Nahum 3:17
Dine vakter er som gresshopper, og dine embetsmenn som sværmer med gresshopper, som setter seg på veggene en kald dag, men når solen viser seg, flyr de bort, og deres sted er ukjent.
Dine vakter er som gresshopper, og dine embetsmenn som sværmer med gresshopper, som setter seg på veggene en kald dag, men når solen viser seg, flyr de bort, og deres sted er ukjent.
Dine kronebærere er som gresshopper, og dine hærførere som store gresshoppesvermer som slår leir i hekkene på en kald dag; men når solen stiger opp, flyr de bort, og ingen vet hvor de er blitt av.
Dine fyrster er som gresshopper, dine offiserer som en horde av gresshopper som slår seg ned i murene på en kald dag. Når solen går opp, flyr de bort, og ingen vet hvor de er blitt av.
Dine fyrster er som gresshopper, dine embetsmenn som en sverm av gresshopper som sitter på murene en kald dag; når solen stiger, flykter de, og ingen vet hvor de er blitt av.
Dine ledere er som gresshopper; dine offiserer er som en sverm gresshopper som sitter på gjerder i kulden; solen stiger, og de flyr bort; deres sted er ukjent.
Dine fyrster er som gresshopper, og dine kommandører som store sirisser, som leirer seg i gjerder på en kald dag, men når solen stiger opp, flykter de, og deres sted er ukjent.
Dine ledere er som gresshopper, og dine fyrster som de store gresshoppene, som leirer blant buskene på kalde dager, men når solen stiger, flykter de bort, og deres plass er ukjent.
Dine fyrster er som gresshopper, dine hærførere som store gresshopper som sitter på murene når kulden kommer, men når solen står opp, flyr de bort, og det kjennes ikke hvor de var.
Dine fyrster er som gresshopper, dine kommandanter som en sværm av gresshopper som slår seg ned på murene på en kald dag; når solen stiger, flyr de bort, og ingen vet hvor de er.
Dine kronede er som gresshopper, og dine ledere som de store gresshoppene, som camper i hekkene på en kald dag, men når solen stiger opp flyr de bort, og deres sted er ukjent.
Dine kronede er som gresshopper, og dine ledere som store gresshopper, som leirer seg i hekkene på kalde dager; men når solen stiger, flykter de, og ingen vet hvor de har tatt tilflukt.
Dine kronede er som gresshopper, og dine ledere som de store gresshoppene, som camper i hekkene på en kald dag, men når solen stiger opp flyr de bort, og deres sted er ukjent.
Dine fyrster er som gresshopper, dine lensherrer som støtteknepper som legger seg i stormuren på en kjølig dag; når solen stiger, flyr de unna, og ingen vet hvor de er.
Your crowned guards are like locusts, and your officials are like swarms of locusts camping in the walls on a cold day. When the sun rises, they flee away, and no one knows where they are.
Dine fyrster er som gresshopper, dine embetsmenn som svermende gresshopper som sitter på gjerdene i kulen av en kald dag. Når solen står opp, flyr de bort, og hvor de er, vet ingen.
Dine Kronede (ere mange) som Græshopper, og dine Høvedsmænd som meget store Græshopper, de, som leire sig hos Gjærderne i kolde Dage, (men naar) Solen gaaer op, flyve de bort, at det kjendes ikke, hvor Ens Sted af dem var.
Thy crowned are as the locusts, and thy captains as the great grasshoppers, which camp in the hedges in the cold day, but when the sun ariseth they flee away, and their place is not known where they are.
Dine kroneprydede er som gresshoppene, og dine høvdinger som store gresshopper, som camper i hegnene på den kalde dagen, men når solen står opp, flykter de bort, og stedet de var er ikke kjent.
Your crowned are as the locusts, and your captains as the great grasshoppers, which camp in the hedges in the cold day, but when the sun arises they flee away, and their place is not known where they are.
Thy crowned are as the locusts, and thy captains as the great grasshoppers, which camp in the hedges in the cold day, but when the sun ariseth they flee away, and their place is not known where they are.
Dine kronebærere er som gresshopper, dine fyrster som flokker av gresshopper, som en leirfull dag flakser bort når solen står opp, deres sted er ikke kjent.
Dine fyrster er som gresshopper, og dine stormenn som svermer av gresshopper som leirer seg i hekker på en kald dag, men når solen står opp, flykter de bort, og stedet der de var er ikke kjent.
Dine kronede er som gresshoppene, og dine skrivere som skyene av insekter som gjemmer seg i murene på en kald dag, men når solen står opp, flykter de, og er ikke lenger å se på sitt sted.
Thy lordes are as the greshoppers, & thy captaynes as the multitude of greshoppers: which whe they be colde, remayne in ye hedges: but when the Sonne is vp, they fle awaye, and no ma can tell where they are become.
Thy princes are as the grashoppers, and thy captaines as the great grashoppers which remaine in the hedges in the colde day: but when the sunne ariseth, they flee away and their place is not knowen where they are.
Thy princes are as grashoppers, and thy rulers as great locustes, they swarme in hedges in cold weather, the sunne ariseth and they flee, and the place where they were is not knowen.
Thy crowned [are] as the locusts, and thy captains as the great grasshoppers, which camp in the hedges in the cold day, [but] when the sun ariseth they flee away, and their place is not known where they [are].
Thy crowned ones `are' as a locust, And thy princes as great grasshoppers, That encamp in hedges in a day of cold, The sun hath risen, and it doth flee away, And not known is its place where they are.
Thy princes are as the locusts, and thy marshals as the swarms of grasshoppers, which encamp in the hedges in the cold day, but when the sun ariseth they flee away, and their place is not known where they are.
Thy princes are as the locusts, and thy marshals as the swarms of grasshoppers, which encamp in the hedges in the cold day, but when the sun ariseth they flee away, and their place is not known where they are.
Your crowned ones are like the locusts, and your scribes like the clouds of insects which take cover in the walls on a cold day, but when the sun comes up they go in flight, and are seen no longer in their place.
Your guards are like the locusts, and your officials like the swarms of locusts, which settle on the walls on a cold day, but when the sun appears, they flee away, and their place is not known where they are.
Your courtiers are like locusts, your officials are like a swarm of locusts! They encamp in the walls on a cold day, yet when the sun rises, they fly away; and no one knows where they are.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Der vil ilden fortære deg. Sverdet vil kutte deg ned. Det vil fortære deg som en gresshoppe. Mangfoldiggjør deg som gresshopper. Mangfoldiggjør deg som en gresshoppe.
16Du har økt dine handelsfolk mer enn himmelens stjerner. Gresshoppen stripser, og flyr bort.
18Dine hyrder sover, konge av Assyria. Dine edle ligger nede. Ditt folk er spredt på fjellene, og det er ingen som samler dem.
3Ved tordens brøl flykter folkene; når du reiser deg, spres nasjonene.
4Byttet deres skal samles som en larve samler; som gresshopper hopper, slik vil menn hoppe over det.
27Gresshoppene har ingen konge, men de drar ut i samlet flokker;
27Derfor var folkene av liten kraft; de ble forskrekket og forvirret. De var som gresset på marken, som det grønne gresset, som gresset på taket, felt av østvinden.
42Alle dine trær og frukt på marken skal insektene innta.
1Så viste Herren Gud meg dette: Se, han formet gresshopper i begynnelsen av den andre vekstsesongen; og se, det var etter kongens innhøsting.
26Derfor hadde deres innbyggere liten makt, de ble skremt og forvirret; de var som gresset på marken, som den grønne urten, som gresset på hustakene, og som korn som er brent av før det er grodd opp.
14Hærskarenes Herre har sverget ved seg selv, og sier: Sannelig vil jeg fylle deg med mennesker, som med en sverm av gresshopper; de skal rope høyt mot deg.
5Mengden av fiendene dine skal bli som fint støv, og mengden av de fryktinngytende som agner som forsvinner; ja, det skal skje i et øyeblikk, plutselig.
23De skal hugge hennes skog, sier Herren, selv om den ikke kan gjennomsøkes; fordi de er flere enn gresshopper, og er utallige.
17Herren vil bringe over deg, over ditt folk og over din fars hus dager som ikke har kommet siden den dag da Efraim brøt fra Juda; også Assyrias konge.
18Det skal skje på den dagen at Herren vil lokke til seg fluen fra Egypts ytterste elveområder, og bien fra Assyrias land.
19De skal komme og slå seg ned i de øde dalene, i kløftene i bergene, på alle tornehekkene og på alle beitemarkene.
3Alle dine herskere flyktet sammen, de ble bundet av bueskyttere; alle som ble funnet av deg ble bundet sammen; de flyktet langt bort.
14Gresshoppene kom over hele Egyptens land og slo seg ned over hele Egyptens grenser. De var svært mange. Aldri før hadde det vært slike gresshopper, og aldri skal det bli slike igjen.
12De skal kalle dens adelige til riket, men ingen skal være der; og alle dens fyrster skal bli til intet.
7Gresshoppene så ut som hester forberedt til krig. På hodene deres var det noe som lignet gullkroner, og ansiktene var som menneskers ansikter.
5De hopper som vognlyd over fjelltoppene, som lyden av en flamme av ild som fortærer halmen, som et sterkt folk i kampformasjon.
46Han ga deres avlinger til gresshopperne, og deres arbeid til gresshoppesvermen.
15og deres konge skal gå i fangenskap, han og hans fyrster sammen," sier Herren.
5Om tyver kom til deg, om røvere om natten – å, hvilken katastrofe venter deg – ville de ikke bare stjele til de hadde nok? Om drueplukkere kom til deg, ville de ikke la noe å sanke?
6La dem være som gresset på takene, som visner før det vokser opp;
22Vinden skal fø opp alle dine hyrder, og dine elskere skal gå i fangenskap: da skal du sannelig bli skamfull og forvirret for all din ondskap.
25Jeg skal gjenopprette for dere de årene som den svermende gresshoppen har spist, den store gresshoppen, gresshoppen og larven, min store hær som jeg sendte blant dere.
17De skal fortære din grøde og ditt brød, som dine sønner og døtre skulle spise; de skal fortære dine flokker og buskaper; de skal fortære dine vinranker og fikentrær; de skal slå ned dine befestede byer, hvor du setter din lit, med sverd.
3En ild fortærer foran dem, og bak dem brenner en flamme. Landet er som Edens hage foran dem, og bak dem en øde ørken. Ja, ingen har unnsluppet dem.
4Det som den svermende gresshoppen har latt bli igjen, har den store gresshoppen spist; det som den store gresshoppen har latt bli igjen, har larven spist; det som larven har latt bli igjen, har knaene spist.
38Du skal bære ut mye såkorn til ditt markstykke, men høste lite, for gresshoppene skal fortære det.
5De skal dekke jordens overflate, så man ikke kan se jorden. De skal spise restene som ble spart etter haglet, og de skal fortære hvert tre som vokser på marken.
7Skal ikke dine skyldnere plutselig reise seg, og de som får deg til å skjelve våkne opp, så du blir et bytte for dem?
25Dine menn skal falle for sverdet, og dine mektige i krigen.
34Han talte, og gresshoppene kom, og gresshopper uten tall,
3Se, assyreren var en sedertre i Libanon med vakre greiner, og med en skoglignende skygge, og med høy vekst; og toppen nådde opp blant de tette greinene.
4Den visnende blomst av hans herlige skjønnhet, som er på toppen av den fruktbare dalen, skal bli som den første modnede fiken før sommeren; når noen ser den, så snart den er i hånden blir den spist opp.
27Reis et banner i landet, blås i trompeten blant nasjonene, forbered nasjonene mot henne, kall sammen mot henne rikene Ararat, Minni og Askenaz: sett en leder mot henne; la hestene stige opp som en ruglende gresshoppe.
8Hestene deres er raskere enn leoparder, og mer fryktinngytende enn ulver om natten. Deres ryttere drar frem med stolthet. Ja, deres ryttere kommer langveisfra. De flyr som en ørn som skynder seg å fange.
3Derfor skal de bli som morgenens skyer, og som duggen som forsvinner tidlig, som agner drevet bort av storm fra treskeplassen, og som røyk fra pipa.
7Landet deres er lagt øde. Byene deres er brent med ild. Fremmede fortærrer landet deres i deres nærvær, og det er øde, som omstyrtet av fremmede.
9Hans klippe skal forsvinne av frykt, og hans fyrster skal bli forferdet ved signalet, sier Herren, hvis ild er i Sion, og hans ovn i Jerusalem.
18Si til kongen og dronningen: Bøy dere, sett dere ned, for deres kranser er falt, også deres herlighets krone.
6Sverdet skal fare over deres byer, ødelegge deres portbommer og gjøre ende på deres planer.
23Jeg svinner bort som en kveldsskygge. Jeg ristes bort som en gresshoppe.
35Hyrdene skal ikke ha noe sted å flykte, eller lederne av flokken å slippe unna.
3Hennes fyrster er brølende løver. Hennes dommere er ulver om kvelden. De lar ingenting bli igjen til neste dag.
12Herren sa til Moses: "Rekk ut hånden din over Egyptens land for å få gresshoppene til å komme opp over Egyptens land og spise opp all urten på marken, alt hva haglet har latt være."
12Alle dine festninger vil være som fikentrær med de tidligste fiken: ristes de, faller de i spiseren munn.
19Våre forfølgere var raskere enn himmelens ørner: De jaget oss på fjellene, de ventet på oss i ødemarken.