Matteus 8:26

Norsk oversettelse av Webster

Han sa til dem: "Hvorfor er dere redde, dere lite troende?" Så reiste han seg, truet vinden og sjøen, og det ble blikk stille.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jes 41:10-14 : 10 Frykt ikke, for jeg er med deg; vær ikke urolig, for jeg er din Gud; jeg vil styrke deg; ja, jeg vil hjelpe deg; ja, jeg vil holde deg oppe med min rettferds høyre hånd. 11 Se, alle som er rasende imot deg skal bli skuffet og forvirret: de som strides med deg skal bli som ingenting, og skal omkomme. 12 Du skal søke dem, men ikke finne dem, selv de som strider mot deg: de som kjemper mot deg skal bli som ingenting, og som en ting av intet. 13 For jeg, Herren din Gud, vil holde din høyre hånd og si til deg: Vær ikke redd; jeg vil hjelpe deg. 14 Vær ikke redd, du lille Jakob, og dere menn av Israel; jeg vil hjelpe deg, sier Herren, og din gjenløser er Israels Hellige.
  • Matt 6:30 : 30 Klær nå Gud slik markens gress, som står i dag og i morgen kastes i ovnen, vil han ikke da mye mer kle dere, dere lite troende?
  • Sal 65:7 : 7 Du stiller havets brusen, bølgenes brøl og nasjonenes opprør.
  • Sal 89:9 : 9 Du hersker over havets stolthet. Når bølgene reiser seg, stilner du dem.
  • Sal 107:28-30 : 28 Da roper de til Herren i sin nød, og han bringer dem ut av deres nød. 29 Han stiller stormen, så bølgene er stille. 30 Da gleder de seg fordi det er stille, så han fører dem til den havn de ønsket.
  • Mark 6:48-51 : 48 Han så at de hadde vanskeligheter med roingen, for vinden var imot dem. Rundt den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen, og han ville ha gått forbi dem, 49 men da de så ham gå på sjøen, trodde de det var en spøkelse, og de ropte; 50 for de så ham alle og ble skremt. Men straks talte han til dem og sa: "Vær ved godt mot! Det er jeg. Vær ikke redde." 51 Han steg opp i båten til dem, og vinden la seg. De var helt forbløffet,
  • Luk 8:24-25 : 24 De kom til ham og vekket ham, og sa: "Mester, mester, vi går under!" Han våknet, bød vinden og vannets bølger å roe seg, og de stilnet, og det ble stillhet. 25 Han sa til dem: "Hvor er deres tro?" I frykt undret de seg og sa til hverandre: "Hvem er han, som til og med befaler vinden og vannet, og de adlyder ham?"
  • Matt 16:8 : 8 Jesus merket det og sa: «Hvorfor snakker dere om at dere ikke har brød, dere lite troende?
  • Mark 4:39-41 : 39 Han våknet opp, truet vinden og sa til sjøen, "Vær stille! Slutt!" Vinden stilnet, og det ble en stor stillhet. 40 Han sa til dem, "Hvorfor er dere så redde? Har dere ingen tro?" 41 De ble grepet av stor frykt og sa til hverandre, "Hvem er dette, som til og med vinden og sjøen adlyder?"
  • Job 38:8-9 : 8 «Eller hvem stengte for havet med dører, da det brøt fram fra morslivet, 9 da jeg gjorde skyer til dens kledning, og tykk mørke til dens svøpe? 10 Jeg satte grense for det, la bjelker og dører 11 og sa: 'Så langt kan du komme, men ikke lenger; her skal dine stolte bølger stanse?'
  • Rom 4:20 : 20 Men på Guds løfte tvilte han ikke i vantro, men ble sterk i troen og gav Gud ære,
  • Åp 10:2 : 2 Han hadde en liten åpen bok i hånden. Han satte sin høyre fot på havet og den venstre på jorden.
  • Sal 114:3-7 : 3 Havet så det og flyktet. Jordan trakk seg tilbake. 4 Fjellene hoppet som værer, de små haugene som lam. 5 Hva var det med deg, hav, at du flyktet? Jordan, at du vendte tilbake? 6 Dere fjell, at dere hoppet som værer; dere små hauger, som lam? 7 Skjelv, du jord, for Herrens åsyn, for Jakobs Guds åsyn,
  • Ordsp 8:28-29 : 28 Når han befestet skyene ovenfor, da dypets kilder ble sterke, 29 Når han satte grense for havet, slik at vannet ikke skulle bryte hans bud, da han la jordens grunnvoller;
  • Matt 8:27 : 27 Mennene undret seg og sa: "Hva er dette for en mann, siden både vindene og sjøen adlyder ham?"
  • Matt 14:30-31 : 30 Men da han så at vinden var sterk, ble han redd, og idet han begynte å synke, ropte han: «Herre, frels meg!» 31 Straks rakte Jesus ut hånden, tok tak i ham og sa: «Du lite troende, hvorfor tvilte du?»
  • Sal 93:3-4 : 3 Flommene har løftet opp, Herre, flommene har løftet opp sin stemme. Flommene løfter sine bølger. 4 Over stemmen til mange vann, de mektige bølgene i havet, er Herren på høyden mektig.
  • Sal 104:6-9 : 6 Du dekket den med havet som med en kappe. Vannene sto over fjellene. 7 Ved din trussel flyktet de. Ved lyden av ditt torden hastet de bort. 8 Fjellene hevet seg, dalene sank ned til det stedet du hadde bestemt for dem. 9 Du satte en grense som de ikke skal gå over, så de ikke igjen skal dekke jorden.
  • Jes 50:2-4 : 2 Hvorfor var det ingen mann da jeg kom? Hvorfor var det ingen som svarte da jeg kalte? Er min hånd blitt for kort til å forløse? Eller har jeg ingen kraft til å frelse? Se, ved min irettesettelse tørker jeg opp sjøen, gjør elvene til ørken: deres fisk stinker fordi det ikke er vann, og dør av tørst. 3 Jeg klær himmelen i sort og gjør sekkestrie til deres dekke. 4 Herren Gud har gitt meg de lærdes tunge, så jeg vet hvordan jeg kan styrke den trette med ord: hver morgen vekker han mitt øre for å høre som de lærde.
  • Jes 63:12 : 12 som lot sin herlige arm gå ved Moses' høyre hånd? som delte vannene foran dem for å skape seg et evig navn?
  • Nah 1:4 : 4 Han truer havet og gjør det tørt, og tørker opp alle elvene. Bashan og Karmel visner bort, og Libanons blomster visner.
  • Hab 3:8 : 8 Var Herren misfornøyd med elvene? Var din vrede mot elvene, eller din harme mot havet, siden du red på dine hester, på dine frelsens vogner?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 92%

    35Samme dag, da kvelden kom, sa han til dem, "La oss dra over til den andre siden."

    36De forlot mengden og tok ham med seg, akkurat som han var, i båten. Andre små båter var også med ham.

    37Det blåste opp en voldsom storm, og bølgene slo inn i båten, så båten allerede var i ferd med å fylles.

    38Han selv lå akter, sovende på en pute, og de vekket ham og sa, "Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?"

    39Han våknet opp, truet vinden og sa til sjøen, "Vær stille! Slutt!" Vinden stilnet, og det ble en stor stillhet.

    40Han sa til dem, "Hvorfor er dere så redde? Har dere ingen tro?"

    41De ble grepet av stor frykt og sa til hverandre, "Hvem er dette, som til og med vinden og sjøen adlyder?"

  • 90%

    22En dag gikk han og disiplene ombord i en båt, og han sa til dem: "La oss dra over til den andre siden av sjøen." Så satte de av sted.

    23Men mens de seilte, sovnet han. Da kom en stormvind ned over sjøen, og båten fyltes, så de var i fare.

    24De kom til ham og vekket ham, og sa: "Mester, mester, vi går under!" Han våknet, bød vinden og vannets bølger å roe seg, og de stilnet, og det ble stillhet.

    25Han sa til dem: "Hvor er deres tro?" I frykt undret de seg og sa til hverandre: "Hvem er han, som til og med befaler vinden og vannet, og de adlyder ham?"

    26De kom til landet for gadarenerne, som ligger overfor Galilea.

  • 27Mennene undret seg og sa: "Hva er dette for en mann, siden både vindene og sjøen adlyder ham?"

  • 85%

    23Da han gikk i båten, fulgte disiplene ham.

    24Se, da oppsto det en sterk storm på sjøen, så båten nesten ble oversvømmet av bølgene, men han sov.

    25De kom til ham, vekket ham og sa: "Frels oss, Herre! Vi går under!"

  • 83%

    24Men båten var nå midt på sjøen og ble plaget av bølgene, for vinden var imot.

    25I den fjerde nattevakt kom Jesus til dem, gående på sjøen.

    26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de urolige og sa: «Det er et spøkelse!» og de skrek av frykt.

    27Men straks talte Jesus til dem og sa: «Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde.»

    28Peter svarte: «Herre, hvis det er deg, så si at jeg skal komme til deg på vannet.»

    29Jesus sa: «Kom!» Peter steg ut av båten og gikk på vannet for å komme til Jesus.

    30Men da han så at vinden var sterk, ble han redd, og idet han begynte å synke, ropte han: «Herre, frels meg!»

    31Straks rakte Jesus ut hånden, tok tak i ham og sa: «Du lite troende, hvorfor tvilte du?»

    32Da de kom opp i båten, stilnet vinden.

    33De som var i båten, tilba ham og sa: «Du er virkelig Guds Sønn!»

  • 82%

    11Så sa de til ham: "Hva skal vi gjøre med deg, for at havet skal bli rolig for oss?" For havet ble stadig mer stormfullt.

    12Han sa til dem: "Ta meg opp og kast meg i havet, så skal havet bli rolig for dere; for jeg vet at det er på grunn av meg denne store stormen har kommet over dere."

    13Men mennene rodde hardt for å få dem tilbake til land, men de klarte det ikke, for havet ble stadig mer opprørt mot dem.

  • 81%

    17steget ombord i båten og dro over sjøen til Kapernaum. Det var blitt mørkt, og Jesus hadde ennå ikke kommet til dem.

    18En sterk vind blåste, og sjøen gikk høy.

    19De hadde rodd omkring fem til seks kilometer da de så Jesus gå på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.

    20Men han sa til dem: «Det er jeg. Vær ikke redde.»

  • 81%

    47Da det ble kveld, var båten midt på sjøen, og han var alene på land.

    48Han så at de hadde vanskeligheter med roingen, for vinden var imot dem. Rundt den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen, og han ville ha gått forbi dem,

    49men da de så ham gå på sjøen, trodde de det var en spøkelse, og de ropte;

    50for de så ham alle og ble skremt. Men straks talte han til dem og sa: "Vær ved godt mot! Det er jeg. Vær ikke redde."

    51Han steg opp i båten til dem, og vinden la seg. De var helt forbløffet,

  • 29Han stiller stormen, så bølgene er stille.

  • 7Jesus kom og rørte ved dem og sa: "Reis dere, og frykt ikke."

  • 76%

    37Men de ble skremt og fylte med frykt, og trodde de så en ånd.

    38Han sa til dem: "Hvorfor er dere redde? Hvorfor kommer det tvil i deres hjerter?

  • 25For han befaler, og stormvinden reiser seg, som løfter opp bølgene.

  • 8Jesus merket det og sa: «Hvorfor snakker dere om at dere ikke har brød, dere lite troende?

  • 15Så tok de Jona og kastet ham i havet; og havet sluttet å rase.

  • 13Han forlot dem, gikk igjen i båten og dro over til den andre siden.

  • 1Igjen begynte han å undervise ved sjøen. En stor mengde samlet seg rundt ham, så han gikk om bord i en båt og satte seg. Hele mengden var på land ved sjøen.

  • 4Men Herren sendte en sterk vind på havet, og det ble en stor storm på havet, slik at skipet var nær ved å brytes i stykker.

  • 25Jesus irettesatte ham og sa: "Vær stille, og kom ut av ham!"

  • 7Du stiller havets brusen, bølgenes brøl og nasjonenes opprør.