1 Korinterbrev 10:1
Jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om at alle våre fedre var under skyen, og alle gikk gjennom havet.
Jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om at alle våre fedre var under skyen, og alle gikk gjennom havet.
Dessuten, brødre, vil jeg ikke at dere skal være uvitende om at alle våre fedre var under skyen, og at alle gikk gjennom havet.
Jeg vil ikke at dere skal være uvitende, søsken: Alle våre fedre var under skyen, og alle gikk gjennom havet.
For jeg vil ikke, søsken, at dere skal være uvitende om at alle våre fedre var under skyen, og at alle gikk gjennom havet.
Videre, søsken, jeg vil ikke at dere skal være uvitende om at alle våre fedre var under skyen, og alle gikk gjennom havet.
Jeg vil ikke at dere, kjære søsken, skal være uvitende om at våre forfedre alle var under skyen, og at alle gikk gjennom havet.
Videre, brødre, vil jeg ikke at dere skal være uvitende om at alle våre fedre var under skyen, og alle gikk gjennom havet;
For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om at våre forfedre alle var under skyen, og de gikk alle gjennom havet.
For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om at våre fedre alle var under skyen og alle gikk gjennom havet.
Brødre, jeg vil ikke at dere skal være uvitende om at alle våre fedre var under skyen og alle gikk gjennom havet.
Videre, brødre, vil jeg ikke at dere skal være uvitende om at alle våre forfedre var under skyen, og alle gikk gjennom havet;
Brødre, jeg vil ikke at dere skal være uvitende om at alle våre forfedre var under skyen, og alle gikk gjennom havet.
Dessuten, brødre, ønsker jeg ikke at dere skal være uvitende om at alle våre fedre var under skyen, og alle gikk gjennom havet.
Dessuten, brødre, ønsker jeg ikke at dere skal være uvitende om at alle våre fedre var under skyen, og alle gikk gjennom havet.
Brødre, jeg vil ikke at dere skal være uvitende om at alle våre forfedre var under skyen, og at alle gikk gjennom havet.
Brothers, I do not want you to be unaware that all our ancestors were under the cloud, and all passed through the sea.
Jeg vil ikke at dere skal være uvitende, brødre, om at våre fedre alle var under skyen og alle gikk gjennom havet.
Thi jeg vil ikke, Brødre! at I skulle være uvidende om, at vore Fædre vare alle under Skyen, og de gik alle igjennem Havet,
Moreover, brethren, I would not that ye should be ignorant, how that all our fathers were under the cloud, and all passed through the sea;
Brødre, jeg vil ikke at dere skal være uvitende om at alle våre forfedre var under skyen og alle gikk gjennom havet.
Moreover, brothers, I would not have you ignorant, that all our fathers were under the cloud, and all passed through the sea;
Moreover, brethren, I would not that ye should be ignorant, how that all our fathers were under the cloud, and all passed through the sea;
Nå vil jeg ikke at dere skal være uvitende, brødre, om at våre fedre alle var under skyen og alle gikk gjennom havet;
For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om at alle våre fedre var under skyen, og alle gikk gjennom havet;
For det er mitt ønske, brødre, at dere skal huske hvordan alle våre fedre var under skyen, og alle gikk gjennom havet.
Brethren I wolde not that ye shuld be ignoraunt of this how yt oure fathers were all vnder a cloude and all passed thorow the see
Brethren, I wolde not that ye shulde be ignoraunt of this, that oure fathers were all vnder the cloude, and all passed thorow the see,
Moreouer, brethren, I woulde not that yee shoulde bee ignorant, that all our fathers were vnder that cloude, and all passed through that sea,
Brethre, I woulde not that ye shoulde be ignoraunt, howe that all our fathers were vnder the cloude, and all passed through the sea,
¶ Moreover, brethren, I would not that ye should be ignorant, how that all our fathers were under the cloud, and all passed through the sea;
Now I would not have you ignorant, brothers, that our fathers were all under the cloud, and all passed through the sea;
For I would not, brethren, have you ignorant, that our fathers were all under the cloud, and all passed through the sea;
For I would not, brethren, have you ignorant, that our fathers were all under the cloud, and all passed through the sea;
For it is my desire, my brothers, that you may keep in mind how all our fathers were under the cloud, and they all went through the sea;
Now I would not have you ignorant, brothers, that our fathers were all under the cloud, and all passed through the sea;
Learning from Israel’s Failures For I do not want you to be unaware, brothers and sisters, that our fathers were all under the cloud and all passed through the sea,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2De ble alle døpt til Moses i skyen og i havet.
3De spiste alle den samme åndelige maten.
4Og de drakk alle den samme åndelige drikken, for de drakk av en åndelig klippe som fulgte dem, og klippen var Kristus.
5Men Gud hadde ikke behag i de fleste av dem, for de ble lagt ned i ørkenen.
6Disse hendelsene er eksempler for oss, for at vi ikke skal begjære det onde, slik de gjorde.
1Når det gjelder de åndelige gaver, brødre, vil jeg ikke at dere skal være uvitende.
2Dere vet at dere var hedninger, bortført til de målløse avgudene, som dere ble ledet.
7Våre fedre i Egypt skjønte ikke underverkene dine, de husket ikke din rike nåde, men gjorde opprør ved Sivsjøen.
5Jeg ønsker å minne dere om dette, selv om dere alt vet det, at Herren, etter å ha frelst et folk ut av landet Egypt, på nytt ødela dem som ikke trodde;
29Ved tro gikk de gjennom Rødehavet som over tørt land, mens egypterne forsøkte det og druknet.
10Du blåste med vinden, og havet dekket dem; de sank som bly i de mektige vann.
6Og jeg førte deres fedre ut fra Egypt, og dere kom til sjøen, og egypterne forfulgte deres fedre med vogner og ryttere til Rødehavet.
7Og de ropte til Herren, og Han la et tett mørke mellom dere og egypterne, og lot havet komme over dem og dekket dem. Dere så med egne øyne hva jeg gjorde i Egypt. Så bodde dere lenge i ørkenen.
53Og han ledet dem sikkert, så de ikke var redde, og sjøen dekket over deres fiender.
11Du kløvde havet foran dem så de gikk gjennom midt i havet på tørr grunn, men Du kastet dem som forfulgte dem i dypet som en stein i kraftige vann.
12Du ledet dem ved en skystøtte om dagen og en ildstøtte om natten for å lyse for dem på veien de skulle gå.
14Som lydige barn, la dere ikke lenger lede av de begjær dere hadde da dere levde i uvitenhet,
33Han som gikk foran dere på veien for å finne et sted å slå leir for dere, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i skyen om dagen.
10Og jeg formaner dere, brødre, ved vår Herre Jesu Kristi navn, at dere alle må si det samme, og at det ikke må være splittelser blant dere, men at dere må være fullkomne i samme sinn og samme tanke.
21Moses strakte da ut hånden over havet, og Herren fikk havet til å trekke seg tilbake ved hjelp av en sterk østenvind hele natten, slik at havet ble tørt land. Vannet delte seg,
22og Israels barn gikk gjennom midten av havet på tørr grunn, med vannet som en mur på høyre og venstre side.
23Egypterne forfulgte dem og gikk etter dem inn i midten av havet med alle faraos hester, vognene og rytterne.
9La oss heller ikke friste Kristus, slik enkelte av dem gjorde, og de ble drept av slanger.
10Klag heller ikke, som enkelte av dem klaget, og de ble drept av ødeleggeren.
11Alt dette skjedde med dem som eksempler, og det er skrevet til vår advarsel, vi som de siste tider har nådd.
16Løft staven din, strekk ut hånden over havet og del det, slik at Israels barn kan gå tørrskodd gjennom havet.
13Og jeg vil ikke at dere skal være uvitende, brødre, om dem som har sovnet inn, slik at dere ikke sørger som de andre, de som ikke har håp,
16for dere vet hvordan dere bodde i landet Egypt og hvordan vi dro gjennom midt blant de folkene som dere har passert,
17Fordi vi er ett brød, én kropp, er vi, de mange, for vi deltar alle av det ene brød.
19Så dro vi fra Horeb og gikk gjennom hele den store og fryktelige ørkenen som dere har sett, på veien til amorittenes fjell, slik Herren vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesj-Barnea.
8For vi vil ikke at dere skal være uvitende, brødre, om vår trengsel som kom over oss i Asia, at vi ble overmåte tynget utover vår egen styrke, slik at vi mistet håpet til livet selv;
9Du så våre fedres nød i Egypt, og Du hørte deres rop ved Sivsjøen.
5For dette unnslipper dem, med vilje, at himlene var fra gammelt av, og jorden ble til av vann og ved vann, ved Guds ord,
13For vi ble alle døpt i én Ånd til én kropp, enten vi er jøder eller grekere, enten vi er slaver eller frie, og vi drakk alle av én Ånd.
18Og Gud førte folket rundt veien mot Rødehavets ørken, og Israels barn dro opp fra Egypt land i felttogformasjon.
3Vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død?
15hvordan våre fedre dro ned til Egypt, hvor vi bodde i mange dager, og egypterne behandlet oss og våre fedre ille.
17For Herren, vår Gud, er den som førte oss og våre fedre opp fra Egyptens land, fra slavehuset, og som gjorde store tegn foran våre øyne og bevoktet oss på hele veien vi gikk, og blant alle folkene som vi gikk igjennom.
29Men Israels barn gikk på tørr grunn midt i havet, mens vannet stod som en mur på høyre og venstre side.
30Således frelste Herren Israel den dagen fra egypternes hånd, og Israel så egypterne døde på stranden.
13Han delte havet og lot dem gå over, ja, han fikk vannene til å stå som en haug.
14Og han ledet dem med en sky om dagen og hele natten med ildens lys.
13Jeg vil ikke at dere skal være uvitende, brødre, om at jeg mange ganger har planlagt å komme til dere—men har vært hindret til nå—for å få noen frukter blant dere, som også blant de andre folkeslag.
10Også hele den generasjonen ble samlet til sine fedre, og en ny generasjon vokste opp etter dem, som ikke kjente Herren, og heller ikke de verkene Han hadde gjort for Israel.
6Disse tingene, brødre, har jeg overført på meg selv og Apollos for deres skyld, så dere kan lære av oss å ikke tenke utover det som står skrevet, slik at ingen av dere skal bli oppblåste, den ene overfor den andre.
7og vær ikke som deres fedre og brødre, som handlet troløst mot Herren, deres fedres Gud, og han overga dem til ødeleggelse, slik dere ser.
9og han truet Sivsjøen så den tørket ut, og han førte dem gjennom dypene som gjennom en ørken.
34Og Herrens sky var over dem om dagen, mens de reiste fra leiren.
37men hvis skyen ikke løftet seg, reiste de ikke før den dagen den løftet seg.
20Brødre, vær ikke barn i forstand, men vær som barn i det onde; i forstand, vær voksne.