Apostlenes gjerninger 21:22
Hva skal vi gjøre? De vil sannelig komme sammen, for de vil høre at du er kommet.
Hva skal vi gjøre? De vil sannelig komme sammen, for de vil høre at du er kommet.
Hva skal vi da gjøre? Helt sikkert vil mengden komme sammen, for de vil høre at du er kommet.
Hva skal vi så gjøre? Det vil helt sikkert komme sammen en mengde, for de vil høre at du er kommet.
Hva skal vi da gjøre? Helt sikkert vil en mengde samles, for de vil høre at du er kommet.
Hva er så dette? Menneskemengden må nødvendigvis samles, for de vil høre at du er kommet.
Hva er så å gjøre? Det er viktig at de samles; for de vil høre at du har kommet.
Hva skal vi da gjøre? Folkemengden må nødvendigvis samles; for de vil høre at du er kommet.
Hva skal gjøres? Menneskene vil høre at du er kommet.
Hva skal vi gjøre? For de vil helt sikkert høre at du har kommet.
Hva skal vi gjøre da? De vil garantert høre at du har kommet.
Hva nå? Folketets mengde må nødvendigvis komme sammen, for de vil høre at du er kommet.
Hvordan kan det da være? Folkemengden må samles, for de vil få høre at du har kommet.
Hva bør vi gjøre? Forsamlingen må komme sammen, for de vil få høre at du har kommet.
Hva bør vi gjøre? Forsamlingen må komme sammen, for de vil få høre at du har kommet.
Hva skal vi gjøre? De vil helt sikkert få høre at du er kommet.
What should we do? They will certainly hear that you have come.
Hva skal vi gjøre? De kommer garantert til å høre at du er kommet.
Hvad er da (at gjøre)? Mængden bør endelig komme sammen; thi de ville faae at høre, at du er kommen.
What is it therefore? the multitude must needs come together: for they will hear that thou art come.
Hva er så utfallet? Det er nødvendig at folket samler seg, for de vil høre at du er kommet.
What is it then? the multitude must certainly come together: for they will hear that you are come.
What is it therefore? the multitude must needs come together: for they will hear that thou art come.
Hva skal vi så gjøre? Forsamlingen må visselig samles, for de vil høre at du har kommet.
Hva gjør vi nå? De vil uten tvil høre at du er kommet.
Hva skal vi gjøre? De vil sikkert få høre at du er her.
What is it therefore? They will certainly {G4905} {G1063} hear that thou art come.
What is it therfore? The multitude must nedes come togeder. For they shall heare that thou arte come.
What is it therfore? The multitude must nedes come together, for they shal heare that thou art come.
What is then to be done? the multitude must needes come together: for they shall heare that thou art come.
What is it therefore? The multitude must needes come together: For they shall heare that thou art come.
What is it therefore? the multitude must needs come together: for they will hear that thou art come.
What then? The assembly must certainly meet, for they will hear that you have come.
What is it therefore? They will certainly hear that thou art come.
What is it therefore? They will certainly hear that thou art come.
What then is the position? They will certainly get news that you have come.
What then? The assembly must certainly meet, for they will hear that you have come.
What then should we do? They will no doubt hear that you have come.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Etter å ha hilst på dem, begynte han å fortelle detaljert om alt Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
20Da de hørte dette, priste de Herren. De sa til ham: 'Du ser, bror, hvor mange tusener av jøder som har kommet til tro, og alle er nidkjære for loven.
21Men de er blitt fortalt om deg at du lærer alle jødene blant hedningene frafall fra Moses, og sier at de ikke skal omskjære barna sine eller følge skikkene.
23Derfor, gjør som vi sier til deg: Vi har fire menn som har et løfte på seg.
24Ta disse, rens deg sammen med dem, og ta kostnaden for dem så de kan barbere hodene sine. Da vil alle vite at det de er blitt fortalt om deg, er uten grunn, men at du selv også lever i lydighet mot loven.
21De sa til ham: «Vi har verken mottatt brev om deg fra Judea, eller har noen av brødrene som har kommet, meldt om eller sagt noe ondt om deg.
22Men vi vil gjerne høre hva du mener, for det er kjent blant oss at denne sekten overalt blir talt imot.»
23Da de hadde avtalt en dag med ham, kom flere til ham hvor han bodde. Fra morgen til kveld forklarte og vitnet han om Guds rike, og overbeviste dem om tingene som angår Jesus, ut fra Moseloven og profetene.
33Derfor sendte jeg straks bud etter deg, og du gjorde vel i å komme. Nå er vi alle her for Guds åsyn for å høre alt hva Gud har befalt deg.'
27Mens de snakket, gikk han inn og fant mange samlet.
28Han sa til dem: 'Dere vet at det er ulovlig for en jøde å ha samkvem med eller besøke noen av et annet folk, men Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noe menneske alminnelig eller urent.
29Derfor kom jeg uten å innvende når jeg ble kalt. Jeg spør dere nå om hvorfor dere har sendt etter meg?'
15for du skal være hans vitne for alle mennesker om det du har sett og hørt.
32Noen ropte en ting, og noen en annen, for forsamlingen var i opprør, og de fleste visste ikke engang hvorfor de var kommet sammen.
4Da de kom til Jerusalem, ble de mottatt av menigheten, apostlene og de eldste, og de fortalte om alt det Gud hadde gjort med dem.
5Da reiste noen fra fariseernes sekt, som hadde blitt troende, seg opp og sa: 'Det er nødvendig å omskjære dem og befale dem å holde Moseloven.'
6Apostlene og de eldste samlet seg for å diskutere denne saken.
21og de forkynner skikker som vi, som romere, ikke har lov til å følge eller praktisere."
22Folkemengden reiste seg mot dem, og magistratene rev klærne av dem og beordret at de skulle piskes med ris.
25En kom da og fortalte dem: "Se, de mennene som dere satte i fengselet, står i templet og underviser folket."
19De tok ham med seg til Areopagos og sa: Kan vi få vite hva denne nye læren som du taler om, går ut på?
20For du bringer noe nytt for våre ører, og vi vil derfor vite hva dette betyr.
21For alle athenerne og de fremmede som bodde der, brukte tiden til ingenting annet enn å snakke om og høre noe nytt.
38og alt folket kom tidlig til ham i tempelet for å høre ham.
1Noen som hadde kommet ned fra Judea, lærte brødrene: 'Hvis dere ikke blir omskåret etter Moses' skikk, kan dere ikke bli frelst.'
21Etter å ha hørt dette, gikk de inn i templet ved daggry og underviste. Så kom overpresten og de med ham. De kalte sammen rådet og hele eldsterådet for Israels barn og sendte til fengselet for å hente dem.
20Han sa: 'Jødene har avtalt å be deg om å føre Paulus ned til Rådet i morgen, som om de ville spørre noe mer nøyaktig om ham.
22Nyheten om dem nådde menigheten i Jerusalem, og de sendte Barnabas til Antiokia.
28La det derfor være kjent for dere at Guds frelse er sendt til hedningene, og de vil lytte.»
44Neste sabbat samlet nesten hele byen seg for å høre Guds ord.
21For Mose lov har fra eldgamle generasjoner hatt sine forkynnere i hver by, hvor den blir lest i synagogene hver sabbat.'
21Peter gikk da ned til mennene og sa: 'Se, jeg er den dere søker; hva er grunnen til at dere er her?'
28og ropte: 'Menn, israelitter, hjelp! Dette er mannen som overalt lærer mot folket, loven og dette stedet. Og dessuten har han også ført grekere inn i tempelet og vanhelliget dette hellige sted.'
29For de hadde tidligere sett Trophimus fra Efesos i byen sammen med ham og trodde at Paulus hadde tatt ham med inn i tempelet.
26De kom til Johannes og sa: 'Rabbi, han som var med deg på den andre siden av Jordan, han som du vitnet om, se, han døper, og alle kommer til ham.'
21Og han sa til meg: Gå, for jeg skal sende deg langt bort til folkeslagene.
17Etter tre dager kalte Paulus sammen de fremste av jødene. Da de var samlet, sa han til dem: «Menn, brødre, selv om jeg ikke har gjort noe imot vårt folk eller våre fedres skikker, ble jeg arrestert i Jerusalem og overgitt til romerne.»
21Alle som hørte ham, ble forundret og sa: 'Er ikke dette han som i Jerusalem forfulgte dem som påkalte dette navnet, og kom hit for å føre dem bundet til yppersteprestene?'
1Menn, brødre og fedre, hør mitt forsvar til dere nå.
2Da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble det enda stillere. Og han sa,
40For vi er i fare for å bli anklaget for opprør på grunn av hendelsene i dag, siden det ikke er grunnlag for denne uroen. Vi kan ikke gi en plausibel forklaring.»
6Da denne lyden kom, strømmet folk sammen, og ble forvirret fordi hver enkelt hørte dem tale på sitt eget språk.
18Det var derfor mengden gikk for å møte ham, fordi de hadde hørt at han hadde gjort dette tegnet.
27De førte dem inn og stilte dem for rådet, og overpresten spurte dem,
1Apostlene og brødrene som var i Judea hørte at også hedningene hadde tatt imot Guds ord.
18og jeg så ham si til meg: Skynd deg og gå raskt ut av Jerusalem, for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.
11fordi du kan finne ut at det ikke er mer enn tolv dager siden jeg dro opp for å tilbe i Jerusalem,
8og befalte hans anklagere å komme til deg. Ved å undersøke dette selv, kan du få vite alt det vi anklager ham for.'
12De hisset opp folket, eldstene og de skriftlærde, grep ham, og førte ham for rådet.
4Men folkemengden i byen ble splittet; noen holdt med jødene, og noen med apostlene.