Matteus 15:22
Se, en kanaaneisk kvinne kom fra området og ropte: "Herre, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Min datter er hardt plaget av en demon."
Se, en kanaaneisk kvinne kom fra området og ropte: "Herre, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Min datter er hardt plaget av en demon."
Og se, en kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: Ha barmhjertighet med meg, Herre, du Davids sønn! Datteren min er ille plaget av en ond ånd.
Og se, en kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min blir hardt plaget av en ond ånd.»
Og se, en kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: Ha barmhjertighet med meg, Herre, Davids sønn! Datteren min er hardt plaget av en ond ånd.
Og se, en kvinne fra Kanaan kom ut fra de samme områdene og ropte til ham og sa: Ha miskunn med meg, Herre, du Davids sønn; datteren min plager ille av en ond ånd.
Og se, en kanaaneisk kvinne kom ut fra de områdene og ropte til ham og sa: Ha miskunn med meg, Herre, du Davids sønn! Min datter er grusomt plaget av en demon.
Og se, en kvinne fra Kanaan kom ut fra de samme områdene og ropte til ham: Ha miskunn med meg, Herre, du Davids sønn; min datter er hardt plaget av en ond ånd.
En kanaaneisk kvinne derfra kom og ropte: Herre, Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min er hardt plaget av en demon.
Og se, en kanaaneisk kvinne kom fra de traktene og ropte til ham, og sa: «Herre, Davids sønn, miskunn deg over meg! Min datter er hardt plaget av en ond ånd.»
Og se, en kanaaneisk kvinne fra det området kom ut og ropte: Herre, Davids sønn, miskunn deg over meg! Min datter er hardt plaget av en demon.
Og se, en kanaaneisk kvinne fra de traktene kom og ropte, Herre, Davids sønn, hjelp meg! Min datter er hardt plaget av en ond ånd.
Se, en kanaaneisk kvinne fra de samme kystene ropte til ham: 'Herre, ha miskunn med meg, du Davids sønn; min datter er tøffet hardt av en ond ånd.'
Og se, en kanaaneisk kvinne kom fra disse traktene og ropte til ham og sa: Herre, du Davids sønn, miskunn deg over meg! Min datter plages hardt av en ond ånd.
Og se, en kanaaneisk kvinne kom fra disse traktene og ropte til ham og sa: Herre, du Davids sønn, miskunn deg over meg! Min datter plages hardt av en ond ånd.
Og se, en kanaaneisk kvinne fra den området kom og ropte: «Herre, Davids sønn, miskunn deg over meg! Min datter er hardt plaget av en ond ånd.»
A Canaanite woman from that area came and cried out, “Lord, Son of David, have mercy on me! My daughter is suffering terribly from demon possession.”
En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: Herre, Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Min datter plages forferdelig av en ond ånd.
Og see, en cananæisk Qvinde kom fra de samme Egne, raabte og sagde til ham: Herre, Davids Søn, forbarm dig over mig! min Datter plages ilde af Djævelen.
And, behold, a woman of Canaan came out of the same coasts, and cried unto him, saying, Have mercy on me, O Lord, thou Son of David; my daughter is grievously vexed with a devil.
Og se, en kanaaneisk kvinne fra de traktene kom og ropte: Ha barmhjertighet med meg, Herre, du Davids sønn! Min datter er besatt av en ond ånd.
And behold, a woman of Canaan came out from those coasts, and cried to him, saying, Have mercy on me, O Lord, son of David; my daughter is grievously vexed with a demon.
And, behold, a woman of Canaan came out of the same coasts, and cried unto him, saying, Have mercy on me, O Lord, thou Son of David; my daughter is grievously vexed with a devil.
Og se, en kanaaneisk kvinne fra området kom og ropte: Ha barmhjertighet med meg, Herre, Davids sønn! Min datter er hardt plaget av en demon.
Og se, en kanaaneisk kvinne kom derfra og ropte: Herre, Davids sønn, ha miskunn med meg! Min datter er ille plaget av en demon.
Og en kanaaneisk kvinne kom fra de traktene, ropte og sa: Herre, Davids sønn, ha barmhjertighet med meg; datteren min er svært plaget av en uren ånd.
And beholde a woman which was a Cananite came out of ye same coostis and cryed vnto him sayinge: have mercy on me Lorde the sonne of David my doughter is pytiously vexed with a devyll.
And beholde, a woma of Canaan wete out of ye same coastes, & cried after him, sayege: O LORDE, thou sonne of Dauid, haue mercy vpon me. My doughter is sore vexed wt a deuell.
And beholde, a woman a Cananite came out of the same coasts, and cried, saying vnto him, Haue mercie on me, O Lord, the sonne of Dauid: my daughter is miserably vexed with a deuil.
And beholde, a woman of the Chananites, which came out of the same coastes, cryed vnto hym, saying: Haue mercie on me O Lorde, thou sonne of Dauid: My daughter is greeuously vexed with a deuyll.
And, behold, a woman of Canaan came out of the same coasts, and cried unto him, saying, Have mercy on me, O Lord, [thou] Son of David; my daughter is grievously vexed with a devil.
and lo, a woman, a Canaanitess, from those borders having come forth, did call to him, saying, `Deal kindly with me, Sir -- Son of David; my daughter is miserably demonized.'
And behold, a Canaanitish woman came out from those borders, and cried, saying, Have mercy on me, O Lord, thou son of David; my daughter is grievously vexed with a demon.
And behold, a Canaanitish woman came out from those borders, and cried, saying, Have mercy on me, O Lord, thou son of David; my daughter is grievously vexed with a demon.
And a woman of Canaan came out from those parts, crying and saying, Have pity on me, O Lord, Son of David; my daughter is greatly troubled with an unclean spirit.
Behold, a Canaanite woman came out from those borders, and cried, saying, "Have mercy on me, Lord, you son of David! My daughter is severely demonized!"
A Canaanite woman from that area came and cried out,“Have mercy on me, Lord, Son of David! My daughter is horribly demon-possessed!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene kom og ba ham: "Send henne bort, for hun roper etter oss."
24Derfra dro han til grensene av Tyrus og Sidon. Han gikk inn i et hus og ønsket ikke at noen skulle vite det, men han kunne ikke forbli upåaktet.
25For en kvinne hvis lille datter hadde en uren ånd, kom og kastet seg ned ved hans føtter etter å ha hørt om ham.
26Denne kvinnen var gresk, av syrofønikisk avstamning. Hun ba ham om å drive demonen ut av datteren hennes.
27Men Jesus sa til henne: "La først barna få spise seg mette, for det er ikke rett å ta barnas brød og kaste det til hundene."
28Hun svarte: "Ja, Herre, men også hundene under bordet spiser av barnas smuler."
29Han sa til henne: "For dette svaret kan du gå hjem. Demonen har forlatt datteren din."
30Hun gikk hjem og fant barnet liggende på sengen, og demonen var borte.
31Igjen tok han veien fra grensene av Tyrus og Sidon til Galileasjøen, gjennom Dekapolis-området.
25Men hun kom og tilba ham og sa: "Herre, hjelp meg."
26Han svarte: "Det er ikke rett å ta barnas brød og kaste det til hundene."
27Hun sa: "Ja, Herre, men selv hundene får spise smulene som faller fra deres herrers bord."
28Da svarte Jesus henne: "Kvinne, stor er din tro! Det skal bli som du ønsker." Og hennes datter ble helbredet fra den stund.
29Jesus dro derfra og tok veien mot Galilea-sjøen, gikk opp i fjellet og satte seg der.
21Jesus dro derfra og trakk seg tilbake til traktene omkring Tyrus og Sidon.
23Han ba ham mye og sa: "Min lille datter er døden nær. Kom og legg hendene på henne, så hun kan bli frisk og leve."
24Han gikk med ham, og en stor folkemengde fulgte ham, og de trengte seg rundt ham.
25En kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år,
26og hadde lidt mye hos mange leger, og brukt alt hun eide uten å bli bedre, men snarere verre,
27hørte om Jesus og kom bakfra i folkemengden og rørte ved kappene hans.
38Han ropte og sa: «Jesus, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!»
39De som gikk foran, forsøkte å få ham til å tie, men han ropte enda høyere: «Du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!»
40Jesus stoppet og befalte at han skulle føres til ham. Da han kom nær, spurte Jesus ham:
22Men Jesus, som snudde seg og så henne, sa: "Datter, vær ved godt mot! Din tro har gjort deg frisk." Og kvinnen ble frisk fra den timen.
18Mens han talte til dem, kom en synagogeforstander og tilba ham, og sa: "Min datter er nettopp død, men kom og legg din hånd på henne, så skal hun leve."
47Da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope ut: "Jesus, Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!"
48Mange irettesatte ham og ba ham være stille, men han ropte enda høyere: "Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!"
30To blinde menn som satt ved veien, ropte da de hørte at Jesus gikk forbi: "Herre, miskunn deg over oss, du Davids sønn!"
31Folkemengden truet dem for å få dem til å tie, men de ropte bare enda høyere: "Herre, miskunn deg over oss, du Davids sønn!"
32Jesus stanset, kalte dem til seg og spurte: "Hva vil dere at jeg skal gjøre for dere?"
34Han sa til henne: "Datter, din tro har gjort deg frisk. Gå i fred, og bli fri fra din sykdom."
35Mens han ennå talte, kom det noen fra synagogeforstanderens hus og sa: "Din datter er død. Hvorfor bry seg mer med Mesteren?"
14Da de kom til mengden, kom en mann til ham, knelte for ham og sa:
15"Herre, ha barmhjertighet med min sønn, for han er månesyk og lider meget; ofte faller han i ilden og ofte i vannet.
42for han hadde en eneste datter, om lag tolv år gammel, og hun lå for døden. Men mens han gikk, trengte mengdene seg omkring ham.
43En kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år, og som hadde brukt alt hun eide på leger uten å bli helbredet,
47Da kvinnen så at hun ikke kunne skjule seg, kom hun skjelvende, falt ned for ham og fortalte foran alle folk hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun umiddelbart ble helbredet.
48Han sa til henne: "Datter, vær ved godt mot. Din tro har frelst deg. Gå i fred."
49Mens han ennå talte, kom det noen fra synagogeforstanderens hus og sa: "Din datter er død. Bry deg ikke mer med Mesteren."
7Han ropte med høy røst og sa: "Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den Høyestes Sønn? Jeg ber deg ved Gud, ikke plag meg."
27Da Jesus dro videre derfra, fulgte to blinde menn etter ham, mens de ropte og sa: "Ha barmhjertighet med oss, Davids sønn!"
38Se, en mann i mengden ropte og sa: "Lærer, jeg ber deg, se på sønnen min, for han er mitt eneste barn.
39En ånd tar ham, og han skriker plutselig, den slår ham så han skummer, og den forlater ham nesten ikke, men mishandler ham.
40Jeg ba disiplene dine drive den ut, men de kunne ikke."
34Og se, hele byen kom ut for å møte Jesus. Da de så ham, ba de om at han skulle dra fra deres område.
12Da Jesus så henne, kalte han henne til seg og sa: "Kvinne, du er fri fra din sykdom."
20Se, en kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år, kom bakfra og rørte ved kanten av kappen hans;
18Mens Jesus gikk ombord i båten, ba han som hadde vært besatt om å få være med ham.
2og noen kvinner som hadde blitt helbredet fra onde ånder og sykdommer: Maria, som ble kalt Magdalena, som sju demoner hadde forlatt;
28Da han så Jesus, ropte han og falt ned foran ham og sa med høy røst: "Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den Høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg, ikke plager meg!"