Verse 1
Da sang Deborah og Barak, sønn av Abinoam, den dagen, og sa:
Then sang Deborah and Barak the son of Abinoam on that day, saying,
Verse 2
For lederne tok ledelsen i Israel, for folket stilte seg villig, pris Yahweh.
For that the leaders took the lead in Israel, For that the people offered themselves willingly, Bless you Yahweh.
Verse 3
Hør, dere konger; lytt, dere fyrster; jeg, ja, jeg vil synge for Yahweh; jeg vil synge lovsang til Yahweh, Israels Gud.
Hear, you kings; give ear, you princes; I, [even] I, will sing to Yahweh; I will sing praise to Yahweh, the God of Israel.
Verse 4
Yahweh, da du dro ut fra Seir, da du marsjerte fra Edoms marker, skalv jorden, himmelen dryppet, ja, skyene dryppet vann.
Yahweh, when you went forth out of Seir, When you marched out of the field of Edom, The earth trembled, the sky also dropped, Yes, the clouds dropped water.
Verse 5
Fjellene ristet for Yahwehs nærvær, ja, Sinai, for Yahwehs nærvær, Israels Gud.
The mountains quaked at the presence of Yahweh, Even yon Sinai at the presence of Yahweh, the God of Israel.
Verse 6
I Shamgars dager, sønn av Anat, i Jaels dager, ble hovedveiene forlatt, reisende gikk langs smale stier.
In the days of Shamgar the son of Anath, In the days of Jael, the highways were unoccupied, The travelers walked through byways.
Verse 7
Lederne opphørte i Israel, de opphørte, til jeg, Deborah, sto opp, til jeg reiste meg som en mor i Israel.
The rulers ceased in Israel, they ceased, Until that I Deborah arose, That I arose a mother in Israel.
Verse 8
De valgte nye guder; da kom krig til portene: Var det et skjold eller et spyd å se blant førti tusen i Israel?
They chose new gods; Then was war in the gates: Was there a shield or spear seen Among forty thousand in Israel?
Verse 9
Mitt hjerte er med Israels ledere, som villig stilte seg blant folket: pris Yahweh.
My heart is toward the governors of Israel, Who offered themselves willingly among the people: Bless you Yahweh.
Verse 10
Fortell om det, dere som rir på hvite esler, dere som sitter på rikdomsrike tepper, dere som vandrer langs veien.
Tell [of it], you who ride on white donkeys, You who sit on rich carpets, You who walk by the way.
Verse 11
Langt fra bueskytternes støy, ved vannkildene, der skal de beskrive Yahwehs rettferdige gjerninger, ja, hans rettferdige styre i Israel. Da gikk Yahwehs folk ned til portene.
Far from the noise of archers, in the places of drawing water, There shall they rehearse the righteous acts of Yahweh, [Even] the righteous acts of his rule in Israel. Then the people of Yahweh went down to the gates.
Verse 12
Våkn opp, våkn opp, Deborah; våkn opp, våkn opp, syng en sang: Stå opp, Barak, og før bort dine fanger, sønn av Abinoam.
Awake, awake, Deborah; Awake, awake, utter a song: Arise, Barak, and lead away your captives, you son of Abinoam.
Verse 13
Da kom en rest av adelen og folket ned; Yahweh kom ned for meg mot de mektige.
Then came down a remnant of the nobles [and] the people; Yahweh came down for me against the mighty.
Verse 14
Fra Efraim kom de hvis rot er i Amalek; etter deg, Benjamin, blant ditt folk; fra Makir kom ledere, fra Sebulon de som styrer med kommandostav.
Out of Ephraim [came down] they whose root is in Amalek; After you, Benjamin, among your peoples; Out of Machir came down governors, Out of Zebulun those who handle the marshal's staff.
Verse 15
Fyrstene i Issakar var med Deborah; som Issakar, slik var Barak; inn i dalen stormet de ved hans føtter. Ved Rubens vannløp var det store beslutninger i hjertet.
The princes of Issachar were with Deborah; As was Issachar, so was Barak; Into the valley they rushed forth at his feet. By the watercourses of Reuben There were great resolves of heart.
Verse 16
Hvorfor satt du blant fårefoldene, for å høre plystringen for flokkene? Ved Rubens vannløp var det store grublerier i hjertet.
Why sat you among the sheepfolds, To hear the whistling for the flocks? At the watercourses of Reuben There were great searchings of heart.
Verse 17
Gilead forble bortenfor Jordan; Dan, hvorfor ble han i skipene? Asjer satt stille ved havnene, forble ved sine viker.
Gilead abode beyond the Jordan: Dan, why did he remain in ships? Asher sat still at the haven of the sea, Abode by his creeks.
Verse 18
Sebulon var et folk som satte sine liv i fare inntil døden, Naftali, på åsene.
Zebulun was a people that jeopardized their lives to the death, Naphtali, on the high places of the field.
Verse 19
Kongene kom og kjempet; da kjempet Kanaans konger. I Taanak ved Megiddos vannløp: De tok ikke penger som gevinst.
The kings came and fought; Then fought the kings of Canaan. In Taanach by the waters of Megiddo: They took no gain of money.
Verse 20
Fra himmelen kjempet stjernene, fra sine baner kjempet de mot Sisera.
From the sky the stars fought, From their courses they fought against Sisera.
Verse 21
Elven Kishon skylte dem bort, den eldgamle elven, elven Kishon. Min sjel, marsjer med kraft.
The river Kishon swept them away, That ancient river, the river Kishon. My soul, march on with strength.
Verse 22
Da trampet hestehovene på grunn av de sterkestes sprang.
Then did the horse hoofs stamp By reason of the prancings, the prancings of their strong ones.
Verse 23
Forbann Meroz, sa Yahwehs engel. Forbann bittert dens innbyggere, fordi de ikke kom til hjelp for Yahweh, til hjelp for Yahweh mot de mektige.
Curse you Meroz, said the angel of Yahweh. Curse you bitterly the inhabitants of it, Because they didn't come to the help of Yahweh, To the help of Yahweh against the mighty.
Verse 24
Velsignet over kvinner skal Jael være, Hebers kenittens hustru; velsignet skal hun være over kvinner i teltet.
Blessed above women shall Jael be, The wife of Heber the Kenite; Blessed shall she be above women in the tent.
Verse 25
Han ba om vann, og hun ga ham melk; hun kom med smør i et herskapelig fat.
He asked water, [and] she gave him milk; She brought him butter in a lordly dish.
Verse 26
Hun rakte ut hånden mot teltpluggen, sin høyre hånd mot arbeiderens hammer; med hammeren slo hun Sisera, hun knuste hans hode; ja, hun gjennomboret hans tindinger.
She put her hand to the tent-pin, Her right hand to the workmen's hammer; With the hammer she struck Sisera, she struck through his head; Yes, she pierced and struck through his temples.
Verse 27
Ved hennes føtter bøyde han seg, falt han, lå han; ved hennes føtter bøyde han seg, falt han; der han bøyde seg, der falt han død.
At her feet he bowed, he fell, he lay; At her feet he bowed, he fell; Where he bowed, there he fell down dead.
Verse 28
Gjennom vinduet så hun ut og ropte, Siseras mor ropte gjennom gitteret, Hvorfor er hans stridsvogn så lenge om å komme? Hvorfor venter vognhjulene hans?
Through the window she looked forth, and cried, The mother of Sisera [cried] through the lattice, Why is his chariot so long in coming? Why do the wheels of his chariots wait?
Verse 29
Hennes kloke kvinner svarte henne, ja, hun svarte seg selv,
Her wise ladies answered her, Yes, she returned answer to herself,
Verse 30
Har de ikke funnet, har de ikke delt byttet? En kvinne, to kvinner til hver mann; til Sisera et bytte av fargete klær, et bytte av fargete klær med broderi, fargete klær med broderi på begge sider, til nakker på byttet?
Have they not found, have they not divided the spoil? A lady, two ladies to every man; To Sisera a spoil of dyed garments, A spoil of dyed garments embroidered, Of dyed garments embroidered on both sides, on the necks of the spoil?
Verse 31
La alle dine fiender omkomme slik, Yahweh: Men la de som elsker ham være som solen når den går frem i sin styrke. Landet hadde fred i førti år.
So let all your enemies perish, Yahweh: But let those who love him be as the sun when he goes forth in his might. The land had rest forty years.