2 Korinterbrev 5:11
Derfor, fordi vi kjenner Herrens frykt, prøver vi å overbevise mennesker, og vi er åpenbare for Gud, og jeg håper også for deres samvittighet.
Derfor, fordi vi kjenner Herrens frykt, prøver vi å overbevise mennesker, og vi er åpenbare for Gud, og jeg håper også for deres samvittighet.
Da vi altså kjenner Herrens frykt, forsøker vi å overbevise mennesker; men for Gud er vi åpenbare, og jeg håper at vi også er åpenbare i deres samvittighet.
Når vi da kjenner Herrens frykt, søker vi å overbevise mennesker; for Gud er vi åpenbare, og jeg håper også at vi er åpenbare i deres samvittigheter.
Når vi altså kjenner Herrens frykt, overbeviser vi mennesker; for Gud er vi blitt åpenbare, og jeg håper at vi også er det i deres samvittigheter.
Som vi derfor kjenner frykten for Herren, overtaler vi mennesker; men vi er åpenbare for Gud; og jeg håper også dere er blitt åpenbare i deres samvittigheter.
Da vi altså kjenner Herrens alvor, overbeviser vi mennesker; men vi er åpenbare for Gud, og jeg håper også at vi kan vise oss i deres samvittigheter.
Vel vitende om Herrens alvor, for å overbevise mennesker; men vi åpenbarer oss for Gud, og jeg har også tillit til at vi åpenbarer oss i deres samvittighet.
Siden vi kjenner Herrens frykt, prøver vi å overtale mennesker, og vi er åpenbare for Gud. Ja, jeg håper vi også er blitt åpenbare for deres samvittighet.
Derfor, idet vi kjenner frykten for Herren, overtaler vi mennesker; men vi er åpenbare for Gud, og jeg håper også at vi er åpenbare i deres samvittighet.
Da vi altså kjenner Herrens frykt, søker vi å overbevise mennesker. Men for Gud er vi åpenbare, og jeg håper også at vi er åpenbare i deres samvittighet.
For vi kjenner Herrens frykt, prøver vi å overbevise mennesker; men for Gud er vi åpenbare, og jeg håper vi også er åpenbare for deres samvittighet.
Med tanke på Herrens ærefrykt, forkynner vi for mennesker; vi åpenbares for Gud, og jeg håper også at vi åpenbares i deres samvittigheter.
Da vi altså kjenner frykten for Herren, søker vi å overbevise mennesker; men vi er åpenbare for Gud, og jeg håper vi også er åpenbare for deres samvittighet.
Da vi altså kjenner frykten for Herren, søker vi å overbevise mennesker; men vi er åpenbare for Gud, og jeg håper vi også er åpenbare for deres samvittighet.
Da vi kjenner frykten for Herren, overtaler vi mennesker, men for Gud er vi åpenbare, og jeg håper at vi også er åpenbare i deres samvittigheter.
Since we know what it means to fear the Lord, we try to persuade others. What we are is plain to God, and I hope it is also plain to your conscience.
Derfor, da vi vet hva frykten for Herren er, prøver vi å overbevise mennesker. Men vi er åpenbare for Gud, og jeg håper også at vi er åpenbare i deres samvittighet.
Efterdi vi da kjende Herrens Frygt, søge vi at vinde Mennesker, men ere aabenbare for Gud; ja jeg haaber, at vi ogsaa ere blevne aabenbare for eders Samvittighed.
Knowing therefore the terror of the Lord, we persuade men; but we are made manifest unto God; and I trust also are made manifest in your consciences.
Når vi derfor kjenner Herrens frykt, forsøker vi å overbevise mennesker; men vi er åpenbart for Gud, og jeg håper også at vi er åpenbart i deres samvittighet.
Therefore, knowing the fear of the Lord, we persuade men; but we are well known to God, and I hope are well known also in your consciences.
Knowing therefore the terror of the Lord, we persuade men; but we are made manifest unto God; and I trust also are made manifest in your consciences.
Da vi kjenner frykten for Herren, forsøker vi å overtale mennesker, men vi er åpenbare for Gud; og jeg håper at vi også er åpenbare i deres samvittigheter.
Da vi kjenner frykten for Herren, prøver vi å overbevise mennesker, men vi er gjort åpenbare for Gud, og jeg håper at vi også er blitt åpenbare for deres samvittighet.
Så, med frykt for Herren i tankene, setter vi fram disse ting for mennesker, men Gud ser våre hjerter. Og jeg håper at også dere ser oss slik.
Seynge then that we knowe how the LORde is to be feared we fare fayre with men. For we are knowen wel ynough vnto God. I trust also that we are knowen in youre consciences.
Seynge then that we knowe, how that the LORDE is to be feared, we fare fayre with men, but we are knowne well ynough vnto God: I trust also, that we are knowne in youre consciences.
Knowing therefore that terrour of the Lord, we persuade men, and we are made manifest vnto God, and I trust also that we are made manifest in your consciences.
Seing then that we knowe the feare of the Lorde, we fare fayre with men: For we are knowen well enough vnto God. I trust also that we are knowen in your consciences.
Knowing therefore the terror of the Lord, we persuade men; but we are made manifest unto God; and I trust also are made manifest in your consciences.
Knowing therefore the fear of the Lord, we persuade men, but we are revealed to God; and I hope that we are revealed also in your consciences.
Knowing therefore the fear of the Lord, we persuade men, but we are made manifest unto God; and I hope that we are made manifest also in your consciences.
Knowing therefore the fear of the Lord, we persuade men, but we are made manifest unto God; and I hope that we are made manifest also in your consciences.
Having in mind, then, the fear of the Lord, we put these things before men, but God sees our hearts; and it is my hope that we may seem right in your eyes.
Knowing therefore the fear of the Lord, we persuade men, but we are revealed to God; and I hope that we are revealed also in your consciences.
The Message of Reconciliation Therefore, because we know the fear of the Lord, we try to persuade people, but we are well known to God, and I hope we are well known to your consciences too.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12For vi anbefaler ikke oss selv igjen til dere, men gir dere en anledning til å rose dere av oss, slik at dere har noe å svare de som roser seg av ytre ting og ikke av hjertet.
13For om vi var utenfor oss selv, var det for Gud; om vi er ved sans og samling, er det for dere.
14For Kristi kjærlighet tvinger oss, siden vi har kommet til den konklusjonen at om én døde for alle, så døde de alle.
6Derfor er vi alltid frimodige, vel vitende om at så lenge vi er hjemme i kroppen, er vi borte fra Herren.
7For vi lever i tro, ikke i det vi ser.
8Vi er frimodige, og vi foretrekker heller å være borte fra kroppen og hjemme hos Herren.
9Derfor har vi som mål, om vi er hjemme eller borte, å være til glede for ham.
10For vi skal alle fremstilles for Kristi domstol, så hver enkelt kan få igjen for sine gjerninger i kroppen, enten det er godt eller ondt.
1Derfor, siden vi har fått denne tjenesten ved Guds nåde, mister vi ikke motet.
2Men vi har vendt oss bort fra de skammelige skjulte gjerningene, og vi opptrer ikke med bedrag eller forvrenger Guds ord. I stedet viser vi sannheten klart frem for alle, til Guds tilfredshet.
12For vår stolthet er dette: Samvittighetens vitnesbyrd, at vi i enkelhet og gudsfrykt, ikke i verdslig visdom, men i Guds nåde, har ført oss i verden, og enda mer overfor dere.
13For vi skriver ikke andre ting til dere enn det dere leser eller anerkjenner, og jeg håper dere også fullt ut vil anerkjenne det,
5for vårt budskap kom ikke til dere bare i ord, men også med kraft, i Den Hellige Ånd og med full visshet, slik dere vet hvordan vi levde blant dere for deres skyld.
18Be for oss, for vi er sikre på at vi har en god samvittighet og ønsker å opptre hederlig i alle ting.
4men som vi har blitt godkjent av Gud til å bli betrodd det gode budskapet, taler vi, ikke for å behage mennesker, men Gud, som prøver våre hjerter.
5For vi kom aldri med smigrende ord (som dere vet), heller ikke i en skjult hensikt for grådighet (Gud er vitne!)
5For vi forkynner ikke oss selv, men Kristus Jesus som Herre, og oss selv som deres tjenere for Jesus' skyld.
17For vi er ikke som de mange som forfalsker Guds ord, men med oppriktighet, som fra Gud taler vi i Kristus, i Guds nærvær.
11For vi som lever, blir alltid overgitt til døden for Jesu skyld, for at også Jesu liv kan bli åpenbart i vårt dødelige kjøtt.
12Så dermed er døden virksom i oss, men livet i dere.
2Og vi vet at Guds dom er i samsvar med sannheten, over dem som driver med slike ting.
11Se, denne samme ting - at dere ble sorgfulle etter Guds vilje - hvor mye iver har det ikke virket i dere! Men forsvar, men harme, men frykt, men lengsel, men iver, men straff; i alt har dere vist at dere er rene i saken.
2og jeg ber om at når jeg er hos dere, ikke trenger å vise den motet som jeg er beredt til å bruke mot enkelte som mener at vi lever etter kjødet.
6Og jeg håper at dere skal vite at vi ikke er tvilsomme.
7Og jeg ber til Gud at dere ikke gjør noe ondt, ikke for at vi skal fremstå godkjente, men at dere skal gjøre det som er rett, selv om vi fremstår som tvilsomme.
11Den som sier slikt, la ham vite dette: Som vi er i ord i brevene når vi er borte, slik er vi også i gjerning når vi er til stede.
10Dere er vitner, og Gud også, på hvor vennlig, rettferdig og ulastelig vi opptrådte blant dere som tror.
11Akkurat slik dere vet, hvordan vi formante, oppmuntret og vitnet for hver eneste en av dere, som en far for sine egne barn,
19Igjen, tror dere at vi forsvarer oss overfor dere? For Gud taler vi i Kristus, og alle ting, elskede, er for å bygge dere opp.
8For vi vil ikke at dere skal være uvitende, brødre, om vår trengsel som kom over oss i Asia, at vi ble overmåte tynget utover vår egen styrke, slik at vi mistet håpet til livet selv;
9men vi hadde i oss selv dødsdommen, for at vi ikke skal stole på oss selv, men på Gud, som reiser opp fra de døde,
4Denne tilliten har vi til Gud gjennom Kristus.
7Ser dere på de ytre ting? Hvis noen stoler på at han hører Kristus til, la ham tenke dette på nytt, at slik som han hører Kristus til, så hører også vi til Kristus.
12Da vi har et slikt håp, er vi veldig frimodige.
1Jeg sier sannheten i Kristus, jeg lyver ikke, min samvittighet vitner med meg i Den Hellige Ånd,
2Dere er vårt brev, skrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker.
2men selv om vi hadde lidd og blitt dårlig behandlet (som dere vet) i Filippi, var vi modige i vår Gud til å forkynne dere Guds gode budskap midt i mye motstand.
6Selv om jeg er uerfaren i tale, er jeg det ikke i kunnskap; i alt har vi vært tydelige for dere.
5Dette er et tegn på Guds rettferdige dom, for at dere skal regnes verdige til Guds rike, som dere også lider for.
20På Kristi vegne er vi da sendebud, som om Gud formaner gjennom oss, vi ber på Kristi vegne: La dere forlike med Gud.
15og sa: ‘Mennesker, hvorfor gjør dere dette? Vi er også mennesker med de samme erfaringene som dere, og forkynner det gode budskapet for dere: at dere skal vende dere fra disse forgjeves ting til den levende Gud, som skapte himmelen, jorden, havet og alt som er i dem.
19Og ved dette skal vi vite at vi er av sannheten, og vi skal overtale våre hjerter for hans ansikt,
11Enten det er jeg eller de andre, slik forkynner vi, og slik har dere trodd.
32Men når vi blir dømt av Herren, blir vi tuket, slik at vi ikke skal bli fordømt med verden.
9La meg ikke synes som om jeg vil skremme dere med brev.
21Mine kjære, hvis vårt hjerte ikke fordømmer oss, har vi frimodighet for Gud.
9som ukjente, men anerkjente; som døende, og se, vi lever; som tuktede, men ikke til døden;
25Og slik blir det som er i hans hjerte åpenbart, og han vil falle ned på sitt ansikt og tilbe Gud, og si at Gud virkelig er blant dere.
12Og vi ber dere, brødre, å anerkjenne de som arbeider blant dere, som leder dere i Herren og veileder dere.
4og vi har tillit til Herren når det gjelder dere, at det vi befaler, gjør dere og vil fortsette å gjøre;