Lukas 14:21
Tjeneren kom og fortalte sin herre dette. Da ble husets herre sint og sa til sin tjener: 'Gå raskt ut i byens gater og smug, og før inn de fattige, de skadde, de blinde og de halte.'
Tjeneren kom og fortalte sin herre dette. Da ble husets herre sint og sa til sin tjener: 'Gå raskt ut i byens gater og smug, og før inn de fattige, de skadde, de blinde og de halte.'
Tjeneren kom tilbake og fortalte sin herre dette. Da ble husets herre sint og sa til tjeneren: Skynd deg ut på byens gater og smale smug, og før hit de fattige, de vanføre, de halte og de blinde.
«Tjeneren kom og fortalte dette til herren sin. Da ble husbonden vred og sa til tjeneren: ‘Gå straks ut på byens gater og smug, og før de fattige og uføre, de lamme og blinde, inn hit.’»
Tjeneren kom tilbake og fortalte sin herre dette. Da ble husbonden sint og sa til tjeneren: ‘Gå straks ut på byens gater og smale veier, og før hit de fattige, uføre, lamme og blinde.’
Så kom den tjeneren tilbake og rapporterte dette til sin herre. Da ble husets herre sint og sa til sin tjener: Gå ut raskt i gatene og smugene i byen, og bring inn hit de fattige, de vanføre, de halt og de blinde.
Da kom tjeneren tilbake og rapporterte dette til sin herre. Da ble husfaderen sint og sa til sin tjener: 'Gå straks ut til byens torg og gater, og før inn hit de fattige, vanføre, blinde og lame.'
Så kom tjeneren tilbake og fortalte sin herre disse tingene. Da ble husets herre sint og sa til sin tjener: Gå raskt ut i gatene og smugene i byen, og bring hit de fattige, de vanføre, de halte og de blinde.
Tjeneren kom og fortalte sin herre dette. Da ble husbonden sint og sa til tjeneren: ‘Gå raskt ut på byens gater og veier, og hent hit de fattige, de krøplinge, de lamme og de blinde.’
Så kom tjeneren og fortalte sin herre dette. Da ble husets herre vred og sa til sin tjener: Gå ut i byens gater og streder, og før de fattige, vanføre, halte og blinde hit inn.
Da tjeneren kom tilbake, fortalte han sin herre dette. Da ble husbonden harm og sa til tjeneren: Gå straks ut på byens gater og veier, og før de fattige, vanføre, blinde og lamme inn hit.
Tjeneren kom tilbake og rapporterte dette til sin herre. Da ble husbonden sint og sa til tjeneren: Gå raskt ut på gatene og smugene i byen, og før de fattige, vanføre, lamme og blinde hit.
Da kom tjeneren og fortalte sin herre alt dette. Da ble husverten sint og sa til tjeneren: 'Skynd deg ut på byens gater og smug, og hent de fattige, de vanskjønne, de lamme og de blinde.'
Tjeneren kom og meldte dette til sin herre. Da ble husets herre vred og sa til tjeneren sin: ‘Gå raskt ut på byens gater og smug, og før inn hit fattige, uføre, lamme og blinde.’
Tjeneren kom og meldte dette til sin herre. Da ble husets herre vred og sa til tjeneren sin: ‘Gå raskt ut på byens gater og smug, og før inn hit fattige, uføre, lamme og blinde.’
Tjeneren kom tilbake og fortalte dette til sin herre. Da ble husbonden sint og sa til sin tjener: 'Gå raskt ut på byens gater og smug og ta med hit de fattige, vanføre, lamme og blinde.'
The servant came back and reported this to his master. Then the owner of the house became angry and ordered his servant, ‘Go out quickly into the streets and alleys of the town and bring in the poor, the crippled, the blind, and the lame.’
Da kom tjeneren tilbake og fortalte sin herre dette. Da ble husherren vred og sa til tjeneren sin: 'Gå straks ut i byens gater og streder og før hit inn de fattige, vanføre, blinde og lamme.'
Og Tjeneren kom og forkyndte sin Herre det; da blev Huusbonden vred og sagde til sin Tjener: Gak hasteligen ud paa Stadens Stræder og Gader, og før hid ind Fattige og Krøblinger og Halte og Blinde.
So that servant came, and shewed his lord these things. Then the master of the house being angry said to his servant, Go out quickly into the streets and lanes of the city, and bring in hither the poor, and the maimed, and the halt, and the blind.
Da kom tjeneren tilbake og fortalte dette til herren sin. Da ble husherren sint og sa til tjeneren: Gå straks ut i byens gater og torg og før de fattige, vanføre, blinde og lamme hit.
So that servant came and reported these things to his master. Then the master of the house, being angry, said to his servant, Go out quickly into the streets and lanes of the city, and bring in here the poor, and the crippled, and the lame, and the blind.
So that servant came, and shewed his lord these things. Then the master of the house being angry said to his servant, Go out quickly into the streets and lanes of the city, and bring in hither the poor, and the maimed, and the halt, and the blind.
Tjeneren kom og fortalte sin herre dette. Da ble videre herren sint og sa til tjeneren: Gå raskt ut på byens gater og veilarmene, og bring inn fattige, vanføre, blinde og lamme.
Og tjeneren kom tilbake og fortalte sin herre dette. Da ble husbonden vred og sa til tjeneren: Gå raskt ut i byens gater og smau, og før hit de fattige, vanføre, blinde og lamme.
Så kom tjeneren tilbake og fortalte sin herre om dette. Da ble husbonden sint og sa til tjeneren: Gå raskt ut i byens gater og hent de fattige, de blinde og de med brukne kropper.
And the servaunt went and brought his master worde therof. Then was the good man of the housse displeased and sayd to his servaut: Goo out quickly into ye stretes and quarters of the cite and bringe in hidder the poore and the maymed and the halt and the blynde.
And the seruaunt came, and brought his lorde worde agayne therof.Then was the good man of the house displeased, and sayde vnto his seruaut: Go out quyckly in to the stretes and quarters of ye cite, and brynge in hither the poore and crepell, and lame and blynde.
So that seruaunt returned, and shewed his master these thinges. Then was the good man of the house angrie, and said to his seruant, Goe out quickely into the streetes and lanes of the citie, and bring in hither the poore, and the maimed, and the halt, and the blinde.
And the seruaunt returned, & shewed his maister these thynges. Then was the good man of the house displeased, & sayde to his seruaunt: Go out quickly into the brode streates and lanes of the citie, and bryng in hyther the poore, and the feeble, and the halt, and the blynde.
‹So that servant came, and shewed his lord these things. Then the master of the house being angry said to his servant, Go out quickly into the streets and lanes of the city, and bring in hither the poor, and the maimed, and the halt, and the blind.›
`And that servant having come, told to his lord these things, then the master of the house, having been angry, said to his servant, Go forth quickly to the broad places and lanes of the city, and the poor, and maimed, and lame, and blind, bring in hither.
And the servant came, and told his lord these things. Then the master of the house being angry said to his servant, Go out quickly into the streets and lanes of the city, and bring in hither the poor and maimed and blind and lame.
And the servant came, and told his lord these things. Then the master of the house being angry said to his servant, Go out quickly into the streets and lanes of the city, and bring in hither the poor and maimed and blind and lame.
And the servant came back and gave his master an account of these things. Then the master of the house was angry and said to the servant, Go out quickly into the streets of the town and get the poor, the blind, and those who are broken in body.
"That servant came, and told his lord these things. Then the master of the house, being angry, said to his servant, 'Go out quickly into the streets and lanes of the city, and bring in the poor, maimed, blind, and lame.'
So the slave came back and reported this to his master. Then the master of the household was furious and said to his slave,‘Go out quickly to the streets and alleys of the city, and bring in the poor, the crippled, the blind, and the lame.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Tjeneren sa: 'Herre, det er gjort som du befalte, og det er fortsatt plass.'
23Herren sa til tjeneren: 'Gå ut på veiene og langs gjerdene, og tving dem til å komme inn, så mitt hus kan bli fylt.
24For jeg sier dere at ingen av de mennene som var invitert, skal smake på mitt måltid.'"
12Han sa også til ham som hadde invitert ham: "Når du lager et middags- eller kveldsbudd, ikke kall dine venner, dine brødre, dine slektninger eller dine rike naboer, for kanskje de også vil gjengjelde og betale deg tilbake.
13Men når du lager en fest, be de fattige, de skadde, de halte og de blinde,
16Men han sa til ham: "En mann gjorde i stand et stort måltid, og inviterte mange.
17Han sendte ut sin tjener ved måltidets tid for å si til de inviterte, 'Kom, for alt er ferdig nå.'
18Men alle begynte å unnskylde seg. En sa til ham: 'Jeg har kjøpt en åker, og jeg må gå og se den. Vær så snill å unnskylde meg.'
20En annen sa: 'Jeg har giftet meg, og kan derfor ikke komme.'
2"Himmelriket kan sammenlignes med en konge som gjorde i stand et bryllup for sin sønn.
3Han sendte ut sine tjenere for å kalle de som var invitert til bryllupet, men de ville ikke komme.
4Igjen sendte han ut andre tjenere og sa: 'Si til de inviterte: "Se, jeg har gjort i stand middagen min. Oksene og slaktedyrene mine er slaktet, og alt er klart. Kom til bryllupet!"'
5Men de brydde seg ikke, og gikk sin vei, en til sin gård, en annen til sin handel.
8Da sa han til tjenerne sine: 'Bryllupet er klart, men de inviterte var ikke verdige.
9Gå derfor ut til veikryssene, og inviter til bryllupet alle dere finner.'
10Tjenerne gikk ut på veiene og samlet alle de fant, både onde og gode. Bryllupet ble fylt med gjester.
11Men da kongen kom inn for å se gjestene, så han en mann som ikke hadde bryllupsklær på.
12Han sa til ham: 'Venn, hvordan har du kommet inn her uten bryllupsklær?' Han ble målløs.
13Da sa kongen til tjenerne: 'Bind ham på hender og føtter, ta ham med og kast ham ut i mørket utenfor; der skal gråt og tenners gnissel være.'
14For mange er kalt, men få er utvalgt."
7Han fortalte en lignelse til de som var invitert, da han så hvordan de valgte de beste plassene, og sa til dem:
30Kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor, der skal det være gråt og tenners gnissel.'
5Han kalte så en etter en av sin herres skyldnere til seg og spurte den første: 'Hvor mye skylder du min herre?'
45Men hvis den tjeneren sier i sitt hjerte: 'Min herre gir seg god tid med å komme,' og begynner å slå tjenesteguttene og tjenestejentene og spise og drikke og bli full,
46skal den tjenerens herre komme en dag han ikke venter og en time han ikke vet om, og hugge ham i stykker og la ham få sin del sammen med de utro.
33Hør en annen lignelse. Det var en husbond som plantet en vingård, satte et gjerde rundt den, gravde ut en vinpresse i den, bygde et vakttårn, leide den ut til noen vingårdsmenn og dro til utlandet.
34Da høsttiden nærmet seg, sendte han tjenerne sine til vingårdsmennene for å motta frukten sin.
35Men vingårdsmennene tok tjenerne, slo en, drepte en annen og steinet den tredje.
7Hvem av dere, som har en tjener i marken eller hos buskapen, vil si til ham når han kommer inn fra marken: 'Kom straks og sett deg til bords'?
8Vil han ikke heller si: 'Gjør i stand kveldsmaten for meg, kle deg skikkelig, og tjen meg mens jeg spiser og drikker; senere kan du spise og drikke'?
15Da han kom tilbake, etter å ha fått kongeriket, beordret han at disse tjenerne, som han hadde gitt pengene, skulle kalles til ham for å få vite hva de hadde tjent ved handelen.
10Når tiden kom, sendte han en tjener til arbeiderne for å hente sin andel av vingårdens frukt. Men arbeiderne slo ham og sendte ham bort tomhendt.
11Han sendte en annen tjener, og de slo også ham og behandlet ham skammelig, og sendte ham bort tomhendt.
26Han kalte til seg en av tjenerne og spurte hva dette kunne være.
37Salige er de tjenerne som herren finner våkne når han kommer. Sannelig, jeg sier dere, han vil binde opp sitt klesplagg, få dem til å sette seg til bords, og han vil komme og tjene dem.
40Når så vingårdens herre kommer, hva vil han gjøre med disse vingårdsmennene?»
31Da de andre medtjenerne så hva som skjedde, ble de dypt bedrøvet og gikk og fortalte deres herre alt som hadde hendt.
1Han sa også til disiplene: "Det var en rik mann som hadde en forvalter. Det ble anklaget for ham at denne mannen sløste bort eiendelene hans.
2Han kalte ham til seg og sa: 'Hva er dette jeg hører om deg? Gi regnskap for din forvaltning, for du kan ikke lenger være forvalter.'
25Når husets herre har stått opp og stengt døren, og dere står utenfor og banker på, og sier: 'Herre, Herre, lukk opp for oss!', vil han svare og si: 'Jeg kjenner dere ikke, hvor dere kommer fra.'
14Det er som en mann som skulle reise til et annet land, som kalte til seg sine tjenere og overlot dem sine eiendeler.
2Da tiden kom, sendte han en tjener til bonden for å få sin del av frukten fra vingården.
50den tjenerens herre skal komme på en dag han ikke venter, og i en time han ikke vet,
10Mens de gikk bort for å kjøpe, kom brudgommen, og de som var klare, gikk inn med ham til bryllupsfesten, og døren ble lukket.
14De blinde og halte kom til ham i tempelet, og han helbredet dem.
43Salig er den tjener som herren finner i ferd med å gjøre dette når han kommer.
9og han som inviterte dere begge, vil komme og si til deg, 'Gjør plass for denne personen.' Da vil du med skam ta den laveste plassen.
12Han sa derfor: "En mann av adelig byrd dro til et land langt borte for å få et rike for seg selv og deretter vende tilbake.
26Men hans herre svarte ham: 'Du onde og late tjener! Du visste at jeg høster der jeg ikke sådde, og samler der jeg ikke har strødd.
30Han gikk til den andre og sa det samme. Han svarte: 'Ja, herre,' men gikk ikke.