Esekiel 11:15
'Menneskesønn, dine brødre, dine brødre, dine slektninger og hele Israels hus, er de som Jerusalems innbyggere har sagt: Hold dere borte fra Herren;
'Menneskesønn, dine brødre, dine brødre, dine slektninger og hele Israels hus, er de som Jerusalems innbyggere har sagt: Hold dere borte fra Herren;
Menneskesønn, dine brødre — dine egne brødre, dine slektninger — ja, hele Israels hus i sin helhet, det er dem som Jerusalems innbyggere har sagt til: 'Hold dere langt borte fra Herren! Til oss er dette landet gitt til eiendom.'
Menneskesønn, dine brødre, dine brødre, dine nære slektninger, og hele Israels hus, alle sammen—til dem har innbyggerne i Jerusalem sagt: «Hold dere langt borte fra Herren! For oss er landet gitt til eiendom.»
Menneskesønn, dine brødre, dine brødre, dine slektninger med løsningsrett, og hele Israels hus, alle sammen – om dem har Jerusalems innbyggere sagt: Hold dere borte fra Herren! Landet er gitt til oss til eiendom.
«Menneskesønn, dine brødre, dine egne slektninger, hele Israels hus, de som bor i Jerusalem, sier: 'Hold dere unna Herren! Dette landet er vår arv.'
Menneskesønn, dine brødre, dine slektninger, hele Israels hus, er de som Jerusalems innbyggere sier: Hold dere borte fra Herren. For oss er dette landet gitt som eiendom.
«Menneskesønn, dine brødre, ja, dine brødre, mennene av din slekt, og hele Israels hus, er de som innbyggerne i Jerusalem har sagt: ‘Hold dere unna HERREN; til oss er dette landet gitt i eie.’»
Du menneskesønn, dine brødre, slektninger og hele Israels hus er dem som bor i Jerusalem og har sagt: 'Hold dere langt borte fra Herren; dette landet er gitt til oss som eiendom.'
Menneskesønn, dine brødre, dine brødre, dine slektninger og hele Israels hus er de som innbyggerne i Jerusalem har sagt om: 'Hold dere unna Herren, dette landet ble gitt til oss som arv.'
«Menneskesønn, dine brødre, ja, dine brødre, dine slektninger og hele Israels hus, er de som innbyggerne i Jerusalem har sagt: ‘Kom dere langt bort fra Herren; til oss er dette landet gitt som eiendom.’»
«Sønn av menneske, dine brødre – faktisk dine egne slektninger og hele Israels hus – er de som Jerusalems innbyggere har sagt til: 'Hold dere borte fra Herren, for denne jorden har vi fått i besittelse.'
«Menneskesønn, dine brødre, ja, dine brødre, dine slektninger og hele Israels hus, er de som innbyggerne i Jerusalem har sagt: ‘Kom dere langt bort fra Herren; til oss er dette landet gitt som eiendom.’»
Menneskesønn, dine brødre, dine brødre og hele Israels hus har sagt til dem: Trekk dere bort fra Herren, for landet er gitt til oss som eiendom.
'Son of man, your brothers, your brothers—those close to you by kinship, and the entire house of Israel—are the ones to whom the inhabitants of Jerusalem have said, "Keep away from the Lord; this land has been given to us as a possession."
Menneskesønn, dine brødre, dine brødre, dine slektninger, og hele Israels hus, de om hvem Jerusalems innbyggere sier: 'Hold dere borte fra Herren, til oss er landet gitt for eiendom.'
Du Menneskesøn! dine Brødre, dine Brødre, dine næste Slægtninger, og alt Israels Huus, (ja) det altsammen, ere de, til hvilke de, som boe i Jerusalem, sagde: Farer langt bort fra Herren! os er dette Land givet til Eiendom.
Son of man, thy brethren, even thy brethren, the men of thy kindred, and all the house of Israel wholly, are they unto whom the inhabitants of Jerusalem have said, Get you far from the LORD: unto us is this land given in possession.
Menneskesønn, dine brødre, ja, dine brødre, dine slektninger, og hele Israels hus, er de som Jerusalems innbyggere har sagt til: «Bort fra Herren, dette landet er gitt til oss som eiendom.»
Son of man, your brethren, even your brethren, the men of your kindred, and all the house of Israel entirely, are they to whom the inhabitants of Jerusalem have said, Get far away from the LORD: to us is this land given in possession.
Son of man, thy brethren, even thy brethren, the men of thy kindred, and all the house of Israel wholly, are they unto whom the inhabitants of Jerusalem have said, Get you far from the LORD: unto us is this land given in possession.
Menneskesønn, dine brødre, ja dine brødre, dine slektninger, og hele Israels hus, alle sammen, er de til hvem Jerusalems innbyggere har sagt: Hold dere langt unna Herren; til oss er dette landet gitt som eiendom.
Menneskesønn, dine brødre, ja, dine frender, hele Israels hus, de er de som innbyggerne i Jerusalem har sagt: 'Hold dere borte fra Herren; oss er dette land gitt som eiendom.'
Menneskesønn, dine landsmenn, dine slektninger, og alle Israels barn, alle sammen, er de som folket i Jerusalem har sagt til: Gå langt fra Herren; dette landet er gitt oss som arv:
Thou sonne of man: Thy brethren, thy kynsfolke, & ye whole house of Iuda, which dwell at Ierusalem, saye: They be gone farre from the LORDE, but the londe is geuen vs in possession.
Sonne of man, thy brethren, euen thy brethren, the men of thy kindred, & all the house of Israel, wholy are they vnto whome the inhabitants of Ierusalem haue said, Depart ye farre from the Lord: for the lande is giuen vs in possession.
Thou sonne of man, thy brethren euen thy brethren, the men of thy kinrede, and all the house of Israel, wholly are they vnto whom the inhabitauntes of Hierusalem haue sayde withdrawe ye farre from the Lorde, for the lande is geuen vs in possession.
Son of man, thy brethren, [even] thy brethren, the men of thy kindred, and all the house of Israel wholly, [are] they unto whom the inhabitants of Jerusalem have said, Get you far from the LORD: unto us is this land given in possession.
Son of man, your brothers, even your brothers, the men of your relatives, and all the house of Israel, all of them, [are they] to whom the inhabitants of Jerusalem have said, Get you far from Yahweh; to us is this land given for a possession.
Son of man, thy brethren, even thy brethren, the men of thy kindred, and all the house of Israel, all of them, `are they' unto whom the inhabitants of Jerusalem have said, Get you far from Jehovah; unto us is this land given for a possession.
Son of man, thy brethren, even thy brethren, the men of thy kindred, and all the house of Israel, all of them, [are they] unto whom the inhabitants of Jerusalem have said, Get you far from Jehovah; unto us is this land given for a possession.
Son of man, your countrymen, your relations, and all the children of Israel, all of them, are those to whom the people of Jerusalem have said, Go far from the Lord; this land is given to us for a heritage:
Son of man, your brothers, even your brothers, the men of your relatives, and all the house of Israel, all of them, [are they] to whom the inhabitants of Jerusalem have said, Go far away from Yahweh. This land has been given to us for a possession.
“Son of man, your brothers, your relatives, and the whole house of Israel, all of them are those to whom the inhabitants of Jerusalem have said,‘They have gone far away from the LORD; to us this land has been given as a possession.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Og Herrens ord kom til meg, og sa,
23Og Herrens ord kom til meg, og det lyder:
24Menneskesønn, de som bor i disse ødelagte områdene på Israels jord, sier: Abraham var alene, og han tok landet i eie. Men vi er mange, så landet er gitt oss som arv.
25Derfor si til dem: Så sier Herren Jehova: Dere spiser kjøtt med blodet, og løfter øynene mot deres avguder, og utøser blod. Skal dere da eie landet?
26Dere stoler på deres sverd, begår avskyeligheter og vanærer hverandres hustruer. Skal dere da eie landet?
16landet er vår arv. Derfor, si: Så sier Herren Gud: Fordi jeg har drevet dem langt bort blant folkene, og fordi jeg har spredt dem blant landene, skal jeg også være en liten helligdom for dem i de landene hvor de har gått hen.
17Derfor, si: Så sier Herren Gud: Jeg vil samle dere fra folkene og hente dere fra landene hvor dere er spredt, og jeg vil gi dere Israels land.
18Og når de kommer dit, skal de fjerne alle dets avskyelige gjenstander og alle dets avskyeligheter.
12Jeg vil la folk gå over dere, mitt folk Israel. De skal ta dere i eie, og dere skal ikke mer frarøve dem deres barn.
13Så sier Herren Gud: Fordi folk sier om deg: Du er en fortærer av mennesker og berøver dine nasjoner deres barn,
30Og du, menneskesønn, ditt folk taler om deg ved murene og i døråpningene og sier til hverandre, bror til bror: Kom og hør hvilket ord som kommer fra Herren.
1Du, menneskesønn, tal profetisk til Israels fjell og si: Hør Herrens ord.
2Så sier Herren Gud: Fordi fienden har sagt om dere: Aha, de gamle høydene er blitt vårt eie,
3skal du profetere og si: Så sier Herren Gud: Fordi dere er blitt ødelagt og slukt fra alle kanter, blitt eiendom for resten av folkene, og snakket om med forakt,
10Fordi du sa: De to nasjonene og de to landene er våre, vi skal ta dem i eie, enda Herren har vært der;
17Og Herrens ord kom til meg og sa:
14Så sier Herren om alle mine onde naboer, som angriper arven jeg lot mitt folk, Israel, arve: 'Se, jeg ryker dem bort fra deres jord, og Judas hus skal jeg rive ut fra deres midte.
9Menneskesønn, har ikke Israels hus, det opprørske folk, sagt til deg: Hva er det du gjør?
10Si til dem: Så sier Herren Gud: Denne byrden handler om fyrsten i Jerusalem og hele Israels hus som er der.
5Derfor sier Herren Gud: I min brennende nidkjærhet har jeg talt mot resten av folkene, og mot hele Edom, fordi de med hjerteglede og sjelens forakt tok mitt land som sitt eie for å gjøre det til et bytte.
11Den dagen du sto imot ham, dagen da fremmede førte hans makt bort i fangenskap, og utlendinger gikk gjennom hans porter og kastet lodd om Jerusalem, var du som en av dem.
11Slik skal Israels hus ikke mer vandre bort fra meg, eller gjøre seg urene med alle sine overtredelser. De skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud, sier Herren Gud.
12Og Herrens ord kom til meg, og sa:
11Så sa han til meg: 'Menneskesønn, disse benene er hele Israels hus. Se, de sier: Vår ben er tørre, vårt håp er gått tapt, vi er avskåret fra alt.
2Menneskesønn, vend ansiktet mot Jerusalem og profetér mot de hellige stedene, profetér mot Israels land.
25Så sier Herren Gud: Når jeg samler Israels hus fra folkene hvor de har vært spredt, skal jeg hellige meg i dem foran nasjonenes øyne, og de skal bo i sitt eget land, som jeg ga til min tjener Jakob.
15Herrens ord kom til meg:
15Og jeg vil kaste dere bort fra mitt ansikt, slik jeg kastet bort alle deres brødre, hele Efraims ætt.
11Dette er ikke for dere som en gryte, og dere er ikke kjøtt i dens midte, men på Israels grense vil jeg dømme dere.
18I de dager skal Judas hus gå til Israels hus, og de skal komme sammen fra landet i sør til det landet jeg gav deres fedre i arv.
27Derfor skal du tale til Israels hus, menneskesønn, og si til dem: Så sier Herren Gud: Enda inntil nå har deres fedre krenket meg ved å være troløse mot meg.
16Og Herrens ord kom til meg, og sa:
17Menneskesønn, når Israels hus bodde i sitt eget land, gjorde de det urent ved sin levende måte og sine handlinger. Deres vei var for meg som urenheten hos en kvinne i menstruasjon.
3De sier: Det er ikke tiden for å bygge hus; gryten er her, og vi er kjøttet.
4Profeter derfor mot dem, profeter, menneskesønn.'
5for å gripe Israels hus i hjertet, fordi de alle har vendt seg bort fra meg ved sine avguder.
8Og jeg har gjort landet til en ødemark, fordi de har gjort overtredelser, sier Herren Gud!
3Derfor, menneskesønn, pakk dine eiendeler som om du skulle dra i eksil, og dra bort i fullt dagslys foran deres øyne; kanskje de vil forstå, for de er et opprørsk folk.
1Og det kom et ord fra Herren til meg, og Han sa:
2‘Menneskesønn, la Jerusalem få vite sine vederstyggeligheter, og du skal si:
11Se hvordan de nå vil gjengjelde oss ved å komme for å drive oss ut av din eiendom, som du har gitt oss å eie.
17Samle dine varer fra landet, du som bor i festningen.
4Og Han sa til meg: 'Menneskesønn, gå, gå inn til Israels hus, og tal Mine ord til dem.
13Din kraft og dine skatter gir jeg til bytte, ikke for penger, men på grunn av alle dine synder, i alle dine grenser.
12Og Herren har drevet menneskene langt bort, og det er stor forlatelse midt i landet.
11For Israels hus og Judas hus har handlet troløst mot meg, sier Herren.
4Du har forlatt, også ved deg selv, den arven jeg ga deg, og jeg har latt deg tjene dine fiender i et land du ikke kjenner, for dere har tent en ild i min vrede, som skal brenne for alltid.
15Denne gleden over Israels hus arv, som ble til øde, skal jeg gjøre mot deg: Du skal bli en ødemark, Seirs fjell og hele Edom, alt sammen, og de skal vite at jeg er Herren!
11For slik lindebåndet kleber seg til mannens hofter, slik har jeg fått hele Israels hus og hele Judas hus til å klebe seg til meg, sier Herren, for å være mitt folk, et navn, en lovprisning og en pryd, men de har ikke lyttet.
4På den dagen skal man spotte dere med en sang og si: Vi er fullstendig ødelagt! Mitt folks eiendom har han delt, hvordan har han snudd seg mot meg! Våre marker blir utdelt til frafalne.