Høysangen 2:14
Min due i bergsprekkene, i skjulestedene på fjellsiden, la meg få se ditt ansikt, la meg få høre din stemme; for din stemme er søt, og ditt ansikt er vakkert.
Min due i bergsprekkene, i skjulestedene på fjellsiden, la meg få se ditt ansikt, la meg få høre din stemme; for din stemme er søt, og ditt ansikt er vakkert.
Min due, du som er i klippens kløfter, i bergveggens skjulesteder, la meg se ansiktet ditt, la meg høre stemmen din! For stemmen din er mild, og ansiktet ditt er vakkert.
Min due, i klippens kløfter, i skjul på de bratte stedene, la meg få se deg, la meg få høre stemmen din! For stemmen din er søt, og utseendet ditt er vakkert.
Min due i klippens kløfter, i skjulestedet på bergveggen, la meg få se ditt ansikt, la meg få høre stemmen din! For stemmen din er søt, og ditt ansikt er vakkert.
Min due i klippekløftene, på de bortgjemte stedene i klippehyllene, vis meg ditt ansikt, la meg få høre stemmen din, for stemmen din er søt og ansiktet ditt er vakkert.
Min due, som er i klippenes sprekker, i de skjulte steder på stien, la meg se ditt ansikt, la meg høre din stemme; for din stemme er søt, og ditt ansikt er vakkert.
Å, min due, som er i kløftene av fjellet, i de hemmelige stedene i klippen, la meg se ditt ansikt, la meg høre din stemme; for din stemme er søt, og ditt ansikt er vakkert.
Min due, som er i klippenes sprekker, skjult i skrenten, la meg se ditt ansikt, la meg høre din stemme! For din stemme er søt, og ditt ansikt vennlig.
Min due i fjellkløften, i avsides steder, la meg se ditt ansikt, la meg høre din stemme, for din stemme er søt og ditt ansikt vakkert.
Å min due, som er i kløftene av klippen, på de skjulte stedene i trappen, la meg se ditt ansikt, la meg høre din stemme; for søt er din stemme, og ditt ansikt er vakkert.
Min due, du som skjuler deg i fjellets sprekker, på de skjulte stedene ved trappene, la meg se ditt ansikt, la meg høre din røst; for din røst er behagelig, og ditt ansikt yndig.
Å min due, som er i kløftene av klippen, på de skjulte stedene i trappen, la meg se ditt ansikt, la meg høre din stemme; for søt er din stemme, og ditt ansikt er vakkert.
Min due i klippens gjemmer, på det hemmelige sted, la meg få se ditt ansikt, la meg høre din stemme, for din stemme er søt og ditt ansikt er vakkert.
My dove, in the clefts of the rock, in the secret places of the cliff, show me your face, let me hear your voice, for your voice is sweet, and your face is lovely.
Min due i klippegjemmene, i fjellhyllene, la meg få se ditt ansikt, la meg få høre din stemme. For din stemme er søt, og ditt ansikt er vakkert.
Min Due, (som er) i Klippens Rifter, i Skjul i Taarnet, lad mig see din Skikkelse, lad mig høre din Røst! thi din Røst er sød, og din Skikkelse er liflig.
O my dove, that art in the clefts of the rock, in the secret places of the stairs, let me see thy countenance, let me hear thy voice; for sweet is thy voice, and thy countenance is comely.
Min due, som er i klippeskjulene, i de bortgjemte stedene på stien, la meg få se ditt ansikt, la meg få høre din stemme. For din stemme er søt, og ditt ansikt er vakkert.
O my dove, in the clefts of the rock, in the secret places of the cliff, let me see your face, let me hear your voice; for sweet is your voice, and your countenance is lovely.
O my dove, that art in the clefts of the rock, in the secret places of the stairs, let me see thy countenance, let me hear thy voice; for sweet is thy voice, and thy countenance is comely.
Min due, i fjellenes kløfter, på det hemmelige stedet ved skrenten, la meg se ditt ansikt, la meg høre din stemme, for din stemme er søt, og ditt utseende tiltalende.
Å, min due, som er i klippens revner, i de skjulte steder på skrenten, la meg se ditt ansikt, la meg høre din stemme; for din stemme er søt, og ditt ansikt er vakkert.
Min due, du som er i klippens sprekker, i fjellets skjul: La meg se ditt ansikt, la meg høre din stemme; for din stemme er søt, og ditt ansikt er vakkert.
O my dove, that art in the clefts of the rock, In the covert of the steep place, Let me see thy countenance, Let me hear thy voice; For sweet is thy voice, and thy countenance is comely.
O my dove, that art in the clefts of the rock, in the secret places of the stairs, let me see thy countenance, let me hear thy voice; for sweet is thy voice, and thy countenance is comely.
(my doue) out of the caues of the rockes, out of the holes of the wall: O let me se thy countenaunce and heare thy voyce, for swete is thy voyce and fayre is thy face.
My doue, that art in the holes of ye rocke, in the secret places of the staires, shewe mee thy sight, let mee heare thy voyce: for thy voyce is sweete, and thy sight comely.
O stande vp then and come my loue my beautifull, and come I say O my doue, out of the caues of the rockes, out of the holes of the wall, O let me see thy countenaunce and heare thy voyce: for sweete is thy voyce, and fayre is thy face.
¶ O my dove, [that art] in the clefts of the rock, in the secret [places] of the stairs, let me see thy countenance, let me hear thy voice; for sweet [is] thy voice, and thy countenance [is] comely.
My dove, in clefts of the rock, In a secret place of the ascent, Cause me to see thine appearance, Cause me to hear thy voice, For thy voice `is' sweet, and thy appearance comely.
O my dove, that art in the clefts of the rock, In the covert of the steep place, Let me see thy countenance, Let me hear thy voice; For sweet is thy voice, and thy countenance is comely.
O my dove, that art in the clefts of the rock, In the covert of the steep place, Let me see thy countenance, Let me hear thy voice; For sweet is thy voice, and thy countenance is comely.
O my dove, you are in the holes of the mountain sides, in the cracks of the high hills; let me see your face, let your voice come to my ears; for sweet is your voice, and your face is fair.
My dove in the clefts of the rock, In the hiding places of the mountainside, Let me see your face. Let me hear your voice; for your voice is sweet, and your face is lovely.
The Dove in the Clefts of En GediThe Lover to His Beloved: O my dove, in the clefts of the rock, in the hiding places of the mountain crags, let me see your face, let me hear your voice; for your voice is sweet, and your face is lovely.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Min elskede er for meg en klase henna-blomster fra En-Gedis vingårder. Elskeren
15Se, du er vakker, min kjærlighet. Se, du er vakker. Dine øyne er duer. Elskede
16Se, du er vakker, min elskede, ja, deilig; og vår seng er grønn. Elskeren
7Jeg ber dere inderlig, Jerusalems døtre, ved gasellene eller hindene på marken, ikke vekke kjærligheten, før den selv ønsker det.
8Lyden av min elskede! Se, han kommer, hoppende over fjellene, springende på høydene.
9Min elskede er som en gaselle eller en ung hjort. Se, han står bak vår mur! Han ser inn gjennom vinduene, han titter gjennom gitteret.
10Min elskede talte og sa til meg: Stå opp, min elskede, min vakre, og kom med meg.
1Se, du er vakker, min elskede. Se, du er vakker. Dine øyne er som duer bak sløret ditt. Ditt hår er som en flokk geiter som kommer ned fra Gilad-fjellet.
12Blomstene viser seg på jorden, sangens tid er kommet, og turtelduens stemme høres i vårt land.
13Fikentreet modner sine grønne fikener, vinstokken blomstrer og sprer sin duft. Reis deg, min elskede, min vakre, og kom med meg. Kjæreste
13Du som bor i hagene, vennene lytter, la meg høre din stemme!
14Kom min kjære, vær som en gasell eller en ung hjort på krydderfjellene!
7Fortell meg, du som min sjel elsker, hvor du gjeter flokken din, hvor du lar dem hvile i middagstiden; hvorfor skulle jeg være som en som er tildekket ved dine venners flokker? Elskeren
8Hvis du ikke vet det, du vakreste blant kvinner, følg sporene etter sauene og la dine små geiter beite ved gjeterens telt.
1Jeg har kommet inn i min hage, min søster, min brud. Jeg har samlet min myrra med mine krydder; jeg har spist min honningkake med min honning; jeg har drukket min vin med min melk. Venner: Spis, venner! Drikk, ja, drikk rikelig, elskede. Elskede:
2Jeg sov, men hjertet mitt var våkent. Det er min elskedes stemme som banker: Åpne for meg, min søster, min kjærlighet, min due, min uplettede; for hodet mitt er fylt med dugg, håret mitt med nattens fuktighet.
10Jeg tilhører min kjære. Hans ønske er mot meg.
11Kom, min kjæreste, la oss gå ut på marken. La oss overnatte i landsbyene.
12La oss gå tidlig til vinmarkene. La oss se om vintreet har knopper, om blomsten er åpen, og om granateplene blomstrer. Der vil jeg gi deg min kjærlighet.
5Dine to bryster er som to gasellkalver, som tvillinger hos en rådyr, som beiter blant liljene.
6Inntil dagen blir sval og skygger flykter bort, vil jeg gå til myrraberget, til røkelseshøyden.
7Alt hos deg er vakkert, min elskede. Det finnes ingen feil hos deg.
8Kom med meg fra Libanon, min brud, med meg fra Libanon. Se fra toppen av Amana, fra toppen av Senir og Hermon, fra løvenes huler, fra leopardfjellene.
9Du har fengslet mitt hjerte, min søster, min brud. Du har fengslet mitt hjerte med et av dine øyne, med en av dine halskjeder.
10Hvor vakker er din kjærlighet, min søster, min brud! Hvor mye bedre er din kjærlighet enn vin, og duften av dine parfymer enn alle slags krydder!
6Hvor vakker og hvor behagelig er du, kjæreste, for gleder!
15Fang revene for oss, de små revene som ødelegger vingårdene, for våre vingårder står i blomst. Kjæreste
16Min elskede er min, og jeg er hans. Han vesler blant liljene.
17Til dagen blir sval og skyggene flykter unna, vend deg, min elskede, og bli som en gaselle eller en ung hjort på Bether-fjellene.
1Hvor har din elskede dratt, du vakreste blant kvinner? Hvor har din elskede gått, så vi kan lete etter ham sammen med deg?
2Min kjæreste har gått til sin hage, til krydderbedene, for å beite i hagene og samle liljer.
5Jeg ber dere, Jerusalems døtre, Ved gasellene eller hjortene på marken, At dere ikke vekker eller oppvekker kjærligheten, før den selv vil.
9Min due, min fullkomne, er unik. Hun er sin mors eneste datter, favoritten til hun som fødte henne. Døtrene så henne og kalte henne velsignet, dronningene og medhustruene, og de priste henne.
4Du er vakker, min elskede, som Tirsa, skjønn som Jerusalem, fryktinngytende som en hær med bannere.
5Vend dine øyne bort fra meg, for de overvelder meg. Håret ditt er som en flokk geiter som ligger langs Gileads skråninger.
12En lukket hage er min søster, min brud; en lukket kilde, en forseglet brønn.
3Som et epletre blant skogens trær, slik er min elskede blant sønnene. Jeg satte meg under hans skygge med stor glede, og hans frukt var søt for min smak.
4Jeg ber dere inderlig, Jerusalems døtre, at dere ikke vekker kjærligheten, før den selv vil.
5Hvem er hun som kommer opp fra ørkenen, lent på sin elskede? Under epletreet vekket jeg deg. Der fødte din mor deg, der hadde hun veer og fødte deg.
4Før meg bort med deg. La oss skynde oss. Kongen har ført meg inn i sine kamre. Venner Vi vil glede oss og fryde oss i deg. Vi vil prise din kjærlighet mer enn vin! Elskede De har rett i å elske deg.
8Jeg besverger dere, Jerusalems døtre, hvis dere finner min elskede, at dere forteller ham at jeg er syk av kjærlighet. Venner:
9Hva gjør din elskede bedre enn en annen elsket, du skjønneste blant kvinner? Hva gjør din elskede bedre enn en annen elsket, at du slik besverger oss? Elskede:
16Munnen hans er sødme; ja, han er fullstendig elskelig. Dette er min elskede, og dette er min venn, Jerusalems døtre. Venner:
15en kilde av hager, en brønn av levende vann, rennende bekker fra Libanon. Elskede
16Våkn opp, nordavind; og kom, du sør; blås på min hage, så dens krydder kan strømme ut. La min elskede komme inn i sin hage, og smake dens edle frukter. Elsker
2La ham kysse meg med kyssene fra sin munn, for din kjærlighet er bedre enn vin.
19En kjærlig hind og en yndig gasell - la hennes bryst være til tilfredsstillelse for deg alltid. La deg alltid henrykke av hennes kjærlighet.
3Vekterne som går omkring i byen fant meg; "Har dere sett ham som min sjel elsker?"
12Øynene hans er som duer ved vannbekkene, vasket med melk, montert som juveler.
6Jeg åpnet for min elskede; men min elskede hadde forlatt, gått bort. Hjertet mitt sank når han talte. Jeg lette etter ham, men fant ham ikke. Jeg ropte på ham, men han svarte ikke.