Asa ropte til Herren sin Gud og sa: 'Herre, det er ikke vanskelig for deg å hjelpe enten mot de sterke eller de maktesløse. Hjelp oss, Herre vår Gud, for vi stoler på deg, og i ditt navn har vi gått i møte med denne store hær. Herre, du er vår Gud; la ikke mennesker vinne over deg!'
Asa ropte til Herren sin Gud og sa: Herre, for deg er det ingenting å hjelpe, enten det er med mange eller med dem som ikke har noen kraft. Hjelp oss, Herre vår Gud, for på deg støtter vi oss, og i ditt navn går vi mot denne store mengden. Herre, du er vår Gud; la ikke noe menneske stå seg mot deg.
Da slo Herren kusjittene foran Asa og Juda, og kusjittene flyktet.
Herren slo kusjittene foran Asa og Juda, og kusjittene flyktet.
Så slo Herren etioperne foran Asa og Juda, og etioperne tok til flukt.
Og Asa ropte til Herren, sin Gud, og sa: Herre, i dine øyne er det ingen forskjell på å hjelpe den mange eller den maktesløse. Hjelp oss, Herre vår Gud, for vi stoler på deg, og i ditt navn går vi mot denne mengden. Herre, du er vår Gud. La ikke mennesker seire over deg.
Og Asa ropte til Herren, sin Gud, og sa: Herre, det er ingenting for deg å hjelpe oss, enten med mange eller med de som ikke har styrke; hjelp oss, Herre vår Gud; for vi stoler på deg, og i ditt navn går vi imot denne mengden. Herre, du er vår Gud; la ikke mennesket seire over deg.
Asa ropte til Herren sin Gud og sa: Herre, ingen forskjell for deg om du hjelper oss enten med stor styrke eller ingen. Hjelp oss, Herre vår Gud, for vi stoler på deg, og vi er kommet i ditt navn mot denne hæren. Herre, du er vår Gud, ingen menneske kan stå seg mot deg.
Herren slo kusjittene for Asa og for Juda, og kusjittene flyktet.
Asa ropte til Herren sin Gud og sa: Herre, det er ingenting for deg å hjelpe, enten de er mange eller få uten styrke. Hjelp oss, Herre vår Gud, for vi stoler på deg, og i ditt navn har vi kommet mot denne store styrken. Herre, du er vår Gud; la ikke mennesker vinne over deg.
Og Asa ropte til Herren, sin Gud, og sa: «Herre, for deg er det ikke vanskelig å hjelpe, uansett om det er med mange eller med dem som er uten makt; hjelp oss, Herre, vår Gud, for vi stoler på deg, og i ditt navn står vi imot denne folkemengden. Herre, du er vår Gud; la ikke mennesket vinne over deg.»
Asa ropte til Herren sin Gud og sa: Herre, det er ingenting for deg å hjelpe, enten de er mange eller få uten styrke. Hjelp oss, Herre vår Gud, for vi stoler på deg, og i ditt navn har vi kommet mot denne store styrken. Herre, du er vår Gud; la ikke mennesker vinne over deg.
Herren slo kushittene foran Asa og Juda, og kushittene flyktet.
The Lord struck down the Cushites before Asa and Judah, and the Cushites fled.
Herren slo kusjittene foran Asa og Juda, og kusjittene flyktet.
Og Asa raabte til Herren sin Gud og sagde: Herre! der er ikke (Forskjel) hos dig at hjælpe, enten (hvor der er) megen eller ingen Kraft; hjælp os, Herre, vor Gud! thi vi forlade os fast paa dig, og vi ere komne i dit Navn mod denne Hob; Herre! du er vor Gud, intet Menneske formaaer (Noget) imod dig.
And Asa cried unto the LORD his God, and said, LORD, it is nothing with thee to help, whether with many, or with them that have no power: help us, O LORD our God; for we rest on thee, and in thy name we go against this multitude. O LORD, thou art our God; let not man prevail against thee.
Asa ropte til Herren, sin Gud, og sa: Herre, det er ingenting for deg å hjelpe, enten med mange eller med dem som ingen makt har. Hjelp oss, Herre vår Gud, for vi stoler på deg, og i ditt navn går vi mot denne store mengden. Herre, du er vår Gud; la ikke menneskene seire over deg.
And Asa cried unto the LORD his God, and said, 'LORD, it is nothing for You to help, whether with many, or with those who have no power; help us, O LORD our God, for we rest on You, and in Your name we go against this multitude. O LORD, You are our God; let not man prevail against You.'
And Asa cried unto the LORD his God, and said, LORD, it is nothing with thee to help, whether with many, or with them that have no power: help us, O LORD our God; for we rest on thee, and in thy name we go against this multitude. O LORD, thou art our God; let not man prevail against thee.
Asa ropte til Herren sin Gud og sa: Herre, det er ingen andre enn deg som kan hjelpe mellom den mektige og den som er uten styrke. Hjelp oss, Herre vår Gud, for vi stoler på deg, og i ditt navn har vi kommet mot denne store skaren. Herre, du er vår Gud; la ikke mennesker få overmakten mot deg.
Asa ropte til Herren sin Gud og sa: Herre, det er ingen andre enn deg som kan hjelpe mellom den sterke og den som ikke har styrke. Hjelp oss, Herre vår Gud, for vi stoler på deg, og i ditt navn har vi gått mot denne store hæren. Herre, du er vår Gud; la ikke mennesker få overmakt over deg.
Asa ba til Herren sin Gud og sa: Herre, bare du kan gi hjelp mot de sterke til den som ikke har styrke; kom til vår hjelp, Herre vår Gud, for vårt håp er i deg, og i ditt navn har vi gått ut mot denne store hæren. Herre, du er vår Gud; la ikke menneskets makt bli større enn din.
And Asa cried unto Jehovah his God, and said, Jehovah, there is none besides thee to help, between the mighty and him that hath no strength: help us, O Jehovah our God; for we rely on thee, and in thy name are we come against this multitude. O Jehovah, thou art our God; let not man prevail against thee.
And Asa cried unto the LORD his God, and said, LORD, it is nothing with thee to help, whether with many, or with them that have no power: help us, O LORD our God; for we rest on thee, and in thy name we go against this multitude. O LORD, thou art our God; let not man prevail against thee.
And Asa called vpon ye LORDE his God and sayde: LORDE, it is no differece wt ye, to helpe by fewe or by many. Helpe vs O LORDE oure God: for oure trust is in the, & in thy name are we come forth against this multitude. LORDE oure God, let no man preuayle agaynst the.
And Asa cryed vnto the Lorde his God, and saide, Lord, it is nothing with thee to helpe with many, or with no power: helpe vs, O Lorde our God: for we rest on thee, and in thy Name are we come against this multitude: O Lorde, thou art our God, let not man preuaile against thee.
And Asa cryed vnto the Lorde his God, and saide: Lorde, it is no harde thing with thee to helpe with many or them that haue no power: Helpe vs therfore O Lorde our God, for we trust to thee, and in thy name we go against this multitude: Thou art the Lord our God, and no man shall preuaile against thee.
And Asa cried unto the LORD his God, and said, LORD, [it is] nothing with thee to help, whether with many, or with them that have no power: help us, O LORD our God; for we rest on thee, and in thy name we go against this multitude. O LORD, thou [art] our God; let not man prevail against thee.
Asa cried to Yahweh his God, and said, Yahweh, there is none besides you to help, between the mighty and him who has no strength: help us, Yahweh our God; for we rely on you, and in your name are we come against this multitude. Yahweh, you are our God; don't let man prevail against you.
And Asa cried unto Jehovah his God, and said, Jehovah, there is none besides thee to help, between the mighty and him that hath no strength: help us, O Jehovah our God; for we rely on thee, and in thy name are we come against this multitude. O Jehovah, thou art our God; let not man prevail against thee.
And Asa cried unto Jehovah his God, and said, Jehovah, there is none besides thee to help, between the mighty and him that hath no strength: help us, O Jehovah our God; for we rely on thee, and in thy name are we come against this multitude. O Jehovah, thou art our God; let not man prevail against thee.
And Asa made prayer to the Lord his God and said, Lord, you only are able to give help against the strong to him who has no strength; come to our help, O Lord our God, for our hope is in you, and in your name we have come out against this great army. O Lord, you are our God; let not man's power be greater than yours.
Asa cried to Yahweh his God, and said, "Yahweh, there is none besides you to help, between the mighty and him who has no strength. Help us, Yahweh our God; for we rely on you, and in your name are we come against this multitude. Yahweh, you are our God. Don't let man prevail against you."
Asa prayed to the LORD his God:“O LORD, there is no one but you who can help the weak when they are vastly outnumbered. Help us, O LORD our God, for we rely on you and have marched on your behalf against this huge army. O LORD, you are our God; don’t let men prevail against you!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Herren slo kushittene foran Asa og Juda, og kushittene flyktet.
13Asa og hans menn forfulgte dem til Gerar, og mange av kushittene falt, for de kunne ikke holde stand, siden de ble knust for Herrens og hans leirs ansikt. Og de tok en meget stor mengde bytte.
7«Vær sterke og modige, vær ikke redde eller motløse for kongen av Assyria og for hele folkehopen som er med ham, for med oss er det flere enn med ham.
8Med ham er det en arm av menneskekjøtt, men med oss er Herren vår Gud, for å hjelpe oss og kjempe våre kamper.» Og folket ble styrket av ordene fra Hiskia, kongen av Juda.
7Han sa til Juda: 'La oss bygge disse byene og omgi dem med murer, tårn, porter og bommer, mens landet er trygt omkring oss. Vi har søkt Herren vår Gud, og Han har gitt oss ro på alle kanter.' Og de bygde, og det gikk dem vel.
8Asa hadde en hærstyrke som bar skjold og spyd: fra Juda tre hundre tusen, og fra Benjamin, bevæpnet med skjold og bue, to hundre og åtti tusen. Alle disse var dyktige krigere.
9Så kom sushiten Serah mot dem med en hær på en million mann og tre hundre vogner, og han kom til Maresja.
10Da dro Asa ut mot ham, og de stilte seg i kampformasjon i dalen Sefata ved Maresja.
7På den tiden kom seeren Hanani til Asa, kongen av Juda, og sa til ham: ‘Fordi du har stolt på kongen av Aram, og ikke på Herren din Gud, har hæren til kongen av Aram sluppet unna din hånd.
8Var ikke kusjittene og libyerne en stor hær med mange vogner og ryttere? Likevel ga Herren dem i dine hender, fordi du stolte på ham.
9For Herrens øyne går over hele jorden for å styrke dem som er helhjertet overfor ham. I dette har du vært tåpelig; derfor skal du heretter ha kriger.’
12Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen kraft mot denne store skaren som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg."
10Er det ikke du, Gud, som har kastet oss bort? Og går du ikke ut, Gud, med våre hærer?
11Gi oss hjelp mot motstand, for forgjeves er menneskers frelse.
12I Gud gjør vi mektige gjerninger, og han nedkjemper våre fiender!
11Har ikke du, Gud, støtt oss bort? Og drar du ikke ut, Gud, med våre hærer?
12Gi oss hjelp mot fienden, for forgjeves er menneskets frelse.
13Med Gud gjør vi store ting, og Han tramper ned våre fiender!
15Han sa: "Lytt, hele Juda, dere Jerusalems innbyggere, og kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde og frykt ikke for denne store skaren, for kampen er ikke deres, men Guds.
2og han gikk ut mot Asa og sa til ham: 'Hør meg, Asa og hele Juda og Benjamin. Herren er med dere så lenge dere er med Ham. Hvis dere søker Ham, vil Han la seg finne av dere, men hvis dere forlater Ham, vil Han forlate dere.
31Da vognkommandantene fikk øye på Jehoshafat, sa de: 'Det er Israels konge,' og de vendte seg mot ham for å kjempe. Men Jehoshafat ropte, og Herren hjalp ham, og Gud vendte dem bort fra ham.
20Men nå, Herre vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle jordens riker kan forstå at du alene er Herren.'
6og sa: "Herre, våre fedres Gud, er ikke du Gud i himmelen? Du hersker over alle folkenes riker, i din hånd er makt og styrke, ingen kan stå seg mot deg.
19Nå, Herre vår Gud, frels oss, ber vi deg, fra hans hånd, så alle jordens riker kan vite at du alene er Gud, Herre.'
11Og han sa: 'Hvis arameerne er for sterke for meg, skal du komme og hjelpe meg, og hvis ammonittene er sterkere enn deg, skal jeg komme og hjelpe deg.
12Vær sterke og tapre for vårt folk og for vår Guds byer, og Herren vil gjøre det som er godt i Hans øyne.'
18Israels sønner ble ydmyket på den tiden, men Judas sønner ble sterke, for de støttet seg på Herren, deres fedres Gud.
12Og se, med oss, i vår front, er Gud og hans prester med trompeter for å heve et rop mot dere. Israels sønner, kjemp ikke mot Herren, deres fedres Gud, for dere vil ikke lykkes.'
13Herre vår Gud, herrer har hersket over oss bortsett fra deg. Bare ved deg minnes vi ditt navn.
13Du presset meg hardt for å få meg til å falle, men Herren hjalp meg.
9Hvorfor er du som en målløs mann, som en mektig mann som ikke kan redde? Du er jo midt iblant oss, Herre, og ditt navn er blitt påkalt over oss, forlat oss ikke.
12Og han sa: 'Hvis arameerne er sterkere enn meg, skal du hjelpe meg. Og hvis ammonittene er sterkere enn deg, skal jeg hjelpe deg.
13Vær sterke, og la oss styrke oss for vårt folk og for våre Guds byer, og Herren skal gjøre det som er godt i hans øyne.'
17Dere trenger ikke å kjempe i denne kampen. Still dere opp, stå fast og se Herrens frelse med dere, Juda og Jerusalem. Vær ikke redde og frykt ikke, i morgen skal dere gå ut mot dem, og Herren er med dere."
9Han samlet hele Juda og Benjamin og de som bodde midlertidig hos dem fra Efraim, Manasse og Simeon, for mange hadde falt fra Israel til ham da de så at Herren, deres Gud, var med ham.
7Men en Guds mann kom til ham og sa: 'O konge, la ikke Israels hær følge deg, for Herren er ikke med Israel, hele Efraims hus.
8Men hvis du drar ut, så vær sterk til kamp, for Gud vil få deg til å snuble for en fiende, for Gud har makt til å hjelpe og til å få til å snuble.'
19Reis deg, o Jehova, la ikke mennesket bli sterk, la nasjoner bli dømt for ditt ansikt.
6Derfor kan vi frimodig si: 'Herren er min hjelper, jeg skal ikke frykte. Hva kan et menneske gjøre mot meg?'
5Ved deg støter vi våre motstandere, ved ditt navn tramper vi ned dem som reiser seg mot oss.
6Jonatan sa til den unge mannen som bar våpenet hans: «Kom, la oss gå over til disse uomskårnes forpost; kanskje Herren vil handle for oss, for det er ingenting som kan hindre Herren i å frelse enten med mange eller med få.»
32Og nå, vår Gud, den store, mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakten og nåden, la ikke alt det som er overgått oss synes lite for Deg – våre konger, våre høvdinger, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele Ditt folk, fra kongene i Assurs dager til denne dag.
41De roper, men det er ingen frelse, til Herren, men Han svarer dem ikke.
3Assyria kan ikke redde oss, vi skal ikke ri på hester. Og vi skal ikke lenger si til våre henders verk: Vår Gud, for hos deg finner den farløse barmhjertighet.
2Foran Efraim, Benjamin og Manasse, vekke din styrke og kom til vår frelse.
7Men vær sterke, la ikke hendene bli slappe, for det er en belønning for deres arbeid.'
10Hør meg, Herre, og vær meg nådig, Herre, hjelp meg!
23Og jeg ba Herren om nåde, på den tiden, og sa: