjell, med kostbare ting fra evige høyder, 16 med kostbare ting fra jorden og dens fylde, med den gode vilje til ham som bodde i tornebusken. La velsignelsen komme over Josefs hode, på kronen av hodet til den som ble skilt fra sine brødre. 17 Hans førstefødte okse, majestet er hans; hans horn er villokse-horn: med dem skal han stange folkene alle sammen, til jordens ender: De er Efraims titusener, de er Manasses tusener.
  • Jos 16:1-9 : 1 Loddet falt for Josefs barn fra Jordan ved Jeriko, ved vannet av Jeriko mot øst, hele veien til villmarken, som går opp fra Jeriko gjennom fjelllandet til Betel. 2 Det gikk ut fra Betel til Luz og videre til grensen av Arkittene ved Atarot. 3 Deretter gikk det nedover vestover til grensen av Jafletittene, til grensen av Nedre Bet-Horon, helt til Gezer; og utløpet var ved havet. 4 Josefs barn, Manasse og Efraim, tok sin arv. 5 Grensen for Efraims barn etter deres familier var slik: Grensen for deres arv østover var Atarot-Addar, til Øvre Bet-Horon. 6 Grensen gikk ut vestover ved Mikhmetat i nord; grensen svingte østenfor Taanat-Silo og gikk videre på østsiden av Janoah. 7 Den gikk ned fra Janoah til Atarot og til Na’ara, nådde frem til Jeriko og gikk ut ved Jordan. 8 Fra Tappuah gikk grensen vestover til Kana-bekken; og utløpet var ved havet. Dette er arven til Efraims stamme etter deres familier, 9 sammen med byene som var utpekt for Efraims barn midt i arven til Manasses barn, alle byene med deres landsbyer. 10 De drev ikke ut kanaanittene som bodde i Gezer, så kanaanittene bor midt blant Efraim til denne dag og har blitt tvunget til slavearbeid.
  • Jos 17:14-17 : 14 Josefs barn talte til Josva og sa: Hvorfor har du bare gitt meg én lodd og én del til en arv, siden jeg er et stort folk? Herren har velsignet meg så langt? 15 Josva sa til dem: Hvis du er et stort folk, gå opp til skogen og hugg deg et der i perisittenes og refaims land, siden Efraims fjellområde er for trangt for deg. 16 Josefs barn sa: Fjellområdet er ikke nok for oss, og alle kananittene som bor i dalenes land har jernvogner, både de som er i Bet-Sjean med sine byer og de som er i Jisreels dal. 17 Josva talte til Josefs hus, til Efraim og til Manasse, og sa: Du er et stort folk og har stor styrke, du skal ikke ha bare én lodd.
  • Sal 1:1-3 : 1 Salig er den som ikke følger de ugudeliges råd, som ikke står på syndernes vei, og som ikke sitter blant spottere; 2 men som har sin glede i Herrens lov, og grunner på hans lov dag og natt. 3 Han er lik et tre plantet ved bekker, som gir sin frukt i sin tid, og hvis løv ikke visner. Alt han gjør skal lykkes.
  • Sal 128:1 : 1 Velsignet er den som frykter Herren, som vandrer på hans veier.
  • Sal 128:3 : 3 Din kone vil være som en fruktbar vinranke i ditt hus, og dine barn som olivenskudd rundt ditt bord.
  • Esek 19:11 : 11 Den hadde sterke staver til spir for dem som bar makt, og dens høyde raget blant de tette greinene, og de var synlige i høyden med mengden av sine grener.
  • 1 Mos 30:22-24 : 22 Gud husket Rakel, og Gud hørte på henne og åpnet livmoren hennes. 23 Hun ble gravid, fødte en sønn og sa: "Gud har tatt bort min vanære." 24 Hun kalte ham Josef, og sa: "Måtte Herren legge til en annen sønn for meg."