Salmenes bok 69:7
For din skyld har jeg båret hån, skam dekker mitt ansikt.
For din skyld har jeg båret hån, skam dekker mitt ansikt.
For din skyld har jeg båret spott; skam har dekket ansiktet mitt.
La ikke dem som håper på deg, bli til skamme for min skyld, Herre, Allhærs Gud! La ikke dem som søker deg, bli til skamme for min skyld, Israels Gud!
La ikke dem som venter på deg, skamme seg på grunn av meg, Herre Gud, Allhærs Gud! La ikke dem som søker deg, bli til skamme for min skyld, Israels Gud!
La ikke de som håper på deg bli til skam på grunn av meg, Herre, hærskarenes Gud; la ikke de som søker deg bli ydmyket på grunn av meg, Israels Gud.
For for din skyld har jeg båret spott; skam har dekket mitt ansikt.
For din skyld har jeg båret forakt; skam har dekket ansiktet mitt.
Må de som håper på deg, Herre Gud, ikke bli skuffet på grunn av meg. Må de som søker deg, Israels Gud, ikke bli til spott på grunn av meg.
La ikke de som håper på deg, Herre Gud, hærskarenes Herre, bli til skamme på grunn av meg. La ikke de som søker deg, Gud av Israel, bli ydmyket på grunn av meg.
For din skyld har jeg båret vanære; skam har dekket ansiktet mitt.
For din skyld har jeg båret skam, og skammen har dekket mitt ansikt.
For din skyld har jeg båret vanære; skam har dekket ansiktet mitt.
La ikke dem som venter på deg, Herre, Gud Allhærs Gud, bli til skamme for min skyld; la ikke dem som søker deg bli vanæret på grunn av meg, du Israels Gud.
Let those who hope in you, Lord God of Hosts, not be ashamed because of me; let those who seek you, God of Israel, not be humiliated because of me.
La ikke dem som håper på deg bli skamfulle på grunn av meg, Herre, hærskarenes Gud. La ikke dem som søker deg bli vanæret på grunn av meg, Israels Gud.
Lad dem ikke beskjæmmes ved mig, som bie efter dig, Herre, Herre Zebaoth! lad dem ikke blive forhaanede formedelst mig, som søge dig, Israels Gud!
Because for thy sake I have borne reproach; shame hath covered my face.
For din skyld har jeg båret skam, ydmykelsen dekker mitt ansikt.
Because for your sake I have borne reproach; shame has covered my face.
Because for thy sake I have borne reproach; shame hath covered my face.
For din skyld har jeg båret skam, skam har dekket mitt ansikt.
Fordi jeg bærer vanære for din skyld; skam dekker mitt ansikt.
På grunn av deg har jeg lidd hån, skam har dekket ansiktet mitt.
And why? for thy sake do I suffre reprofe, shame couereth my face.
For thy sake haue I suffred reproofe: shame hath couered my face.
For thy sake haue I suffered reprofe, shame hath couered my face:
Because for thy sake I have borne reproach; shame hath covered my face.
For because of Thee I have borne reproach, Shame hath covered my face.
Because for thy sake I have borne reproach; Shame hath covered my face.
Because for thy sake I have borne reproach; Shame hath covered my face.
I have been wounded with sharp words because of you; my face has been covered with shame.
Because for your sake, I have borne reproach. Shame has covered my face.
For I suffer humiliation for your sake and am thoroughly disgraced.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Gud, du kjenner min dårskap. Mine synder er ikke skjult for deg.
6Skam ikke dem som venter på deg på grunn av meg, Herre, hærskarenes Gud. Skuff ikke dem som søker deg på grunn av meg, Israels Gud.
19Du kjenner min vanære, min skam og min ydmykelse. Mine motstandere er alle foran deg.
20Hån har brutt mitt hjerte, jeg er full av sorg. Jeg lette etter noen til å vise medfølelse, men fant ingen; for trøstere, men fant ingen.
8Jeg har blitt en fremmed for mine brødre, en utlending for min mors barn.
9For iveren for ditt hus fortærer meg. Hånene fra dem som håner deg har falt over meg.
10Når jeg gråt og fastet, ble det til hån for meg.
11Når jeg kledde meg i sekkestrie, ble jeg et ordtak blant dem.
15Hele dagen ligger min vanære foran meg, og skam dekker mitt ansikt.
16For hånets skyld fra den som håner og ydmyker, på grunn av fienden og hevneren.
6Jeg ga ryggen til dem som slo, og kinnene til dem som rev av meg hår; jeg skjulte ikke ansiktet for skam og spytt.
7For Herren Gud vil hjelpe meg; derfor ble jeg ikke forvirret: derfor har jeg gjort mitt ansikt hardt som flint, og jeg vet at jeg ikke skal bli skuffet.
50Husk, Herre, dine tjeneres vanære, hvordan jeg bærer i mitt hjerte hånen fra alle de mektige folkene,
51Med hvilke dine fiender har spottet, Herre, med hvilke de har spottet din salvedes fotspor.
3Dere har refset meg ti ganger. Dere skammer dere ikke over å angripe meg.
25Jeg har også blitt en skam for dem. Når de ser meg, rister de på hodet.
26La dem bli skuffet og forvirret sammen, de som gleder seg over min ulykke. La dem bli kledd i skam og vanære, de som opphøyer seg mot meg.
17Skjul ikke ditt ansikt for din tjener, for jeg er i nød. Svar meg raskt!
22Ta vekk skam og forakt fra meg, for jeg har holdt dine forskrifter.
11På grunn av alle mine fiender har jeg blitt helt foraktet av mine naboer, en frykt for mine kjente. De som ser meg på gaten, flykter fra meg.
12For det var ikke en fiende som hånte meg, da kunne jeg ha båret det. Det var heller ikke han som hatet meg som reiste seg mot meg, da ville jeg ha gjemt meg fra ham.
16Fyll deres ansikter med skam, så de kan søke ditt navn, Yahweh.
6Men jeg er en orm, og ikke en mann; til spott for folk og foraktet av folket.
7Alle som ser meg, spotter meg. De håner meg og rister på hodet,
29La mine motstandere bli kledd i vanære. La dem dekke seg med sin egen skam som med et klede.
78La de stolte bli skuffet, for de har løyet om meg. Jeg vil meditere på dine forskrifter.
7Herre, rettferdighet tilhører deg, men til oss skamfullhet, slik som det er i dag, til mennene av Juda og Jerusalems innbyggere og hele Israel, både de som er nær og de som er langt borte, i alle landene hvor du har drevet dem bort, på grunn av deres overtredelse mot deg.
8Herre, til oss tilhører skamfullhet, til våre konger, våre fyrster og våre fedre, fordi vi har syndet mot deg.
6Jeg sa: Min Gud, jeg skammer meg og rødmer for å løfte mitt ansikt opp til deg, min Gud, for våre misgjerninger har vokst over vårt hode, og vår skyldighet er vokst opp til himlene.
8Redd meg fra alle mine overtredelser. Gjør meg ikke til spott for dårene.
42Så skal jeg ha et svar for han som håner meg, for jeg stoler på ditt ord.
15Herren, du vet; husk meg, og besøk meg, og hevn meg på mine forfølgere; ikke ta meg bort i din langmodighet: vit at for din skyld har jeg måttet tåle vanære.
13La mine anklagere bli skuffet og fortært. La dem bli dekket med vanære og hån som ønsker å skade meg.
3Ja, ingen som venter på deg blir skamfulle. De som sviker uten grunn, skal bli gjort til skamme.
2La dem som søker å ta mitt liv bli skuffet og forvirret. La dem som ønsker min undergang trekkes tilbake i vanære.
9Jeg vil bære Herrens vrede, fordi jeg har syndet mot ham, inntil han fører min sak og fullbyrder dommen for meg. Han vil føre meg ut i lyset. Jeg skal se hans rettferdighet.
12Gi våre naboer sju ganger tilbake i deres fang deres hån, som de har hånet deg, Herre.
6Men han har gjort meg til et ordtak blant folkene. De spytter i ansiktet mitt.
4Vi har blitt til spott for våre naboer, til hån og forakt for dem rundt oss.
14La dem bli skuffet og forvirret, de som søker min sjel for å ødelegge den. La dem bli snudd tilbake og til skamme, de som gleder seg over min skade.
26Derfor vil jeg også avdekke dine skjørt, så ditt ansikt og din skam skal komme til syne.
10På grunn av din vrede og harme, for du har løftet meg opp og kastet meg bort.
10De har gapet på meg med munnen; de har slått meg i ansiktet med skam. De samler seg mot meg.
51Vi er forvirret, for vi har hørt vanære; forvirring har dekket ansiktene våre: for fremmede er kommet inn i Herrens helligdommer.
16Mitt ansikt er rødt av gråt. Mørket ligger på mine øyelokk.
7Men du har frelst oss fra våre fiender og gjort dem til skamme som hater oss.
46Jeg vil også tale om dine forskrifter foran konger, og vil ikke bli skuffet.
8Mine fiender håner meg hele dagen. De som er sinte på meg bruker mitt navn som forbannelse.
30La ham gi sin kinn til den som slår ham; la ham bli fylt med vanære.
39Ta bort den ydmykelse som jeg frykter, for dine lover er gode.