Apostlenes gjerninger 16:38

Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

Tjenerne meldte dette til magistratene, og de ble redde da de hørte at de var romere.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 22:29 : 29 De som skulle undersøke ham, trakk seg straks tilbake fra ham, og høvedsmannen var også redd da han fikk vite at han var romersk borger og fordi han hadde bundet ham.
  • Matt 14:5 : 5 Og selv om han ønsket å drepe ham, fryktet han folket, for de holdt ham for å være en profet.
  • Matt 21:46 : 46 De ville gripe ham, men de fryktet folkemengden, som holdt ham for en profet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    35Da det ble dag, sendte magistratene sine tjenere med beskjed om å løslate dem.

    36Fangevokteren meddelte dette til Paulus: "Magistratene har sendt bud om at dere skal løslates. Gå derfor nå og dra i fred!"

    37Men Paulus sa til dem: "De har offentlig slått oss, uten dom, enda vi er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Nå vil de kaste oss ut i hemmelighet? Nei, la dem komme selv og hente oss ut!"

  • 39De kom og ba dem innstendig om unnskyldning, og etter å ha ført dem ut, bad de dem om å forlate byen.

  • 79%

    19Da hennes herrer så at håpet om profitten deres var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem til markedsplassen foran myndighetene.

    20De førte dem til magistratene og sa: "Disse mennene skaper stor uro i byen vår; de er jøder,

    21og de forkynner skikker som vi, som romere, ikke har lov til å følge eller praktisere."

    22Folkemengden reiste seg mot dem, og magistratene rev klærne av dem og beordret at de skulle piskes med ris.

    23Etter å ha gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel og ga fangevokteren beskjed om å holde dem godt sikret.

    24Da han fikk en slik ordre, satte han dem i det innerste fengselet og festet føttene deres i stokken.

  • 77%

    29De som skulle undersøke ham, trakk seg straks tilbake fra ham, og høvedsmannen var også redd da han fikk vite at han var romersk borger og fordi han hadde bundet ham.

    30Dagen etter ønsket han å få visshet om anklagen fra jødene mot Paulus. Derfor løslot han ham og befalte at øversteprestene og hele rådet skulle komme sammen. Så førte han Paulus ned og stilte ham foran dem.

  • 76%

    31Mens de forsøkte å drepe ham, kom nyheten til kommandanten for den romerske garnisonen om at hele Jerusalem var i opprør.

    32Han tok straks med seg soldater og offiserer og løp ned til dem. Da de så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.

    33Kommandanten kom nær, tok ham, og beordret at han skulle bindes med to lenker, og spurte hvem han var og hva han hadde gjort.

    34Blant folkemengden var det noen som ropte en ting og noen en annen, og da han ikke kunne finne ut av sannheten på grunn av kaoset, beordret han at Paulus skulle føres inn i festningen.

  • 75%

    23Mens de ropte og kastet av seg klærne og kastet støv opp i luften,

    24befalte høvedsmannen å ta ham med inn i borgen og sa: Undersøk ham ved pisking, så vi kan få vite hvorfor de skriker slik mot ham.

    25Mens de strakk ham ut med reimene, sa Paulus til den centurion som sto der: Er det lov for dere å piske en romersk borger uten dom?

    26Da centurionen hørte dette, gikk han til høvedsmannen og sa: Hva har du tenkt å gjøre? Denne mannen er romersk borger.

    27Høvedsmannen gikk bort til Paulus og spurte: Fortell meg, er du romer? Han svarte: Ja.

  • 10Da striden ble stor, ble kommandanten redd for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem og befalte soldatene å gå ned og ta ham fra dem med makt og føre ham inn i borgen.

  • 75%

    26Da gikk offiseren med sine menn bort og førte dem uten vold, for de fryktet folket, at de kunne bli steinet.

    27De førte dem inn og stilte dem for rådet, og overpresten spurte dem,

  • 75%

    8De uroet folket og byens ledere ved å høre dette.

    9Da de hadde fått kausjon fra Jason og de andre, slapp de dem fri.

  • 72%

    29Han bad om lys, sprang inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas.

    30Han førte dem ut og spurte: "Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?"

  • 40For vi er i fare for å bli anklaget for opprør på grunn av hendelsene i dag, siden det ikke er grunnlag for denne uroen. Vi kan ikke gi en plausibel forklaring.»

  • 22Men da offiserene kom, fant de dem ikke i fengselet. De vendte tilbake og meldte dette,

  • 71%

    16Da vi kom til Roma, overleverte høvedsmannen fangene til leirkommandanten, men Paulus fikk tillatelse til å bo for seg selv sammen med den soldaten som holdt vakt over ham.

    17Etter tre dager kalte Paulus sammen de fremste av jødene. Da de var samlet, sa han til dem: «Menn, brødre, selv om jeg ikke har gjort noe imot vårt folk eller våre fedres skikker, ble jeg arrestert i Jerusalem og overgitt til romerne.»

    18De undersøkte meg og ville løslate meg, fordi de ikke fant noen dødsskyld hos meg.

  • 7men da kom kommandanten Lysias og tok ham fra oss med stor makt,

  • 6fikk de vite om det, og flyktet til byene i Lykaonia, Lystra og Derbe, og områdene rundt,

  • 6Da de ikke fant dem, drog de Jason og noen av brødrene med til byens myndigheter og ropte: Disse som har satt verden i opprør, er også kommet hit.

  • 16Og han jaget dem bort fra domstolen.

  • 16Og da de hørte alle ordene, ble de redde og så på hverandre og sa til Baruk: 'Vi må rapportere alle disse ordene til kongen.'

  • 21De truet dem enda mer og lot dem gå, da de ikke fant noe å kunne straffe dem for, på grunn av folket, fordi alle priste Gud for det som hadde skjedd.

  • 31Soldatene fulgte ordre og tok med seg Paulus om natten til Antipatris.

  • 14Og hvis dette blir hørt av guvernøren, skal vi overtale ham og sørge for at dere slipper bekymringer.'

  • 15Da jeg var i Jerusalem, anklaget overprestene og de eldste blant jødene ham, og ba meg om å dømme ham skyldig.

  • 19Kommandanten tok ham ved hånden, gikk til side med ham og spurte: 'Hva er det du har å fortelle meg?'

  • 69%

    27Denne mannen ble grepet av jødene og skulle drept dem. Jeg reddet ham med soldatene, etter at jeg hadde fått vite at han var romer.

    28Med ønske om å vite årsaken til anklagene mot ham, førte jeg ham til deres Råd.

  • 30Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, og sammen med ham landshøvdingen, Bernike og de som satt med dem.

  • 12Da Gallio var prokonsul i Akaia, gikk jødene i en samlet flokk mot Paulus og førte ham til domstolen,

  • 28Da de hørte dette, ble de rasende og ropte: «Stor er Efesernes Artemis!»

  • 18Med disse ordene klarte de med nød og neppe å hindre folket fra å ofre til dem.

  • 11Mens de var på vei, kom noen av vaktene til byen og fortalte overprestene alt som hadde skjedd.