Verse 4

Så vil jeg velsigne deg så lenge jeg lever. Jeg vil løfte mine hender i ditt navn.

Other Translations

Referenced Verses

  • Sal 104:33 : 33 Jeg vil synge for Herren så lenge jeg lever. Jeg vil prise min Gud så lenge jeg er til.
  • Sal 134:2 : 2 Løft hendene i helligdommen. Pris Herren!
  • Sal 28:2 : 2 Hør lyden av mine bønn, når jeg roper til deg, når jeg løfter hendene mot ditt aller helligste sted.
  • 1 Kong 8:22-66 : 22 Salomo stod foran Herrens alter i nærvær av hele Israels forsamling og løftet hendene mot himmelen 23 og sa: "Herre, Israels Gud, det er ingen Gud som deg, i himmelen over eller på jorden under; som holder pakt og kjærlighet med dine tjenere som vandrer for ditt åsyn av hele sitt hjerte; 24 som har holdt for din tjener David, min far, det du lovet ham; ja, du talte med din munn og har oppfylt det med din hånd, slik det er i dag. 25 Nå, Herre, Israels Gud, oppfyll for din tjener David, min far, det du lovet ham, og sa: Det skal aldri mangle en mann for deg til å sitte på Israels trone, hvis bare dine barn akter på sin vei, så de vandrer for mitt ansikt likeens som du har vandret for mitt ansikt. 26 Nå, Israels Gud, la det være sant ditt ord som du talte til din tjener David, min far. 27 Men vil Gud virkelig bo på jorden? Se, himlene og himlenes himmel kan ikke romme deg, hvor meget mindre da dette hus som jeg har bygget! 28 Men ha akt på din tjeners bønn og på hans bønnebegjæring, Herre min Gud, for å høre det rop og den bønn som din tjener ber for ditt åsyn i dag; 29 at dine øyne må være åpne mot dette hus natt og dag, mot stedet som du har sagt: Mitt navn skal være der; for å høre den bønn som din tjener ber mot dette sted. 30 Hør da din tjeners bønnebegjæring og ditt folk Israels bønnebegjæring, når de ber mot dette sted: ja, hør i himmelen, din bolig, og når du hører, tilgi. 31 Når en mann synder mot sin neste, og det blir krevd en ed av ham for å sverge, og han kommer og sverger ved ditt alter i dette hus, 32 da hør i himmelen og handl, og døm dine tjenere, og døm de skyldige, føre hans vei over hans eget hode, og rettferdigjør den rettferdige ved å gi ham etter hans rettferdighet. 33 Når ditt folk Israel blir slått ned for fienden, fordi de har syndet mot deg; hvis de vender tilbake til deg, og bekjenner ditt navn, og ber og bønnfaller for ditt ansikt i dette hus: 34 da hør i himmelen og tilgi ditt folk Israels synd, og før dem igjen til det land som du ga til deres fedre. 35 Når himmelen er lukket, og det ikke er regn, fordi de har syndet mot deg; hvis de ber mot dette sted, og bekjenner ditt navn, og vender om fra sin synd, når du plager dem: 36 da hør i himmelen og tilgi dine tjeneres synd, og ditt folk Israels, når du viser dem den gode vei de skal vandre på; og send regn på ditt land, som du ga ditt folk til arv. 37 Hvis det er i landet hungersnød, hvis det er pest, hvis det er bakterie eller mugg, gresshopper eller larver; hvis fienden beleirer dem i landet, i deres byer, eller hvis det er noen plage, noen sykdom; 38 hvilken som helst bønn og hvilken som helst bønnebegjæring som måtte gjøres av et menneske eller av hele ditt folk Israel, når de kjenner hver for seg sitt hjertes plage, og løfter sine hender mot dette hus: 39 da hør i himmelen, din bolig, og tilgi, og vend tilbake, og gi hver mann etter alle hans veier, som du kjenner hans hjerte til; (for du, ja du alene, kjenner alle menneskers barns hjerter;) 40 så de kan frykte deg alle de dager de lever i det land som du ga til våre fedre. 41 Videre, når det gjelder den fremmede, som ikke er av ditt folk Israel, når han kommer fra et fjernt land for ditt navns skyld 42 (for de skal høre ditt store navn og din mektige hånd og din utstrakte arm); når han kommer og ber mot dette hus; 43 hør da i himmelen, din bolig, og gjør ifølge alt det fremmede kaller til deg for; så alle jordens folk kan kjenne ditt navn, å frykte deg som ditt folk Israel gjør, og vite at dette hus som jeg har bygget, er kalt ved ditt navn. 44 Hvis ditt folk går ut i krig mot fienden sin, ved hvilken som helst vei du sender dem, og de ber til Herren mot den byen som du har valgt, og mot huset som jeg har bygget for ditt navn; 45 hør da i himmelen deres bønn og deres bønnebegjæring, og oppretthold deres sak. 46 Hvis de synder mot deg (for det finnes ingen menneske som ikke synder), og du blir vred på dem og overlater dem til fienden, så de blir ført bort som fanger til fiendens land, fjernt eller nært; 47 men hvis de vender om i sitt hjerte i det land hvor de blir bortført som fanger, og omvender seg og bønnfaller deg i landet hvor de blir ført bort som fanger, og sier: Vi har syndet og gjort ondt, vi har handlet urettferdig; 48 hvis de vender tilbake til deg av hele sitt hjerte og av hele sin sjel i fiendens land, som har tatt dem bort som fanger, og ber til deg mot deres land, som du ga deres fedre, byen som du har valgt, og huset som jeg har bygget for ditt navn: 49 så hør du deres bønn og deres bønnebegjæring i himmelen, din bolig, og oppretthold deres sak; 50 og tilgi ditt folk som har syndet mot deg, og alle deres overtredelser som de har syndet mot deg; og gi dem medfølelse overfor dem som har bortført dem, så de viser medfølelse med dem 51 (for de er ditt folk og din arv, som du førte ut av Egypt, fra jernovnen); 52 at dine øyne må være åpne for din tjeners bønnebegjæring, og for ditt folk Israels bønnebegjæring, for å høre på dem når de roper til deg. 53 For du har skilt dem ut fra alle jordens folkeslag som din arv, slik du talte ved Moses, din tjener, da du førte våre fedre ut av Egypt, Herre Yahweh. 54 Det skjedde, da Salomo hadde bedt hele denne bønnen og bønnebegjæringen til Herren, reiste han seg fra foran Herrens alter, fra å knele på sine knær med sine hender løftet mot himmelen. 55 Han sto, og velsignet hele Israels forsamling med høy stemme, og sa: 56 Velsignet være Herren, som har gitt ro til sitt folk Israel, i henhold til alle sine løfter: det har ikke manglet ett ord av alle sine gode løfter, som han lovte ved Moses, sin tjener. 57 Måtte Herren vår Gud være med oss, som han var med våre fedre: må han ikke forlate oss, og ikke forlate oss; 58 slik at han må vende våre hjerter til ham, for å vandre i alle hans veier, og å holde hans bud, hans lover, og hans forskrifter, som han befalte våre fedre. 59 Måtte disse våre ord, som jeg har bønnfalt for Herrens nærvær, være nær Herren vår Gud dag og natt, for at han kan opprettholde saken til sin tjener og saken til sitt folk Israel, som hver dag krever; 60 så alle jordens folk kan vite at Herren, han er Gud; det er ingen annen. 61 Måtte da deres hjerte være fullkomment med Herren vår Gud, for å vandre i hans lover, og å holde hans bud, som på denne dag. 62 Kongen, og hele Israel med ham, ofret offer foran Herren. 63 Salomo ofret til fredsoffer, som han ofret til Herren, tjueto tusen okser, og hundre og tjue tusen sauer. Så innviet kongen og alle Israels sønner Herrens hus. 64 Samme dag gjorde kongen den midtre delen av gårdsplassen hellig som var foran Herrens hus; for der ofret de brennofferet, matofferet og fettet fra fredsofrene, fordi bronsealteret foran Herren var for lite til å ta imot brennofferet, matofferet og fettet av fredsofrene. 65 Så holdt Salomo festen på den tiden, og hele Israel med ham, en stor forsamling, fra inngangen av Hamat til Egyptens elv, foran Herren vår Gud, i syv dager og syv dager, tilsammen fjorten dager. 66 På den åttende dagen sendte han folket bort; og de velsignet kongen, og gikk til sine telt, glade og tilfredse i hjertet for all godheten Herren hadde vist mot David, sin tjener, og mot sitt folk Israel.
  • Hab 3:10 : 10 Fjellene så deg og ble redde. Vannmassene strømmet forbi. Dypet brølte og løftet sine hender høyt.
  • Sal 145:1-3 : 1 Jeg vil opphøye deg, min Gud og konge. Jeg vil lovprise ditt navn for evig og alltid. 2 Hver dag vil jeg prise deg. Jeg vil lovsynge ditt navn for evig og alltid. 3 Stor er Herren, høyt er han å prise! Hans storhet er uransakelig.
  • Sal 146:1-2 : 1 Halleluja! Lov Herren, min sjel. 2 Mens jeg lever, vil jeg prise Herren. Jeg vil synge lovsanger til min Gud så lenge jeg er til.