Esekiel 37:7

Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

Jeg profeterte som jeg hadde fått beskjed om, og mens jeg profeterte, hørtes det en lyd, og det var en rasling, og benene kom sammen, ben til ben.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Kong 19:11-13 : 11 Herren sa: 'Gå ut og stå på fjellet for Herrens ansikt.' Da Herren gikk forbi, kom en stor og kraftig storm som rev fjellene og knuste klippene, men Herren var ikke i stormen. Etter stormen kom et jordskjelv, men Herren var ikke i jordskjelvet. 12 Etter jordskjelvet kom en ild, men Herren var ikke i ilden. Etter ilden hørtes en stille, svak stemme. 13 Da Elia hørte den, dekket han ansiktet med kappen, gikk ut og stilte seg ved inngangen til hulen. Og en stemme sa til ham: 'Hva gjør du her, Elia?'
  • Apg 4:19 : 19 Men Peter og Johannes svarte dem: 'Døm selv om det er rett for Gud å lytte til dere mer enn til Gud.
  • Apg 5:20-29 : 20 "Gå ut og still dere i templet og forkynn for folket alle disse livets ord." 21 Etter å ha hørt dette, gikk de inn i templet ved daggry og underviste. Så kom overpresten og de med ham. De kalte sammen rådet og hele eldsterådet for Israels barn og sendte til fengselet for å hente dem. 22 Men da offiserene kom, fant de dem ikke i fengselet. De vendte tilbake og meldte dette, 23 "Vi fant fengselet låst og godt bevoktet, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne." 24 Da offiseren for templet og overprestene hørte dette, ble de i villrede om hva dette skulle bety. 25 En kom da og fortalte dem: "Se, de mennene som dere satte i fengselet, står i templet og underviser folket." 26 Da gikk offiseren med sine menn bort og førte dem uten vold, for de fryktet folket, at de kunne bli steinet. 27 De førte dem inn og stilte dem for rådet, og overpresten spurte dem, 28 "Beordret vi dere strengt om ikke å undervise i dette navnet? Og se, dere har fylt Jerusalem med deres lære og vil føre denne mannens blod over oss." 29 Peter og apostlene svarte: "En må lyde Gud mer enn mennesker.
  • Apg 16:26-29 : 26 Plutselig kom det et stort jordskjelv, så fengselets grunnvoller ristet. Straks ble alle dørene åpnet, og alles lenker ble løst. 27 Fangevokteren våknet, og da han så fengselsdørene åpne, trakk han sitt sverd for å ta sitt eget liv, da han trodde fangene hadde rømt. 28 Men Paulus ropte høyt: "Gjør ikke deg selv noe vondt, for vi er alle her!" 29 Han bad om lys, sprang inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas.
  • Jer 13:5-7 : 5 Og jeg gikk og gjemte det ved Eufrat, slik Herren hadde befalt meg. 6 Og det skjedde etter mange dager at Herren sa til meg: 'Reis deg, gå til Eufrat, og hent derfra lindebåndet som jeg befalte deg å gjemme der.' 7 Og jeg gikk til Eufrat, gravde opp, og tok lindebåndet fra stedet hvor jeg hadde gjemt det; og se, lindebåndet var ødelagt, det var ubrukelig.
  • Jer 26:8 : 8 Og da Jeremia hadde sagt alt Herren hadde befalt ham å si til folket, grep prestene, profetene og hele folket ham og sa: Du skal dø!
  • Apg 2:2 : 2 Plutselig kom det en lyd fra himmelen som lyden av en kraftig vind, og den fylte hele huset der de satt.
  • Apg 2:37 : 37 Da de hørte dette, ble de stukket i hjertet og sa til Peter og de andre apostlene: 'Hva skal vi gjøre, menn, brødre?'

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    8Jeg så, og se, det kom sener på dem, kjøtt vokste frem, og hud dekket dem, men det var ingen ånd i dem.

    9Da sa han til meg: 'Profeter til ånden, profeter, menneskesønn, og si til ånden: Så sier Herren Gud: Kom, ånd, fra de fire vindene, og blås på disse drepte, så de kan bli levende.'

    10Jeg profeterte som han befalte meg, og ånden kom i dem, de ble levende og sto opp på føttene, en meget stor hær.

    11Så sa han til meg: 'Menneskesønn, disse benene er hele Israels hus. Se, de sier: Vår ben er tørre, vårt håp er gått tapt, vi er avskåret fra alt.

    12Profeter derfor, og si til dem: Så sier Herren Gud: Se, jeg åpner gravene deres og lar dere stige opp fra gravene, mitt folk, og bringer dere til Israels land.

    13Dere skal kjenne at jeg er Herren når jeg åpner gravene deres og lar dere stige opp fra gravene, mitt folk.

    14Jeg vil gi dere min Ånd, og dere skal bli levende. Jeg skal la dere få ro i deres land, og dere skal kjenne at jeg, Herren, har talt og gjort det, sier Herren.'

    15Herrens ord kom til meg:

  • 85%

    1Herrens hånd var over meg, og han førte meg ut i Herrens Ånd og satte meg midt i dalen, og den var full av ben.

    2Han lot meg gå rundt blant dem, og se, det var svært mange ben i dalen, og de var veldig tørre.

    3Han sa til meg: 'Menneskesønn, kan disse benene bli levende?' Jeg svarte: 'Å, Herre Gud, du vet det.'

    4Da sa han til meg: 'Profetér over disse benene og si til dem: Dere tørre ben, hør Herrens ord.

    5Så sier Herren Gud til disse benene: Se, jeg vil bringe ånd i dere, og dere skal bli levende.

    6Jeg vil legge sener på dere, la kjøtt vokse på dere og dekke dere med hud. Og jeg vil gi dere ånd, så dere blir levende. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.'

  • 1På den tiden, sier Herren, skal de ta ut benene av Judas konger, benene av fyrstene, benene av prestene, benene av profetene og benene av innbyggerne i Jerusalem fra gravene.

  • 8Herrens ord kom til meg, og sa:

  • 71%

    1Det er som et syn av Herrens herlighet, og jeg ser det, faller ned på ansiktet, og jeg hører en stemme som taler, og den sier til meg: 'Menneskesønn, stå opp, så kan jeg tale med deg.'

    2Da kom en ånd inn i meg da han talte til meg, og det gjorde at jeg sto på føttene, og jeg hørte ham som talte til meg.

  • 70%

    13Og det skjedde under min profeti, at Pelatja, sønn av Benaja, døde, og jeg falt ned på mitt ansikt og ropte med høy røst og sa: 'Å, Herre Gud, vil du virkelig gjøre ende på den rest av Israel?'

    14Og Herrens ord kom til meg, og sa,

  • 1Herrens ord kom til meg, og sa:

  • 4Profeter derfor mot dem, profeter, menneskesønn.'

  • 1Og Herrens ord kom til meg, og sa:

  • 1Og Herrens ord kom til meg, og sa:

  • 16Og det skjedde etter syv dager,

  • 1Og Herrens ord kom til meg, og sa:

  • 7Som når man pløyer og skjærer opp jorden, er våre bein spredt ved Sauls ord.

  • 1Og Herrens ord kom til meg, og det lød:

  • 4Legg stykkene oppi, hvert godt stykke, Lår og skulder, de beste benene for å fylle den.

  • 1Og Herrens ord kom til meg, og sa:

  • 1Og det kom et ord fra Herren til meg og sa,

  • 14Frykt traff meg, og skjelving, og gjorde at alle mine ben skjelvet.

  • 1Og Herrens ord kom til meg og sa:

  • 1Og Herrens ord kom til meg, og sa:

  • 1Du, menneskesønn, tal profetisk til Israels fjell og si: Hør Herrens ord.

  • 17Og Herrens ord kom til meg og sa:

  • 26Og Herrens ord kom til meg og sa:

  • 1Og Herrens ord kom til meg og sa:

  • 5Jeg vil legge Israels barns lik foran deres avguder, og spre deres knokler rundt deres altere.

  • 1Og Herrens ord kom til meg og sa:

  • 21Mens de var i ferd med å begrave en mann, så de en tropp, og kastet mannen i Elishas grav. Da mannen kom i berøring med Elishas ben, ble han levende og reiste seg opp på føttene.

  • 19Og i min iver, i min brennende vrede, har jeg talt: På den dagen skal det være et stort jordskjelv i Israels land.

  • 16Og Herrens ord kom til meg, og sa:

  • 1Og det kom et ord fra Herren til meg, som sa: 'Og du, menneskesønn, slik sa Herren Gud til Israels land:

  • 11og gå, gå til de bortførte, til ditt folks barn, og tal til dem og si: Så sier Herren Jehova, enten de hører eller gir seg over.'

  • 2Og Herrens ord kom til meg, og sa:

  • 17Og Herrens ord kom til meg og sa:

  • 8Om morgenen kom Herrens ord til meg:

  • 21Og Herrens ord kom til meg og sa:

  • 16Jeg har hørt, og magen rister, Ved lyden skjelver leppene mine, råte kommer inn i knoklene mine, Og på plassen min skjelver jeg, Så jeg kan ha ro på nødens dag, Ved folkets komme opp, han overvinner det.