Ordspråkene 3:12
For den Herren elsker, refser han, som en far refser den sønn han har glede i.
For den Herren elsker, refser han, som en far refser den sønn han har glede i.
For den Herren elsker, tukter han, som en far den sønnen han har glede i.
For Herren refser den han elsker, som en far den sønnen han har kjær.
For den Herren elsker, refser han, som en far den sønn han har kjær.
for Herren refser den han elsker, slik en far refser sin sønn som han har kjær.
For den Herren elsker, tukter han, slik en far gjør det med sønnen han har glede i.
For den Herren elsker, irettesetter han; slik en far har glede i sin sønn.
For Herren tuktar den han elsker, som en far har omsorg for sin sønn.
For den Herren elsker, irettesetter han, likesom en far gjør med sin sønn som han har glede i.
For Herren tukter den han elsker, som en far sin sønn som han har glede i.
For den HERREN elsker, harsker han ned, akkurat som en far retter den sønn han fryder seg over.
For Herren tukter den han elsker, som en far sin sønn som han har glede i.
For den Herren elsker, den refser han, som en far gjør med den sønn han har glede i.
For the LORD disciplines the one He loves, as a father the son in whom he delights.
For den Herren elsker, tilretteviser han, som en far gjør med sin sønn som han har glede i.
Thi Herren straffer den, som han elsker, og haver Behagelighed, (til ham), som en Fader til en Søn.
For whom the LORD loveth he correcteth; even as a father the son in whom he delighteth.
For den Herren elsker, refser han, som en far den sønnen han har glede i.
For whom the LORD loves he corrects; even as a father the son in whom he delights.
For whom the LORD loveth he correcteth; even as a father the son in whom he delighteth.
For Herren refser den han elsker, som en far den sønn han har glede i.
For den Herren elsker, refser han, som en far den sønn han har behag i.
For Herren refser dem han har kjær, like som en far den sønn han gleder seg over.
For whom Jehovah loveth he reproveth; Even as a father the son in whom he delighteth.
For whom the LORD loveth he correcteth; even as a father the son in whom he delighteth.
For who the LORDE loueth, him he chasteneth: and yet delyteth in him euen as a father in his owne sonne.
For the Lord correcteth him, whome he loueth, euen as the father doeth the childe in whom he deliteth.
For whom the Lorde loueth, him he chasteneth, and yet deliteth in him, euen as a father in his owne sonne.
For whom the LORD loveth he correcteth; even as a father the son [in whom] he delighteth.
For whom Jehovah loveth He reproveth, Even as a father the son He is pleased with.
For whom Jehovah loveth he reproveth; Even as a father the son in whom he delighteth.
For whom Jehovah loveth he reproveth; Even as a father the son in whom he delighteth.
For to those who are dear to him the Lord says sharp words, and makes the son in whom he has delight undergo pain.
for whom Yahweh loves, he reproves; even as a father reproves the son in whom he delights.
For the LORD disciplines those he loves, just as a father disciplines the son in whom he delights.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Min sønn, forakt ikke Herrens tukt, og bli ikke trett av hans tilrettevisning.
5Dere har glemt den formaningen som taler til dere som til barn: «Min sønn, forakt ikke Herrens tukt, og mist ikke motet når du blir irettesatt av ham;
6for Herren tukter den han elsker, og slår hver sønn han tar seg av.»
7Det er for tuktens skyld dere må holde ut. Gud handler med dere som med barn; for hvilken sønn er det som ikke blir tukted av sin far?
8Men hvis dere er uten tukt, som alle har fått del i, da er dere uekte barn, og ikke sønner.
9Dessuten, vi hadde jordiske fedre som tukted oss, og vi hadde respekt for dem. Skal vi ikke mye mer underordne oss åndenes Far og leve?
10For de tukted oss for en kort tid slik det syntes dem best, men han for vårt eget beste, for at vi skal få del i hans hellighet.
11All tukt synes for øyeblikket å være mer smertefull enn gledelig; men senere gir den en fredens frukt av rettferdighet til dem som er blitt opplært ved den.
17«Se, lykkelig er den mannen Gud irettesetter; forakt derfor ikke den Allmektiges tukt.
17Formaner du din sønn, vil han gi deg fred, ja, han vil bringe din sjel glede.
24Den som sparer på riset, hater sin sønn, men den som elsker ham, passer på å disiplinere ham.
12Salig er den mann du tukter, Herre, og lærer ham ut av din lov;
5Du skal forstå at som en mann tukter sin sønn, slik tukter Herren din Gud deg.
13Hold ikke tilbake korreksjon fra et barn. Hvis du straffer ham med stokken, vil han ikke dø.
14Straff ham med stokken, og frels hans sjel fra dødsriket.
15Min sønn, hvis ditt hjerte er vis, skal også mitt eget hjerte glede seg;
18Tukt din sønn, for det er håp; vær ikke medvirkende til å bringe ham i døden.
19En hissig mann må bære straffen, for hvis du redder ham, må du gjøre det igjen.
13Salig er den mann som finner visdom, den mann som får forstand.
19Alle de jeg elsker, refser og tukter jeg. Vær derfor nidkjær og omvend deg.
10Det er hard tukt for den som forlater veien; den som hater tilrettevisning skal dø.
1Den som elsker refselse elsker kunnskap, men den som hater tilrettevisning er dum.
14Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn: Hvis han gjør urett, vil jeg tukte ham med menneskers ris og med plager fra menneskers barn;
5En dåre forakter sin fars rettledning, men den som lytter til tilrettevisning er klok.
1En klok sønn lytter til sin fars formaning, men en spotter hører ikke på irettesettelse.
15Dårskap er bundet i barnets hjerte, men tuktens stav driver det langt fra ham.
10Han som tukter folkene, skulle han ikke straffe? Han som lærer mennesket kunnskap.
18Hvis en mann har en trassig og opprørsk sønn, som ikke vil adlyde farens eller morens stemme, og som, selv når de refser ham, ikke vil lytte til dem,
24Den rettferdiges far har stor glede. Den som får en klok sønn, glede seg i ham.
25men det vil gå godt for dem som dømmer den skyldige, og rikelig velsignelse skal komme over dem.
11Visdom gjør meg glad, min sønn, så jeg kan svare min håner.
25En tåpelig sønn bringer sorg til sin far og bitterhet til henne som fødte ham.
24Herre, rett meg, men med måte: ikke i din vrede, for at du ikke skal bringe meg til intet.
1Hør, sønner, på en fars undervisning. Vær oppmerksomme og ha forståelse;
4Dere fedre, ikke vekk sinne hos barna deres, men oppdra dem med Herrens disiplin og rettledning.
8Min sønn, hør på din fars formaning, og forlat ikke din mors lære;
3For jeg var en sønn hos min far, øm og den eneste foran min mor.
17Den som lytter til tilrettevisning, er på livets vei, men den som avviser irettesettelse, fører andre vill.
6Lær en ungdom den veien han skal gå, og når han blir gammel vil han ikke avvike fra den.
20En klok sønn gjør sin far glad, men en uforstandig mann forakter sin mor.
15Tilrettevisningens ris gir visdom, men et barn som overlates til seg selv, bringer skam til sin mor.
18Fattigdom og skam kommer til den som nekter å ta imot oppdragelse, men den som lytter til rettelser, vil bli æret.
1Ord av Salomo. En klok sønn gleder sin far; men en tåpelig sønn bringer sorg til sin mor.
3Smeltedigelen er for sølv og ovnen for gull, men Herren prøver hjertene.
10En irettesettelse går dypere i en forstandig enn hundre slag i en dåre.
32Den som avviser korreksjon forakter sin egen sjel, men den som hører på tilrettevisning får forstand.
32For selv om han volder sorg, vil han ha medfølelse i henhold til mengden av sin miskunn.
12Som en ørepynt av gull og en pryd av fint gull, slik er en klok irettesetter til et lydig øre.