2 Timoteusbrev 2:13
Om vi er utro, er han trofast, for han kan ikke fornekte seg selv.
Om vi er utro, er han trofast, for han kan ikke fornekte seg selv.
Er vi troløse, forblir han trofast, for han kan ikke fornekte seg selv.
Er vi troløse, er han trofast, for han kan ikke fornekte seg selv.
Er vi troløse, forblir han trofast; for han kan ikke fornekte seg selv.
Hvis vi er utro, forblir han trofast; han kan ikke fornekte seg selv.
Hvis vi er utro, forblir han trofast; for han kan ikke fornekte seg selv.
Hvis vi ikke tror, forblir han trofast; han kan ikke fornekte seg selv.
Om vi er troløse, forblir han trofast, for han kan ikke fornekte seg selv.
Dersom vi er troløse, forblir han trofast; for han kan ikke fornekte seg selv.
Hvis vi er troløse, forblir han trofast, for han kan ikke fornekte seg selv.
Hvis vi er utro, er han trofast, for han kan ikke fornekte seg selv.
om vi ikke tror, forblir han trofast; han kan ikke fornekte seg selv.
Og om vi er troløse, forblir han trofast; for han kan ikke fornekte seg selv.
Og om vi er troløse, forblir han trofast; for han kan ikke fornekte seg selv.
Hvis vi er troløse, forblir han tro; for han kan ikke fornekte seg selv.
If we are unfaithful, He remains faithful, for He cannot deny Himself.
Dersom vi er utro, forblir han trofast; for han kan ikke fornekte seg selv.
dersom vi ere utroe, bliver han dog tro; han kan ikke fornegte sig selv.
If we believe not, yet he abideth faithful: he cannot deny himself.
Hvis vi ikke tror, forblir han trofast; han kan ikke fornekte seg selv.
If we are faithless, He remains faithful; He cannot deny Himself.
If we believe not, yet he abideth faithful: he cannot deny himself.
Hvis vi er troløse, forblir han trofast, for han kan ikke fornekte seg selv.
Hvis vi er troløse, forblir han trofast, for han kan ikke fornekte seg selv.
Er vi troløse, forblir han trofast, for han kan ikke fornekte seg selv.
if we are faithless, he abideth faithful; for he {G1410} cannot deny himself.
Yf we beleve not yet abideth he faithfull. He cannot denye him silfe.
Yf we beleue not, yet abydeth he faithfull, he can not denye himselfe.
If we beleeue not, yet abideth he faithfull: he cannot denie himselfe.
If we be vnfaythful, he abideth faithfull, he can not denie hym selfe.
If we believe not, [yet] he abideth faithful: he cannot deny himself.
If we are faithless, He remains faithful. He can't deny himself.
if we are faithless, he abideth faithful; for he cannot deny himself.
if we are faithless, he abideth faithful; for he cannot deny himself.
If we are without faith, still he keeps faith, for he will never be untrue to himself.
If we are faithless, he remains faithful. He can't deny himself."
If we are unfaithful, he remains faithful, since he cannot deny himself.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Trofast er dette ordet: For dersom vi er døde med ham, skal vi også leve med ham.
12Dersom vi holder ut, skal vi også regjere med ham; hvis vi fornekter ham, vil han også fornekte oss.
23La oss holde urokkelig fast ved håpets bekjennelse, for trofast er han som gav løftet.
3Hva om noen var utro? Vil deres utroskap gjøre Guds trofasthet ugyldig?
4Ingenlunde! La heller Gud være sann, og hvert menneske løgnaktig, som det står skrevet: 'For at du skal bli rettferdiggjort i dine ord, og seire når du blir dømt.'
8Hvis vi sier: ‘Vi har ingen synd,’ bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss.
9Hvis vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.
10Hvis vi sier: ‘Vi har ikke syndet,’ gjør vi ham til en løgner, og hans ord er ikke i oss.
18Gud er trofast, slik at vårt ord til dere ikke ble Ja og Nei,
19for Guds Sønn, Jesus Kristus, som ble forkynt blant dere ved oss - ved meg, Silvanus og Timoteus, var ikke Ja og Nei, men i Ham var det Ja;
3På dette vet vi at vi kjenner ham: Hvis vi holder hans bud.
4Den som sier: 'Jeg kjenner ham', men ikke holder hans bud, er en løgner, og sannheten er ikke i ham.
5Men den som holder hans ord, i ham er Guds kjærlighet fullkommen. På dette vet vi at vi er i ham.
6Den som sier at han blir i ham, bør også selv leve slik han levde.
14For vi har fått del i Kristus, hvis vi holder fast på vår første tillit helt til enden,
10Den som tror på Guds Sønn, har vitnesbyrdet i seg selv. Den som ikke tror Gud, har gjort Ham til en løgner fordi han ikke har trodd på det vitnesbyrdet Gud har vitnet om sin Sønn.
17Derfor, når Gud enda mer ønsket å vise arvingene av løftet hvor urokkelig hans hensikt er, garanterte han med en ed,
18for at ved to uforanderlige ting som gjør det umulig for Gud å lyve, kan vi ha stor trøst, vi som har søkt tilflukt for å gripe det håpet som ligger foran oss.
3men Herren er trofast, han skal styrke dere og beskytte dere fra det onde;
24trofast er han som kaller dere, han skal også gjøre det.
9Hver den som går videre og ikke blir i Kristi lære, har ikke Gud; den som blir i Kristi lære, han har både Faderen og Sønnen.
8Men hvis noen ikke sørger for sin egen familie, spesielt for de av sitt eget hus, har han fornektet troen og er verre enn en vantro.
21Mine kjære, hvis vårt hjerte ikke fordømmer oss, har vi frimodighet for Gud.
23Den som nekter Sønnen, har heller ikke Faderen; den som bekjenner Sønnen, har også Faderen.
24Så la det som dere har hørt fra begynnelsen forbli i dere. Dersom det som dere har hørt fra begynnelsen forblir i dere, vil dere forbli i Sønnen og i Faderen.
25Og dette er det løfte han selv ga oss: Det evige liv.
6Uten tro er det umulig å behage Gud, for den som nærmer seg Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham.
8For vi er ikke i stand til å gjøre noe mot sannheten, men for sannheten.
3hvordan kan vi da unnslippe hvis vi forsømmer en så stor frelse? Som først ble talt av Herren, og ble bekreftet for oss av dem som hadde hørt det.
12og derfor lider jeg også disse tingene; men jeg skammer meg ikke, for jeg vet hvem jeg har trodd, og er overbevist om at han er i stand til å bevare det jeg har betrodd ham til den dagen.
37For ennå er det bare en liten, liten stund, og han som kommer, vil komme og ikke vil vente.
38Men den rettferdige skal leve ved tro, og hvis han trekker seg tilbake, har min sjel ingen glede i ham.
39Men vi hører ikke til dem som trekker seg tilbake og går fortapt, men til dem som har tro og bevarer sjelen.
3og dette vil vi gjøre, hvis Gud tillater det.
9Trofast er Gud, ved hvem dere ble kalt til fellesskap med Hans Sønn, Jesus Kristus, vår Herre.
33Men den som fornekter meg for menneskene, skal også jeg fornekte for min Far i himmelene.
26For hvis vi synder med vilje etter å ha mottatt kunnskapen om sannheten, er det ikke lenger noe offer for syndene tilbake,
2i håp om evig liv, som Gud, som ikke kan lyve, lovte før tidens begynnelse,
19Likevel står Guds faste grunnvold, med denne innskriften: 'Herren kjenner dem som er hans,' og 'Enhver som nevner Herrens navn, må vende seg bort fra urettferdighet.'
18Og til hvem sverget Han at de ikke skulle komme inn i Hans hvile, om ikke de som ikke trodde?
19Så vi ser at de ikke kunne komme inn på grunn av vantro.
20Han tvilte ikke i vantro på Guds løfte, men ble styrket i troen, og gav Gud ære.
15Og vi blir også funnet som falske vitner om Gud, fordi vi har vitnet om Gud at han reiste opp Kristus, som han ikke reiste opp, hvis da de døde ikke står opp.
12Vær forsiktige, brødre, så ingen av dere har et ondt, vantro hjerte som vender seg bort fra den levende Gud.
13For da Gud gav løftet til Abraham, sverget han ved seg selv, siden han ikke kunne sverge ved noen større,
28Og nå, små barn, bli i ham, så vi kan ha frimodighet når han åpenbares, og ikke bli skamfulle for ham ved hans komme.
6Derfor kan vi frimodig si: 'Herren er min hjelper, jeg skal ikke frykte. Hva kan et menneske gjøre mot meg?'
37Dersom jeg ikke gjør min Fars gjerninger, så tro ikke på meg.
10Den som er tro i det minste, er også tro i mye; og den som er urettferdig i det minste, er også urettferdig i mye.
6Hver den som blir i ham, synder ikke; hver den som synder, har verken sett ham eller kjent ham.