Johannes' åpenbaring 19:12
Hans øyne er som en ildslue, og på hodet har han mange kroner. Han har navn skrevet og et navn skrevet som ingen kjenner uten han selv.
Hans øyne er som en ildslue, og på hodet har han mange kroner. Han har navn skrevet og et navn skrevet som ingen kjenner uten han selv.
Øynene hans var som en ildflamme, og på hodet hans var mange diademer; han hadde et navn skrevet som ingen kjenner uten han selv.
Øynene hans var som flammende ild, og på hodet hadde han mange kroner. Han har et navn skrevet som ingen kjenner uten ham selv.
Øynene hans var som flammende ild, og på hodet hadde han mange diademer. Han hadde et navn skrevet som ingen kjenner uten ham selv.
Hans øyne var som flammer av ild, og på hodet hans var mange kroner; og han hadde et navn skrevet, som ingen kjente, uten han selv.
Og hans øyne var som flammer, og på hodet hans var det mange diademer; og han hadde et navn skrevet som ingen vet uten han selv.
Hans øyne var som en flamme, og på hodet hans var det mange kroner; og han hadde et navn skrevet, som ingen kjente, unntatt han selv.
Hans øyne var som flammende ild, og på hodet hadde han mange kroner; han har et navn skrevet som ingen kjenner unntatt han selv.
Hans øyne var som en ildslue, og på hans hode var det mange krone. Og han hadde et navn skrevet som ingen kjenner uten han selv.
Hans øyne er som en flamme av ild, og på hodet hans er det mange kroner. Han har et navn skrevet som ingen kjenner uten ham selv.
Hans øyne var som ildsluer, og på hodet hadde han mange kroner. Han hadde et navn skrevet som ingen kjenner uten han selv.
Øynene hans var som flammer av ild, og på hodet hans var mange kroner; og han hadde et navn skrevet som ingen andre kjente, bortsett fra ham selv.
Hans øyne var som en ildflamme, på hans hode var det mange kroner, og han hadde et navn skrevet som ingen kjenner uten han selv.
Hans øyne var som en ildflamme, på hans hode var det mange kroner, og han hadde et navn skrevet som ingen kjenner uten han selv.
Hans øyne var som ildsluer, på hans hode var mange kroner, og han hadde et navn skrevet som ingen kjenner, unntatt han selv.
His eyes were like a flame of fire, and on His head were many crowns. He had a name written that no one knows except Himself.
Hans øyne var som flammende ild, og på hodet hadde han mange kroner. Han hadde et navn skrevet, som ingen kjenner uten han selv.
Men hans Øine vare som Ildslue, og der vare mange Kroner paa hans Hoved; han havde et Navn skrevet, hvilket Ingen kjender, uden han selv;
His eyes we as a flame of fi, and on his head we many crowns; and he had a name written, that no man knew, but he himself.
Hans øyne var som ildsluer, og på hodet hans var det mange kroner. Han hadde et navn skrevet som ingen kjenner uten han selv.
His eyes were like a flame of fire, and on his head were many crowns; and he had a name written that no one knew but he himself.
His eyes were as a flame of fire, and on his head were many crowns; and he had a name written, that no man knew, but he himself.
Hans øyne var som ildflammer, og på hans hode var det mange kroner. Han hadde et navn skrevet som ingen kjenner, bare han selv.
Hans øyne er som flammende ild, og på hodet har han mange kroner. Han har et navn skrevet som ingen kjenner unntatt han selv.
Hans øyne er som ildflammer, og mange kroner er på hans hode; og han har et navn skrevet som ingen kjenner uten han selv.
His eyes were as a flame of fyre: and on his heed were many crounes: and he had a name written yt noman knewe but him sylfe.
His eyes were as a flame of fyre, and on his heade were many crounes: & he had a name wrytten, that noman knewe but him selfe.
And his eyes were as a flame of fire, and on his head were many crownes: and he had a name written, that no man knewe but himselfe.
His eyes were as a flambe of fire, and on his head were many crownes, and he had a name written, that no man knewe but he hym selfe.
His eyes [were] as a flame of fire, and on his head [were] many crowns; and he had a name written, that no man knew, but he himself.
and his eyes `are' as a flame of fire, and upon his head `are' many diadems -- having a name written that no one hath known, except himself,
And his eyes `are' a flame of fire, and upon his head `are' many diadems; and he hath a name written which no one knoweth but he himself.
And his eyes [are] a flame of fire, and upon his head [are] many diadems; and he hath a name written which no one knoweth but he himself.
And his eyes are a flame of fire, and crowns are on his head; and he has a name in writing, of which no man has knowledge but himself.
His eyes are a flame of fire, and on his head are many crowns. He has names written and a name written which no one knows but he himself.
His eyes are like a fiery flame and there are many diadem crowns on his head. He has a name written that no one knows except himself.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Han er kledd i en kappe dyppet i blod. Hans navn er "Guds ord."
14Himlens hærer fulgte ham på hvite hester, kledd i hvitt, rent fint lin.
15Fra hans munn går et skarpt, tveegget sverd, for at han med det skal slå folkene. Han skal styre dem med en jernstav. Han tråkker vinpressen for Guds, Den Allmektiges vrede og harme.
16Han har på sin kappe og på sin hofte et navn skrevet: "KONGENES KONGE OG HERRENES HERRE."
17Jeg så en engel stå i solen, og han ropte med høy stemme til alle fuglene som flyr i himmelen: "Kom! Samles til Guds store måltid,
12Jeg snudde meg for å se røsten som talte til meg. Da jeg snudde meg, så jeg syv gylne lysestaker.
13Og blant lysestakene var en som lignet en menneskesønn, kledd i en kappe som nådde ned til føttene, og med et gyllent belte rundt brystet.
14Hans hode og hår var hvitt som hvit ull, som snø. Hans øyne var som en flammes ild.
15Hans føtter var som bronse som er blitt lysende i en smelteovn. Hans røst var som lyden av mange vann.
16Han hadde syv stjerner i sin høyre hånd, og ut av hans munn kom et skarpt tveegget sverd. Hans ansikt var som solen når den skinner i all sin glans.
17Da jeg så ham, falt jeg som død ned for hans føtter. Han la sin høyre hånd på meg og sa, "Frykt ikke. Jeg er den første og den siste,
18og den Levende. Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet. Amen. Jeg har nøklene til Døden og Dødsriket.
19Skriv derfor ned det du har sett, det som er, og det som skal skje etter dette;
11Jeg så himmelen åpnet, og se, en hvit hest, og han som satt på den heter Trofast og Sann. I rettferdighet dømmer han og fører krig.
2Og se, en hvit hest, og han som satt på den hadde en bue. En krone ble gitt til ham, og han drog ut seirende og for å seire.
4De skal se hans ansikt, og hans navn skal være på deres panner.
17Den som har et øre, la ham høre hva Ånden sier til menighetene. Den som overvinner, ham vil jeg gi av den skjulte mannaen, og jeg vil gi ham en hvit stein, og på steinen et nytt navn, som ingen kjenner andre enn den som mottar det.
18Til engelen for menigheten i Tyatira, skriv: "Guds Sønn, han som har øyne som flammende ild, og føtter som skinnende bronse, sier dette:
19Jeg så dyret, kongene på jorden, og deres hærer samlet for å kjempe mot han som satt på hesten, og mot hans hær.
7Se, han kommer med skyene, og hvert øye skal se ham, også de som gjennomboret ham. Alle jordens stammer skal sørge over ham. Sannelig, Amen.
14Jeg så, og se, en hvit sky; og på skyen satt en som lignet en menneskesønn, med en gyllen krone på hodet og en skarp sigd i hånden.
1Jeg så, og se, Lammet sto på Sions berg, og med ham et antall, hundre og førtifire tusen, med hans navn og hans Fars navn skrevet på deres panner.
17Slik så jeg hestene i synet, og dem som satt på dem, hadde brystpanser av ildrødt, blått som hyasint, og gult som svovel; og hestenes hoder var som løvers hoder. Ut av munnen deres kom ild, røyk og svovel.
1Så sto jeg på sanden ved havet. Jeg så et dyr stige opp fra havet, med ti horn og syv hoder. På hornene var det ti kroner, og på hodene var det gudsbespottende navn.
1Jeg så en mektig engel komme ned fra himmelen, kledd i en sky. En regnbue var over hodet hans. Ansiktet hans var som solen, og føttene hans som ildsøyler.
2Han hadde en liten åpen bok i hånden. Han satte sin høyre fot på havet og den venstre på jorden.
1Jeg så i høyre hånd av ham som satt på tronen, en bok skrevet både på innsiden og utsiden, forseglet med syv segl.
2Jeg så en mektig engel som ropte med høy røst: "Hvem er verdig til å åpne boken og bryte dens segl?"
9Jeg så til troner ble satt, og den gamle av dager satte seg: hans klær var hvite som snø, og håret på hodet hans som ren ull; tronen hans var av flammet ild, hjulene dens av brennende ild.
11Jeg så en stor hvit trone og ham som satt på den, for hans ansikt flyktet jorden og himmelen, og de ble ikke funnet mer.
12Den som seirer, vil jeg gjøre til en søyle i min Guds tempel, og han skal aldri mer gå ut derfra. Jeg vil skrive på ham min Guds navn, og navnet på min Guds by, det nye Jerusalem, som kommer ned fra himmelen fra min Gud, og mitt nye navn.
3Et annet tegn ble sett i himmelen. Se, en stor rød drage, med sju hoder og ti horn, og på hodene sju kroner.
14De skal føre krig mot Lammet, og Lammet vil seire over dem, for han er herrenes Herre og kongenes Konge, og de som er med ham er kalt, utvalgt og trofast."
15Han sa til meg: "Vannene du så, der skjøgen sitter, er folk, skarer, folkeslag og tungemål.
5På pannen hennes var det skrevet et navn: "MYSTERIET, DET STORE BABYLON, SKJØGENES MOR OG JORDENS AVSKYELIGHETER."
3Han som satt der, så ut som en jaspisstein og en karneol. Rundt tronen var det en regnbue som så ut som en smaragd.
2Jeg så noe som lignet et glasshav blandet med ild, og de som hadde seiret over dyret, dets bilde og tallet på dets navn, stod på glasshavet, med Guds harper.
5og fra Jesus Kristus, det trofaste vitne, den førstefødte av de døde og herskeren over jordens konger. Til ham som elsker oss, og har vasket oss fra våre synder med sitt blod;
21Resten ble drept med sverdet fra han som satt på hesten, sverdet som kom ut av hans munn. Alle fuglene ble mettet med deres kjøtt.
4Jeg så troner, og de satt på dem, og dommen ble gitt dem. Jeg så sjelene til dem som var blitt halshugget for Jesu vitnesbyrd og for Guds ord, og de som ikke tilba dyret eller dets bilde, og som ikke tok imot merket på pannen eller på hånden. De levde og regjerte med Kristus i tusen år.
6Hans kropp var som beryll, ansiktet som lynets glans, og øynene som flammende fakler, armene og beina som polert bronse, og lyden av hans ord som lyden av en mengde.
3Han førte meg bort i Ånden til en ødemark. Jeg så en kvinne som satt på et skarlagenrødt dyr, fullt av blasfemiske navn, og det hadde syv hoder og ti horn.
6Jeg så midt i tronen og blant de fire levende skapningene og blant de eldste, et Lam stående som om det var slaktet, med syv horn og syv øyne, som er Guds syv ånder, utsendt over hele jorden.
2som vitnet om Guds ord, og om Jesu Kristi vitnesbyrd, om alt han så.
7Gresshoppene så ut som hester forberedt til krig. På hodene deres var det noe som lignet gullkroner, og ansiktene var som menneskers ansikter.
7Engelen sa til meg: "Hvorfor undrer du deg? Jeg skal fortelle deg mysteriet om kvinnen og om dyret som bærer henne, som har de syv hodene og de ti hornene.
9Han sa til meg: "Skriv: Salige er de som er invitert til Lammets bryllupsmåltid." Han sa til meg: "Dette er Guds sanne ord."
3Et av hodene hans så ut som om det hadde fått et dødelig sår. Det dødelige såret var leges, og hele jorden undret seg over dyret.
6Jeg hørte noe som lignet stemmen fra en stor folkemengde, og som lyden av mange vann og som lyden av mektige tordener, som sa: "Halleluja! For Herren vår Gud, Den Allmektige, regjerer!
3Hans utseende var som lyn, og hans klær var hvite som snø.