Ordspråkene 5:6
Hun bryr seg ikke om livets vei, hennes stier er krokete uten at hun merker det.
Hun bryr seg ikke om livets vei, hennes stier er krokete uten at hun merker det.
For at du ikke skal grunne på livets vei, er hennes veier ustadige; du kan ikke forstå dem.
Hun gransker ikke livets vei; hennes stier vakler uten at du vet det.
Hun bryr seg ikke om livets vei; hennes stier vingler, og hun vet det ikke.
Hun viser ikke livets vei; veiene hennes er ustabile, og hun innser det ikke.
Så du ikke skal overveie livets sti, hennes veier er skiftende, du kan ikke kjenne dem.
Så du ikke tenker over livets vei; hennes veier er ustabile, så du ikke kan kjenne dem.
For å unngå å tenke over livets vei, er hennes veier så ustabile at du ikke kan forstå dem.
Hun vandrer ikke på livets vei, hennes stier er ustabile, og du vet det ikke.
For at du ikke skal grunne over livets vei, er hennes stier ustabile, slik at du ikke kan kjenne dem.
For om du skulle gruble over livets vei, vil du innse at hennes stier stadig skifter, så at du ikke kan fatte dem.
For at du ikke skal grunne over livets vei, er hennes stier ustabile, slik at du ikke kan kjenne dem.
Hun bryr seg ikke om livets vei. Hennes stier er ustabile, og hun merker det ikke.
She does not consider the path of life; her ways wander, but she does not know it.
Hun vandrer ikke på livet vei, hennes stier er ustabile uten at hun vet det.
Paa det du ikke skal overveie Livets Sti, (da) ere hendes Veie ustadige, at du ikke kan kjende (dem).
Lest thou shouldest ponder the path of life, her ways are moveable, that thou canst not know them.
Slik at du ikke skal grunne på livets vei, er hennes stier usikre, slik at du ikke kan kjenne dem.
Lest you should ponder the path of life, her ways are unstable, so that you cannot know them.
Lest thou shouldest ponder the path of life, her ways are moveable, that thou canst not know them.
Livets vei legger hun ikke merke til, Hennes stier er vilkårlig retningsløse, uten at du aner det.
Hun finner ikke den rette veien i livet, hennes veier er ustabile, og hun vet det ikke.
Hun holder aldri sinnet sitt på livets vei; hennes veier er usikre, hun har ingen kunnskap.
She regardeth not the path of life, so vnstedfast are hir wayes, that thou canst not knowe them.
She weigheth not the way of life: her paths are moueable: thou canst not knowe them.
Perchaunce thou wylt ponder the path of her lyfe: so vnstedfast are her wayes that thou canst not know them.
Lest thou shouldest ponder the path of life, her ways are moveable, [that] thou canst not know [them].
The path of life -- lest thou ponder, Moved have her paths -- thou knowest not.
So that she findeth not the level path of life: Her ways are unstable, `and' she knoweth `it' not.
So that she findeth not the level path of life: Her ways are unstable, [and] she knoweth [it] not.
She never keeps her mind on the road of life; her ways are uncertain, she has no knowledge.
She gives no thought to the way of life. Her ways are crooked, and she doesn't know it.
Lest she should make level the path leading to life, her paths have wandered, but she is not able to discern it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3For en fremmed kvinnes lepper drypper honning, hennes munn er glattere enn olje,
4men til slutt er hun bitter som malurt, skarp som et tveegget sverd.
5Hennes føtter går ned til døden, hennes steg fører rett til dødsriket.
25La ditt hjerte ikke vende seg til hennes veier. Gå ikke vill på hennes stier,
26for hun har kastet mange sårede til marken. Ja, hennes drepte er en stor mengde.
27Hennes hus er veien til dødsriket, som fører ned til dødens kamre.
15som er vrange på sine veier og forførende på sine stier,
16for å befri deg fra den fremmede kvinnen, fra utenlandskvinnen som smigrer med sine ord,
17som forlater sin ungdoms venn og glemmer pakten med sin Gud.
18For hennes hus leder ned til døden, og hennes veier til de døde.
19Ingen som går til henne vender tilbake, og de når ikke livets stier:
20slik at du kan vandre på de gode menns vei og holde de rettferdiges stier.
7Derfor, mine sønner, lytt til meg. Vik ikke bort fra ordene i min munn.
8Hold deg langt unna henne. Kom ikke nær døren til hennes hus,
9så du ikke gir din ære til andre og dine år til den grusomme,
26Gjør stien for dine føtter jevn. La alle dine veier være trygge.
17Hennes veier er behagelige, og alle hennes stier er fred.
15Min sønn, gå ikke veien med dem, hold din fot tilbake fra deres sti,
20Hvorfor skal du, min sønn, la deg henføre av en fremmed kvinne? Hvorfor omfavne en annens barm?
21For menneskets veier ligger åpne for Herrens øyne. Han gransker alle hans stier.
24for å holde deg borte fra den umoralske kvinnen, fra den forførende tungen til en annen manns hustru.
25Ikke begjær hennes skjønnhet i ditt hjerte, og la ikke hennes blikk fange deg.
26For en prostituert reduserer deg til et brødstykke. Den utro kvinnen jager etter ditt dyrebare liv.
12Når du går, vil dine skritt ikke hindres. Når du løper, vil du ikke snuble.
13Hold fast ved undervisning. Ikke gi slipp. Bevar den, for den er ditt liv.
14Gå ikke inn på de ondes vei. Gå ikke på de onde menneskers sti.
15Unngå den, gå ikke forbi den. Vend deg bort fra den, og gå videre.
11Hun er høylytt og utfordrende. Hennes føtter holder seg ikke hjemme.
12Nå er hun på gatene, nå på torgene, hun lurer ved hvert hjørne.
6Forlat henne ikke, så vil hun bevare deg. Elsk henne, så vil hun beskytte deg.
19De ondes vei er som mørke. De vet ikke hva de snubler over.
24Livets vei fører oppover for den vise, så han holdes borte fra dødsriket nedenfor.
5slik at de kan bevare deg fra den fremmede kvinnen, fra den fremmede som lokker med sine ord.
20så du kan lede det til dets grense og forstå stiene til dets bolig?
5Torner og snarer er på de ondes vei; den som vokter sin sjel holder seg unna dem.
2På toppene av høyder langs veien, hvor stiene møtes, står hun.
26Jeg finner mer bitter enn døden den kvinnen hvis hjerte er snarer og feller, og hvis hender er lenker. Den som behager Gud, skal unnslippe henne; men synderen vil bli fanget av henne.
6Derfor, se, jeg vil sperre veien hennes med torner og bygge en mur mot henne, så hun ikke finner sin vei.
25så du ikke lærer hans veier og setter din sjel i fare.
15Vil du følge den gamle veien Som onde menn har trådt,
15for å rope til dem som passerer, de som går rett frem på sine veier,
16"Den som er enkel, la ham komme hit." Til den som mangler forstand sier hun,
5Mine skritt har holdt seg fast til dine stier, mine føtter har ikke glidd.
23Da vil du vandre trygt på din vei, og foten din skal ikke snuble.
8som gikk forbi på gaten i nærheten av hennes hjørne, han tok veien til hennes hus,
9Den som går uklanderlig, går trygt, men den som forvrenger sine veier, vil bli avslørt.
24En manns skritt er fra Herren; hvordan kan mennesket da forstå sin vei?
22Han fulgte henne straks, som en okse går til slakteren, som en dåre går inn i en snare.
27For en prostituert er en dyp grav, og en skjøge er en trang brønn.
33Hvordan pynter du din vei for å søke kjærlighet! Derfor har du til og med lært de onde kvinnene dine veier.