Verse 15

'Som i de dager da du kom ut av Egypts land, vil jeg vise dem underfulle ting.'

Other Translations

Referenced Verses

  • Jes 11:16 : 16 Det skal bli en hovedvei for resten av hans folk, de som er igjen fra Assyria; slik det var for Israel den dagen de dro opp fra landet Egypt.
  • Jes 51:9 : 9 Våkne, våkne, ta på deg styrke, Yahwehs arm; våkne som i de gamle dager, de eldgamle generasjonene. Er det ikke du som delte Rahab i stykker, som gjennomboret uhyret?
  • Jes 63:11-15 : 11 Da mintes han de gamle dager, Moses og hans folk, og sa: Hvor er han som førte dem opp av havet sammen med hyrdene for sin flokk? Hvor er han som ga dem sin hellige Ånd i deres midte? 12 som lot sin herlige arm gå ved Moses' høyre hånd? som delte vannene foran dem for å skape seg et evig navn? 13 som ledet dem gjennom dypet, som en hest i ørkenen, uten at de snublet? 14 Som kveg som går ned i dalen, lot Herrens Ånd dem finne hvile. Slik ledet du ditt folk for å gjøre deg et herlig navn. 15 Se ned fra himmelen, og se fra din hellige og herlige bolig: hvor er din iver og dine veldige gjerninger? Din hjertes trang og din medfølelse er holdt tilbake mot meg.
  • Jer 23:7-8 : 7 Se derfor, dager kommer, sier Herren, da de ikke lenger skal si: Så sant Herren lever, han som førte Israels barn opp fra Egyptens land; 8 men: Så sant Herren lever, han som førte og ledet avkommet til Israels hus ut av landet i nord, og fra alle landene hvor jeg hadde drevet dem. De skal bo i sitt eget land.
  • 2 Mos 3:20 : 20 Derfor vil jeg rekke ut min hånd og slå Egypt med alle mine under, som jeg vil gjøre midt i det, og etter det vil han la dere gå.
  • Sal 68:22 : 22 Herren sa: «Jeg vil føre deg tilbake fra Basan, jeg vil føre deg tilbake fra havets dyp;
  • Sal 78:12-72 : 12 Han gjorde underfulle ting for deres fedres øyne, i Egypts land, på markene i Zoan. 13 Han delte havet og lot dem gå gjennom; han fikk vannet til å stå som en vegg. 14 Om dagen ledet han dem med en sky og hele natten med et ildlys. 15 Han kløvde klipper i ørkenen og ga dem rikelig å drikke som fra dypene. 16 Han lot strømmer flyte ut fra klippen og fikk vann til å renne som elver. 17 Likevel fortsatte de å synde mot ham, å gjøre opprør mot Den høyeste i ørkenen. 18 De fristet Gud i sitt hjerte ved å be om mat etter sitt begjær. 19 Ja, de talte imot Gud. De sa: "Kan Gud dekke et bord i ørkenen? 20 Se, han slo klippen, så vann strømmet ut, og bekker flommet over. Kan han også gi brød? Vil han sørge for kjøtt til sitt folk?" 21 Da Yahweh hørte dette, ble han vred. En ild ble tent mot Jakob, også mot Israel reiste hans vrede seg, 22 fordi de ikke trodde på Gud og ikke stolte på hans frelse. 23 Likevel befalte han skyene over, og åpnet himmelens dører. 24 Han lot manna regne ned over dem til mat og ga dem himmelsbrød. 25 Menneskene spiste englenes brød. Han sendte dem mat i overflod. 26 Han lot østvinden blåse i himmelen, og ved sin kraft førte han sørvinden. 27 Han lot også kjøtt regne ned på dem som støv; vingete fugler som havets sand. 28 Han lot dem falle midt i deres leir, rundt deres boliger. 29 Så spiste de og ble godt mette. Han ga dem det de ønsket. 30 De vendte ikke fra sitt begjær. Maten var enda i deres munn, 31 da Guds vrede steg mot dem, drepte noen av de feteste blant dem, og slo ned Israels unge menn. 32 Likevel syndet de fremdeles og trodde ikke på hans underfulle verk. 33 Derfor lot han deres dager forsvinne i tomhet, og deres år i frykt. 34 Når han slo dem, søkte de ham; de vendte om og søkte Gud ivrig. 35 De kom i hu at Gud var deres klippe, Den høyeste Gud deres forløser. 36 Men de smigret ham med sin munn og løy til ham med sin tunge. 37 For deres hjerte var ikke rett med ham, og de var ikke trofaste i hans pakt. 38 Men han, som er full av barmhjertighet, tilga synd og ødela dem ikke. Ja, mange ganger vendte han sin vrede bort og tente ikke hele sin vrede. 39 Han kom i hu at de bare var kjød, en vind som farer forbi og ikke kommer igjen. 40 Hvor ofte gjorde de opprør mot ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken! 41 De vendte om igjen og fristet Gud, og krenket Israels Hellige. 42 De husket ikke hans styrke, den dag han fridde dem ut fra fienden; 43 hvordan han satte sine tegn i Egypt, sine undre på markene i Zoan, 44 forvandlet deres elver til blod, og deres bekker, så de ikke kunne drikke. 45 Han sendte fluesvermer blant dem som fortærte dem; og frosker som ødela dem. 46 Han ga deres avlinger til gresshopperne, og deres arbeid til gresshoppesvermen. 47 Han ødela deres vinstokker med hagl, deres morbærtrær med frost. 48 Han overga deres buskap også til hagl, og deres flokker til lyn. 49 Han kastet over dem sin vredes heftighet, sinne, harme og trengsel, og sendte onde engler blant dem. 50 Han gjorde en sti for sin vrede. Han sparte ikke deres sjel fra døden, men overga deres liv til pest. 51 Og slo alle de førstefødte i Egypt, de første av deres krefter i Hams telt. 52 Men han førte sitt eget folk ut som sauer og ledet dem som en flokk i ørkenen. 53 Han ledet dem trygt, så de ikke var redde, men havet dekket deres fiender. 54 Han førte dem til sitt hellige lands grense, til dette fjellet som hans høyre hånd har vunnet. 55 Han drev ut nasjoner for deres åsyn og delte dem ut som arv, og lot Israels stammer bo i deres telt. 56 Likevel fristet de og satte seg opp mot Den høyeste Gud, og holdt ikke hans vitnesbyrd. 57 Men vendte om og handlet troløst som deres fedre. De ble avledet som en svikefull bue. 58 For de vakte hans harme med sine offerhauger og gjorde ham nidkjær med sine utskårne bilder. 59 Da Gud hørte dette, ble han vred, og avskyet Israel meget. 60 Så han forlot telthelligdommen i Shilo, teltet han hadde satt opp blant mennesker; 61 og ga sin styrke i fangenskap, sin herlighet i fienders hånd. 62 Han overga også sitt folk til sverdet og ble vred på sin arv. 63 Ilden fortærte deres unge menn; deres jomfruer hadde ingen bryllupssang. 64 Deres prester falt for sverdet, og deres enker kunne ikke gråte. 65 Da våknet Herren som en som våkner av søvn, som en helt som roper på grunn av vin. 66 Han slo sine fiender tilbake. Han la dem til evig skam. 67 Han forkastet også Josefs telt og valgte ikke Efraims stamme; 68 men valgte Judas stamme, Sions fjell som han elsket. 69 Han bygde sin helligdom som høydene, som jorden han har grunnlagt for evig. 70 Han valgte også David, sin tjener, og tok ham fra sauefoldene; 71 Fra å følge de drektige sauene, brakte han ham til å være Jakobs folkets hyrde og Israels arv. 72 Så hyrdet han dem etter sitt hjertes oppriktighet og ledet dem med sine henders dyktighet.